Sålefjellsmarsjen

Hver palmesøndag arrangeres Sålefjellsmarsjen av Kopervik idrettslag. Sånn sett er jeg sent ute. Marsjen har utgangspunkt i Åsebøen stadion, men naturen kommer ikke før Liarlund, og det er her jeg akter å prøve ut ruta. Stien er merket med små gule piler hele veien, så den er lett å følge. Jeg gjorde samme runden i en svært våt periode i 2012. Men på 4 år og en vår med nydelig vær, er stiene rimelig tørre, og jeg tar ruta en fin ettermiddag.

Det er gode parkeringsmuligheter ved Liarlund, og stiene er uforskammet gode helt opp til Olavsvang, så i dag har jeg bestemt meg for å sykle opp den første delen. I tillegg bryner jeg meg på terrengsykling over Svartamyr, som er helt greit, omtrent. Men så blir stiene mer steinete og grove et stykke, og jeg bener videre.

Svartamyr

Myrulla farger myrene hvite for tiden og pryder den gyldne bakken med sitt myke teppe. Nok til å sette vårstemning. Det er en nydelig kveld, med en lett kald bris, slik at jeg ikke damper for mye. Etter bare 2,5 km er jeg ved Melstokkevatn, hvor kveldslyset skinner bløtt og danner blåfarge i vatnet.

Melstokkevatn

Jeg følger den gule pila til høyre og fortsetter frem til Oskreidvatnet, opp mot høyden , og med god utsikt over begge vatnene, som like godt kunne vært ett. Det har vært lite nedbør i vår, og vatnene ser ut til å tørke ut en del.

Tørketid i vatnene

Melstokkevatn

Neste stikryss er ved Bolleshaugane, hvor jeg igjen tar mot høyre og videre til Ørnareirstjødn, hvor sivgresset har pyntet det gamle skiltet og lager et kunstverk for fotografen.

Bolleshaugane

Ørnareirstjødn

Jeg fortsetter videre og ser snart toppen av fjellet. Det er en lang bakke opp til toppen, relativt sett, men så er det også en stund siden jeg var i Hordaland (!)

På Søre Sålefjell, med utsikt østover

På veien tilbake runder "marsjen" Melstokkevatn på østsida. Nå som sola står lavt, blir motlyset bløtt over myrene. Det er som om konturene blir diffuse, malt i akvarell.

Langs nordsiden av vatnet der skogen er tett, leker lyset mellom trærne, mens jeg forsøker finne lure plasser å sette foten mellom røtter og stein i stien. Det er godt føre i dag.

Skyggene blir lange når jeg går inn mot Storesåtdalen og langs Svartamyr, så jeg er glad når jeg ser sykkelen, og bare kan trille ned til parkeringen, før sola går ned. Det er godt å gå på tørre stien en sval maikveld. Turen tar ikke mer enn 2,5 - 3 timer, men en rast på den fineste plassen man finner, er å anbefale, noe som fort kan bli en dagstur...

Middels
Tid: ca. 3 timer
Distanse: 11 km rundløype
Terreng: Gruset gangvei, merket sti, delvis myrlendt, bratt mot toppen

Sålefjellsvassen

Dersom etterslekten skal omtale tiden vi lever i nå, må det være" Regnalderen" De siste to gotur-årene har det regnet mye på Karmøy. I 2011-2012 har det verken vært varme eller sol nok til at vannet i marka fått rent av seg eller tørket opp. Derfor kan man se at vannstanden har økt i stiene, slik at det på utsatte steder blit mye vassing eller gjørming. Man har nå en gang vent seg til det, og investert i stadig bedre fottøy. For i marka skal man!

Nye stier ved Eidsbakkane

I dag gikk jeg solo fra Olavsvang for å teste ut Sålefjellsmarsjen, som arrangeres her hvert år. Jeg syklet fra Kopervik sentrum opp de fine lysløypene, til stien ble sti. Fra Eidsbakkane (Karmøyhallen) er startpunktet for stien endret en del, og traseen de første hundre meterene ugjenkjennelige.

Gjørmete i Storesåtdalen

Sålefjellsmarsjen er i stor grad den samme som Karmøymarsjen frem til Sålefjellet, men med en litt annen rute fra Melstokke. Friskt mot og stoppeklokke hadde jeg, da jeg nærmest sprang de godt beplankete stiene gjennom Storesåtdalen (..myra).

Stidele ved Melstokkevatn

Fra Melstokkevatn er det et stidele som skille Karmøymarsjen fra Sålefjellsmarsjen. Jeg tok av mot høyre og passerte snart stien inn til Balko-hytta. Deretter gjennom Oskreiddalen og inn til  der stien såvidt klarer å smyge seg mellom Oskreidvatn og Melstokkevatn.

Sålefjellsvassen

Kupert er det langs Melstokkevatnet, før man må ta nok et stivalg. Jeg tok av til høyre igjen, mot N.Sålefjell (119 moh). Denne delen av stien var den våteste i dag. Plankebroene var oversvømt med vann, og noen byks skulle til for å prøve å holde skoene tørre. Ikke vellykket. I dag var det ikke mulig å holde seg tørrskodd. Og vått var det hele veien rundt Ørnareirstjødn og stiene opp den lengste bakken til S.Sålefjell (132 moh).

Det ble en rask bestigning til toppen likevel, og en kaffe med tilbehør tok jeg meg tid til før jeg gikk ned fra toppen igjen, stadig mot høyre, mot gruveveien, og så til venstre mot Bodleshaugene, før jeg rundet Melstokkevatn, denne gang på østre side, og samme vei hjem igjen.

Den lengste bakken til Sålefjellet

Tid: ca. 2t rundtur

Distanse: ca. 10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, god merket sti, bratt mot toppen