Byløypa og Komsa

 Skiparadis Alta 

Byløypa og Komsa

Byløypa over Galgeberget

I år tilbringer Goturlaget vinterferien i Alta, mitt barndoms skiparadis. Fra mitt nye barndomshjem i Bossekop går "byløypa" et stenkast unna. I dag prøver vi ut løypene til mitt barndoms skiparadis Komsa og fortsetter i 5-ern hvor jeg gikk mye på ski, hoppet mye og kjørte mye utfor som barn. Været er ikke påske, men ganske normalt overskyet, slik jeg kan huske det 40 år tilbake. Dermed autentisk, altså.

Byløypa på Midtbakken

Byløypa ble laget for å få en sammenhengende tur og skiløype gjennom Altas langstrakte bebyggelse. Tar man med ytterkantene er det fra Eiby i Øvre Alta til Tverrelvdalen totalt 21 kilometer. Noen GPS sier 23. Løypa går gjennom lysløypene i Tverrelvdalen, Kaiskuru, Sandfallet, Komsa og Gakori. Noen strekk er på bilvei, mens det meste av løypa går gjennom friområder. 

Byløypa mot Prestegårdsmyra

Vi starter i Bossekop og BUL-løypene, men må snart på bilvei for å komme til Prestejordet. 

Det travleste partiet mot Midtbakken er å krysse E6 før man kommer til Alta kirke. Der er snøen skitten og veitrafikken litt overveldende. 

Ved E6

Men så kommer vi oss i fredeligere områder forbi kirka og gjennom Midtbakken. Vi tar ett minutts stillhet ved pappas grav (som vi må grave fram) før vi fortsetter oppover løypene gjennom Midtbakken og opp til Komsa. PS! Byløypa runder kirkegården, så du slipper å gå gjennom...

Her planlegger vi å gå "5-ern". Løypene i Komsa er trimløyper og går i sløyfer opp mot store Komsa. Det er ingen lange bakker men etpar små bratte kneiker. 

Komsafjellet 

Komsa ved Bukta. Utsikt mot Elvebakken

Vi går opp mot øverste punkt og får utsikt mot Bossekop og etter hvert Elvebakken. Det blir en kort stopp før vi fortsetter resten av "5-ern" og vi returnerer byløypa til Bossekop igjen.

Norgeskart

Middels

Tid: 2-3 timer

Distanse: 12 km t/r

Høydeforskjell: 90 m

Terreng: Slakt terreng, småkupert, skiløype

Mørketid i Alta

Jeg har tidligere sagt at mine favoritt-årstider er vinter, vår, sommer og  høst. Men jeg har glemt en favoritt til:  Mørketida legger seg fint til på topplista mi, og i dag opplever jeg den på en kort tur i de mørkeste dagene i Alta.

Mørketid er vakkertid i Alta. For der hvor eksil-vestlendingen må nøye seg med 5 timer sol og 19 timer bekmørkt, får jeg her flere magiske blåtimer, og timevis av solnedgang. For her fusjonerer snøen med månelyset og danner julestemning og magi på en gang. Litt for mørkt for de klarsynte, dog.

Det har åpnet seg nye turmuligheter rett utenfor det nye barndomshjemmet mitt. Fra å ha lekt hele barndommen på Midtbakken og Komsa, har jeg nå blitt stor og kan tumle på lengre turer i Gakori. Området har ikke vært ukjent for meg, men jeg sitter bare igjen med falske minner herfra, så det skal bli godt å få oppleve naturen på nytt.

Jeg starter på det lyseste av mørket, i 12 -tida. Fra mitt nye barndomshjem var det bare et lite stykke til byløypa, som går gjennom hele den langstrakte byen Alta.  Selv i mørketida er folk ute og går. Her går folk i alle aldre og spaserer på disse gode stiene. Når det er snø nok er det skiløyper her, men nå ligger snøen i et tynt lag, nok til å hjelpe det svake lyset til skinne opp terrenget.

Det er småkupert i Gakorimarka. Furuskogen kler de små bergene. De er ikke store, men vokser så sent her oppe i nord, at de kan være mye eldre enn de fleste juletrær. Jeg er i mitt favorittlandskap...

Det er en evig solnedgang over hele området. Sola som skjuler seg bak fjellene, er dårlig på gjemsel, for solskinnet lyser over åskammen, slik at jeg avslører hele opplegget og forstår at den nok gir opp en gang i februar. Men mørketida er vakker, og lyset er som et eventyr tatt ut fra Blåfjell eller noe.

Etter å ha subbet i tynn snø en liten stund, kommer jeg meg på hardtråkkede skogstier tilbake til lysløypa, og navigerer meg mot Gakorivann. Tydelig skilting gjør dette enkelt for meg, og en fin sti leder meg opp mot badevannet, som ligger litt høyere i terrenget. 

Når jeg nærmer meg møter jeg et turfølge som kan fortelle meg at de har latt bålet sitt brenne. På Vestlandet ville det ha vært uhørt, men her er tela trygg, og det meste er bunnfrosset, så det går sikkert greit. 

Jeg går opp til Gakorivann og får se et velopparbeidet badeanlegg, med slengtau, badebrygge og stupebrett. Frosten har dekket vannet med is og det er trygt å være litt Jesus, så jeg prøver meg med en dråpe tro.

Ved vannkanten ser jeg et lite bål brenne, og julestemninga kommer over meg. 

Jeg blir inspirert til å fortsette videre. Mørketida her opp er ikke så mørk, og jeg finner nærmeste toppen over Gakorivannet, der månen skinner som en julestjerne. Turen er komplett, og jeg fant det jeg søkte etter...

Enkel

Tid: fra 30 - 60 min t/r

Distanse: 2-4 km

Terreng: Lysløype, gruset sti, skogsti, berg, småkupert, bratte partier

Byløypa i Alta

Mens sommeren kommer til Lofoten har vi ankommet Alta, hvor sommeren akkurat har passert. Men min mor er glad i små vandreturer og bor midt i traseen "byløypa" som går gjennom den langstrakte byen. Om vinteren er den 23 km lange løypa preparert til skiløype, mens den er en fin gruset sti for syklende og gående om sommeren. Mamma tar oss med på en liten smakebit fra Midtbakken, hvor jeg er vokst opp og går ned til Alta gamle kirke. Denne stripa går utenom bilveier og mellom tettbebyggelsen. Selv om temperaturen er polar, er det grønt, fint og lunt gjennom løya nedover.

Enkel

Tid: 30 min

Distanse Midtbakken - Kirka: 2 km t/r

Terreng: Slakt terreng, gruset sti, bilvei