Goturen: Søkeresultat for vesterålen

Viser innlegg sorter etter datoen for søket vesterålen. Sorter etter relevans Vis alle innlegg

tirsdag 15. juli 2025

Husfjellet

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista,

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord,

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager,

helt til midnattsola går ned...

Dag 3: Husfjellet

Godama har hatt Senja øverst på ønskelista lenge, og i år er det hun som har tatt seg av hele researchen, og fått en" bucketlist" over hva man må gjøre på Senja. Husfjellet står som en klar favoritt hos de lokale kjentfolka, og derfor går vi hit i dag.

Vi begynner også å forstå at vi er mer enn heldige med været denne sommeren, som slett ikke er en selvfølge her oppe. For noen år siden opplevde vi mye havtåke i Vesterålen, og den opplever vi her også, men bare nattestid. Så når vi la oss i går var det svalt med havtåke over campen, mens når vi våknet varmet sola opp govogna og hele campen. I dag koser vi oss lenge med frokosten før vi kjører en liten time til Skaland i Bergsfjorden. Hele veien er på nasjonal turistveg, og gir oss ikke fri fra omgivelsene. Vakkert!

På Skaland er det velorganisert parkering med hurtiglader til el-bil, men det er ikke så mange plasser. Lenger borte er det en overfylt campingplass, men vi er heldige og klarer å finne en parkeringsplass ved kulturhuset. Nærbutikken er på andre siden av gata, så her er det greit å ta med seg forfriskninger uansett ukedag eller tid på døgnet. Butikken er nemlig selvbetjent og derfor døgnåpen (!). Vi tar med oss noe godt, og så er det bare å sette i gang.

Turvegen fra parkeringsplassen er på en drøy kilometer med lite stigning, men så blir det bratt opp skogen. Her går vi gjennom tett løvskog før vi kommer ut i det fri og fortsetter på lyngkledd berg opp til høydepunktet i Sommardalen 327 moh.

Sommardalen: t.v. Husfjellet t.h. Litjebrusen

Nordfjorden og veggen til Finnkona t.v. Gokona i forgrunnen

Vi får en vid utsikt over Bergsfjorden og oppdager den fineste (og omtrent eneste) skjærgården på Senja. Utenfor er det åpent mot Norskehavet, men vi håper på fine stille dager til å få fuktet kajakkene, og det skal vise seg....

Bergsfjorden. Hamn midt i bildet

Inne i Sommardalen må vi gjennom et mer fuktig myrlendt område før vi begynner stigningen opp på ryggen av Husfjellet. Til å begynne med er bakken ganske bratt, men så kommer vi ut på eggen mellom Husfjellet og Litjebrusen, og tenker på å ta en liten omvei når vi skal tilbake.

Her oppe heller fjellet bratt ned til Ersfjorden / Steinfjorden, og veggen strekker seg opp til toppunktet hvor en pinakkel står ut fra veggen og skremmer livet av oss. Bakken er jevn og fin opp til skiltet, mens selve toppunktet er lenger nordøst på ryggen.

Vi våger oss ut eggen ut mot punktet og får et par luftige opplevelser hvor synet detter rett ned i veggen som stuper 300 meter loddrett ned i Stordalen. Men til min store overraskelse klarer jeg å sno meg ut til toppunktet uten større frykt. Blir nesten litt overmodig, men det er det kun jeg som tenker...

Nå returnerer vi til det litt flatere partiet ved skiltet, og glaner litt på pinakkelen som stor ut fra veggen. Gidama våger seg litt ut mot den for en aldri så liten fotoseanse, men hun kommer trygt tilbake for å nyte utemiddag. For i dag er det også godvær over all forventning og hele dagen vår blir tilbrakt ute.

Etter et godt måltid har vi fortsatt et fantastisk vær, så vi bestemmer oss får å gå eggen ned og opp til Litjebrusen. Det blir en fin retur med nye motiver og en herlig forlengelse av dagen.

Ned fra Litjebrusen er det igjen ganske bratt og en ny dal åpenbarer seg ned i de stupbratte sidene på østsiden. Her kan vi se helt ned til Ersvika 500 nede i bratta.

Det er litt uenighet om denne turen er krevende eller middels krevende. Dette fordi stien opp er jevn med kun korte bratte partier. Tur - retur er stien 8 km lang og med en stigning på over 600 meter kan den derfor være krevende for mange. Men vakkert og verdt det, uansett hva den krever..

Middels/Krevende

Tid: ca. 4 t t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: ca. 627 m

Terreng: Turveg, skogsti, berg, ur, myrlendt, bratte partier, utsikt

Ut.no

søndag 4. august 2024

Storsanden

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen"

I år utforsker vi området Salten, fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Rødøy

Vi er egentlig på vei hjem etter 3 nydelige uker i Salten, men Godama fikk nyss i denne lille øya på Helgelandskysten, så vi tar en god omvei med rekkeviddeangst for å oppfylle ønsket.

Del 18: Storsanden

Det er siste dag før vi skal transporteres hjem til hverdagen, og vi våkner til et nydelig sommervær på den eksotiske lille Rødøya på Helgelandskysten. Været er helt sommer og vi vet det er en strand rett der borte som man må gå eller padle til. Stien tar omtrent en halvtime, som blir en passelig avslutning på sommerturen.

Vi går inn samme stien som til Rødøyløva, men tar til venstre før ura og går opp gjennom skogen til høyeste punkt 60 moh. Opp til brekket er det fine sherpatrapper på de bratteste partiene og videre ned på andre siden er stien utstyrt med svaberg, tørre fine stier helt ned til den fine stranda i Hestviken.

