Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Heggelifjellet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Heggelifjellet. Vis alle innlegg

lørdag 4. mai 2024

Heggelifjellet



Det er 12 år siden Goturen & sønner var på Heggelifjellet. Nå er det på tide å se om fjellet står seg gjennom digitaliseringen, eller om fotofiltrene forpurrer hele beskrivelsen. Jeg husker hvertfall en vakker vindfull tur med pappafølelse og beskyttende handlinger i frykt for minkende naturentusiasme.

Goturen er p.d.d. to voksne på lørdagstur, sånn bare for opplevelsen, og har i grunnen ikke mer enn formiddagen til rådighet. Derfor blir det lettsekk og kaffetår, med slank sjokoladeplate; med og uten melk. Forventningene er derimot godt i hold.



Vi vandrer fra en liten parkeringsplass ved Sætra i Heskjedalen og opp en fin kjerrevei gjennom sauebeiter, som leder oss inn i blandet skog med nydelig innslag av furu, som alltid får meg i godt humør 


Stemmevatnet


Der kjerreveien slutter, fortsetter skogsstien oppover fra Stemmevatnet og på noen fine bergflater inn over Heggelivatnet.




Nå kommer vi et lite dalsøkk og ser Varafjellet foran oss, omtrent på samme høyde som vi skal. Som sist er det lett å tro at det er toppunktet som ligger foran oss, men Heggelifjellet ligger til venstre, og dit leder stien oss i dag også. 

Varafjell th.

Toppunktet ligger 252 moh. markant på en stor hval av en stein. Godama klatret villig opp på den og poserer vakker under blå himmel. 



Den slanke sjokoladen blir spist, både med og uten melk, og selv om kaffen er lunken, returnerer vi tilbake, fornøyd med enda en gotur denne fine maidagen.

Middels
Tid: 2 t t/r
Distanse: ca. 6 km t/r
Høydeforskjell 225 m (totalt 440 m)
Terreng: Kjerrevei, skogssti, berg, kupert, bratte partier, tørt


søndag 13. mai 2012

Heggelifjellet

Heggelifjellet (252 moh)
Et av de mange ukjente områdene for goturlaget er marka mellom Førlandsfjorden og Skjoldastraumen i Tysvær. I dag tok vi første turmål i området. De oppmøtte var Jackson 2 og Østli & søn. Fredrik hadde funnet turmålet i "Gå tur i Tysvær" og var klar for søndagstur, tross meldinger om forverring av været. Kanskje var det en geocache som lokket...?

Fra Aksdal kjører man E39 og tar av mot øst på fv780. Deretter tar man av på fv778, og følger denne til Sætra, og stistart. (Se kart nederst). Det var nye veier for meg, og landsbygda her har jeg aldri sett, eller tenkt særlig på. Vakkert var det også...





Fra parkeringen er det en fin traktorvei i en bakke opp til Stemmevatnet, et idyllisk lite vatn rett der oppe. På veien passerte vi grønne beiter, og en hest, som opptok oppmerksomheten til unge Henry, mens Joachim var mer opptatt over hvor hesteskoen trykket.


Oppe ved vatnet fikk vi se en velegnet rasteplass for enda kortere utflukter, mens vårt mål lå 130 meter høyere...

Stemmevatnet


Fra Stemmevatnet slynger løypa seg, med en nesten umerkbar stigning, men høydemeter ble det likevel. Vi var overveldet over den enkle stigningen, men spesielt av den fine furuskogen opp liene her. Det gjorde godt for nordnorske hjerter å gå mellom annet enn gran...

Snart var vi 100 høydemeter over Stemmevatet, uten å ha merket det i beina. Nå kom vi til et lite dalsøkk, før den virkelige stigninga skulle begynne. Foran oss så vi Varafjell, som vi tok for å være Heggelifjellet, helt til vi nesten var oppe, og snudde brått i en annen retning. Varafjellet er jo på stakkarslige 250 moh, mens Heggelifjellet ruver stolt på 252 moh (!) I det siste skaret kjente vi tydelig nordvesten jobbe mot oss, og det forverret seg da vi endelig nådde toppunktet.



Varefjellet (250 moh)

Det blåste så godt at gogutten måtte finne ly, og Jackson 2 måtte finne skatten. Jeg fant motiv, og så bar det fort ned igjen til mildere strøk, pølser på termos, varm sjokolade og noen regndråper, før vi fant ut at det like godt kunne være godt hjemme...

Jackson utnevnte denne turen til dn vakreste turen på Haugalandet, med stjerner i margen for fine stier, pent landskap og barnevennlig område. Det sier jo litt...


(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 2 t tur/retur 
Distanse: ca.8 km tur/retur
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: god merket traktorvei og sti, noe bratt mot toppen
Cacher i området: 1