Til Valhest på trass

Trass elendig vær og vedvarende regnvær de siste ukene trasser vi motviljen og kom oss ut på tur for å sanke flere poeng til konkurransen vi har tatt del i. Det er 10 år siden Goturen gikk her sist, så minnet begynner å bli vagt om turen. Alt virker så mye kortere for lenge siden...

Turen til Valhest er med sine 8 km t/r en dagstur å regne. Men det regner i dag, så vi tenker vi heller skal forhaste oss i trass.

Vi parkerer ved Stakkestad i Førre. Fra gården går det en grusvei opp til første myra, noe jeg er glad for, fordi forrige gang jeg gikk herfra måtte jeg gjennom krøttersti som var full av møkk og gjørme. Trasig.

Oppe på myra er det svaberg, så vi kommer oss rimelig greit gjennom uten alt for våte bein. Myra er lang, men så begynner vi på første stigningen opp til neste platå. Denne er ganske bratt men ikke veldig lang.

Der går det i slakt terreng oppover frem til den siste lille stigningen til Valhest-ryggen.

Ryggen er lang, og her oppe er det ofte vær. I dag er intet unntak. Det blåser kaldt regn i fleisen, som vanlig, før vi når toppen og får hastverk med å skynde oss ned igjen. 

Valhest 313 moh

Middels

Tid: 2-3 timer t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: 275 m

Terreng: Grusvei, fjellsti, myrlendt, berg, bratte partier, våte partier

Sommerfugler på Håvås

Høysommeren kom sent i år, men i dag fikk  vi oppleve "hundedagene" på Håvås, som er både vakkert og plagsomt.

Det ble en familietur med Jørgen, Ingeborg og meg i dag. Jørgens permobil er et godt hjelpemiddel i naturen, og vi ville prøve ut kjøretøyet på skogsveiene til Håvåshytta.

Det har vært en del veiarbeider på Nodland i Tysvær det siste året, så både parkeringen og startpunktet for stien var ny. Videre innover er stien den samme. Vi gikk over haugen og ned mot myra på fine brede grusete stier.

Ny trasé fra Nodland

Stakkastad

Stistart. Jørgen med sin permobil

Det tok ikke lang tid før vi merket "hundedagene" på kroppen, og fikk se øyenstikkere, libeller og sommerfugler suse rundt hodene våre.

Noen steder hadde Jørgen utfordringer med bilen sin, men han er god på joysticken, og kom seg gjennom ujevne partier. Etter 40 minutter var vi inne på Håvås. Da hadde vi tatt oss god tid...

Skogen ved Håvås

Fremme ved Håvåshytta

Inne på hytta var vi helt alene. Hytta var sesongstengt, og de eneste som regjerte i området var sommerfugler, klegg og fluer. Sikkert mye annet også, men de brydde vi oss lite om. Vi satte oss ned for kaffekos og ble til varmen ble påtrengende og vi ville hjem igjen.

På veien hjem paret libellene seg i hjerteform, og alt virket som det skulle i naturen, til inspirasjon for oss andre. Veien tilbake ble litt raskere; 30 minutter brukte vi denne veien, selv med oppoverbakker...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1t t/r

Distanse: ca. 3 km t/r

Terreng: Gruset skogsvei, småkupert

Vanskelighetsgrad: Lett