Hestvika

Vi fortsetter videre på noen berg til neste vik og kommer til ei lita strand med et teppe av sneglehus... Her blir det bråstopp for fotografen før vi kan ta oss videre...

Over berget kommer vi til neste vik som er den største vika av de 4 strender som omfatter Storsanden. Her er det utstyrt med drikkevann, dusj, volleyballbane, solsenger og fine teltplasser.

Storsanden med Rødøyløva bak

Utedusjen

Men her er det også en del folk, så vi søker etter roen på neste strand. Da går vi over berget og kommer til en mye smalere vik og en liten strand, akkurat passende for to nygifte, som så absolutt vil vise huden til hverandre.

Her ligger de to nygifte og nyter den siste sommerdagen, med minner fra 3 uker med nordnorske eventyr, og drømmer om at returen til nord blir allerede neste år.....

Enkel

Tid: 1 t t/r

Distanse: ca. 4 km t/r

Høydeforskjell: 60 m (100 totalt)

Terreng: Skogsti, sherpatrapper, berg, strand, tørt

Ut.no

Les mer fra

Nordlendingen 24

Solnedgang ved Røssøya

Prestkona 646 moh

Fløyelspadling ved Røssøya

Bøsanden etter solnedgang

Bratta i Brennvika

Tretindan og Småtindan

Hamarøyskaftet og Landstrykerstien

Stortuva

Nesstraumen

Steinslandsosen naturreservat

Rødøyløva

Storsanden

lørdag 3. august 2024

Rødøyløva

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen"

Camp Rødøy

Vi er egentlig på vei hjem etter 3 nydelige uker i Salten, men Godama fikk nyss i denne lille øya på Helgelandskysten, så vi tar en god omvei med rekkeviddeangst for å oppfylle ønsket. Vi finner oppstillingsplass ved Kobbvågen, rett ved Klokkergården.

Del 17: Rødøyløva

Hovedmålet på Rødøya er denne fjellklippen, som har brukket av og ligger der med et spektakulært stup 433 meter rett ned i fjæra. Fjellet har vært et landemerke i alle tider, der stupet er selve hodet. Resten av løva kan man se fra sjøen i spesielle vinkler. Godama har snakket om denne toppen siden vi forlot Valnesfjord tidligere på ferden, og nå er vi endelig her. Stien ligger rett ved basecamp, så det er bare å fylle skoene med føtter og sette i gang.

Det er ca 300 meter inn i skogen før vi kommer til ura, der vi får god hjelp av trappene og kan trippe oppover. Sånt gjør hvertfall Godama som har trippet over 30 trinn flere ganger om dagen i sin oppvekst. Jeg derimot går rolig fremover, for ikke å gi de andre turistene dårlig selvfølelse.

Det går ganske raskt opp trappene og vi kjenner ikke noe spesielt til den tynne luften 200 meter over havet, men så vet vi heller ikke hva vi har i vente opp på berget. Allerede opp trappa er det god utsikt over Klokkergården, der vi skal ta få en velfortjent middag i kveld.

Utsikt mot Kobbevågen og Klokkergården

Rødøyløva

Lenger oppe får vi utsikt over skjærgården utenfor Rødøya. Den ser fristende ut til padletur en annen gang...

Nå kommer vi snart på en høyde der vi ser et stikryss, og oppover ser vi bare bratt berg og stup.

Fra stikryss er det igjen sherpatrapper på de bratteste partiene mot fjellet. I dag er det lørdag og fint vær, så en del turister går i kø oppover. Flere steder kan må gå ut på kanten og la suget dra i selvtilliten, men vi holder stand hele veien til topps.

Det er en nytelse å gå topptur denne dagen. Omgivelsene kan nesten bare oppleves, og fotoapparatet klikker i ett på vei opp sherpatrappene. Men til slutt må det ta slutt, og vi må klare oss selv på brattberget de siste 200 metrene. Vi berger det i land og kommer til mål..

Det ser halsbrekkende ut fra sidelinja

400 meter til bunns

Helgelandskysten er vakker i alle retninger

Siste trappene før svaberget

Det er ca 200 meter til toppunktet på bratt svaberg

Vi bruker til sammen en time opp til toppunktet, og da har vi fotografert en del på vei opp, slik at vi stadig finner hvilepulsen. Toppunkter er spektakulært. Det er en utstikker på toppen av et loddrett stup ned til fjæra. Det føles faktisk greit å gå ut på den, men skummelt å se på de som tør det. Her oppe blir vi en time og nyter omgivelsene.

Videre har vi siktet oss inn på en rundtur. Vi skal nå gå ned fra løvens hode, og over ryggen mot en dagsturhytte som kalles "Løvehytta". Hvor de har fått navnet fra, kan du google selv. Det er en enkel tur over ryggen, og litt bratt ned i skogen mot hytta. Den ligger der fint på kanten av et stup, med panoramautsikt østover.

Med løva i ryggen

På ryggen av løva

Løvehytta med ryggen til dama

Fra hytta går det delvis bratt ned til Høyvågvegen. Vegen er ikke det mest spennende med turen, men en lett vandring ned til den koselige bilfergekaia, der det er selvbetjent butikk, og åpen isbar / bare bar.

Høyvågvegen

Fra fergekaia går vi gjennom hele lokalsamfunnet bort til Klokkergården igjen, og får med oss mye mer enn vi så fra bilen. Kvelden avsluttes perfekt med god mat på klokkergården, og en nydelig natts søvn på denne eksotiske lille øya.