Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 24. juli 2006

Dalsnuten

Jeg har flyttet til Sandnes og har bosatt meg i en blokk, med utsikt direkte mot den mest populære toppen i området, og måtte opp dit.

Dalsnuten sett fra blokka mi
For å komme til Dalsnuten, må man kjøre langs østsiden av Gandsfjorden inn til Stronda, der det er skiltet til Gramstad, utgangspunktet for turen. God parkeringsplass.

Turen starter ved turisthytta (ny hytte i 2010) og går en godt opparbeidet sti gjennom skogen og rundt Gramstadtjørna. Herfra er det bratt, steinete, men fullt ut fremkommelig, med en s,le utfordring for de små. Turen er genial, da man store deler av turen ser toppen, -noe som er motiverende for de små. Voksne klarer stigningen på en halvtime, mens de små nok trnger timen for å komme seg opp bratthenget.

Sandnes, sett fra Dalsnuten
På toppen er det områdets beste utsikt: Man ser langt ned til Jæren, hele Sola, Randaberg, Stavanger og Sandnes, og kan skimte Nordfylket i ..... nord. Dessuten ser mn de mektige fjellene i Ryfylke og like ned til Agder. Om man skal ta kun èn tur i Stavangerdistriktet, er dette turen.

Varden på Dalsnuten

Dale / Dalevatn, fra oppstigningen til Dalsnuten

søndag 7. mai 2006

Piknik ved Litlavatnet

Våren i Rogaland er ofte mild og sommerlig. på slike dager er en utflukt i skogen like bra som på høsten, med lite insekter og passelige temperaurer til å gå i.
Piknik ved demningen

Denne dagen var en slik dag. Så sammen med familien Kristoffersen, gikk vi den korte turen til Litlavatnet i Skudemarka, og slo os ned ved demningen der.



Turer i Skudemarka er lette, men med variert natur, med innslag av berg, myr, skog, vatn og bekker på korte avstander.

onsdag 12. april 2006

Påsketurer i Alta

Påsken er aldri bedre, enn i Alta. Lyset og solen stikker frem, og snøen ligger stabilt, med opptråkkede løyper i det lune, frodige, lavtliggende dalterrenget, som omkranser byen. Denne påsken var vi på to korte familieturer i Altas omegn. Sarves er et viddeområde, en halvtimes kjøretur fra sentrum, der vi gikk bare 200 m fra veien, før Guds frie natur opplevdes fritt. Her slo vi oss ned på en liten bakketopp, og sånn gikk dagen, bedre beskrevet i Østlibloggen

Sarves
Den andre familieturen gikk i det frodige dalføret i Kaiskuru, som ligger i Alta. Man trenger ikke dra langt for å oppleve naturen her oppe. Dette var et opptråkket skispor som var like godt til bens som skis, og de gamle foretrakk bena, mens de fleste foretrakk ski, og de minste kjelke. Vi gikk 1 km innoer i skogen, og fant en fin rasteplass, med akebakke, bålplass. Sola skinte slik den skal gjøre i påsken, og barna koste seg i snøen. Mer kan du også her lese i Østlibloggen. 

Kaiskuru