Trodla-Tysdal

Det er sjeldent vi er i forbifarten i Hjelmeland, men vi har gode minner fra goturen i fjor, med vakre Viglesdalen og turen til Skomakarnibbå. Så i vår ferdsel fra Stavanger til Sauda finner vi et turmål på vei gjennom Ryfylke. Det er et turmål vi fikk for flere år siden av den dyktige landskapsfotografen Trygve Berget. En isolert gard innerst i et langstrukket vatn i hjertet av Hjelmeland kommune.

Gården Trodla-Tysdal regnes som Rogalands mest isolerte gård, men har hatt bosetning helt fra steinalderen. Gården drives i dag av bygutten Kjell Tysdal (tidl.Mikkelsen) og fikk oppmerksomhet av NRK i deres første sesong av "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Han driver gården og har i tillegg etablert turiststasjon etter DNT-standard. Når vi ringte om overnatting var det fullbooket, så for oss blir turen inn en dagstur.

Vi vurderte å padle fra Årdal i Hjelmeland og inn Øvre Tysdalsvatn, men slo det fra oss uten grunnlag. Dermed ble valget å gå den 7 km lange turen fra Kleivane i Vormedal og gjennom kulturlandskapet ned til Trodla Tysdal. Noe vi ikke angrer på.

Oppstart er i Kleivane i Vormedal, en halv times kjøring fra Hjelmeland sentrum. Der er det god parkeringsplass og godt skiltet til flere turmål. (PS! Parkeringen er noe lenger inne enn turbeskrivelsen på Ut.no)

Kleivane

Vi følger en god gårdsvei en kilometer innover i dalen, før en liten avstikker følger oss et par hundre meter til en annen skogsvei. Foreløpig er terrenget forholdsvis flatt, så det er lettgått.

Kløvabrekka i sikte

Vi fortsetter flatt innover skogsveien noen hundre meter til, før vi krysser en bekk og går inn i tett granskog gjennom en god allé.

Men nå bakker det seg til. Turen over Kløvabrekka har ikke mer enn 130 meter stigning, men nok til at vi blir andpusten. Opp bakkene er det gode, men litt steinete stier. Så åpenbarer dagens første idyll seg. Vi passerer Kløvatjørna som naturlig nok hører til den fraflytta gården Kløv. Tjernet speiler terrenget, og selv om ikke septemberfargene er i full prakt enda, blir dette et nydelig motiv for fotografen.

Kløvabrekka

Kløvtjernet

Reinsholten

Fra Kløv er det en kort bakke opp til toppunktet på 425 moh. Og det blir vi bevisstgjort med et godt informasjonsskilt.

I jevn nedoverbakke, delvis bratt, går vi ned til Helgaland, som er for en støl å regne, med beitende sauer mellom turistene. I natt er det nemlig uteligger-natta, der det gjelder å sove i telt eller under åpen himmel. Uten grunnlag har vi valgt å ikke sove ute. Men vi passerer et par uteliggere her nede på Helgeland.

Helgaland

Svandalsbekken kommer ned fossen fra Djupadalsvatnet, og etter å ha roet seg på Helgeland fosser den videre gjennom Øya, som er en bratt dal ned til Øvre Tysdalsvatn. Denne lia blir dagens bratteste, og vi begynner å tenke på at vi skal samme vei tilbake. For turmålet er dagens laveste punkt 67 moh. Nede i bratta passerer vi det vakre brudesløret Øyafossen, På returen ser vi bruden skinne i kobberfarger, og det er for rene "gullfossen" å regne. Jeg døper dermed fossen "Gullbrura", og Godama står brud.

Vi fortsetter ned i bratt terreng før stien flater noe ut, og vi krysser over bekken på en gyngete bru.

Herfra og ned er det tydelige spor etter et nylig ras over stien. Øyahidleren er en av de største kampesteinene jeg har sett, og vi går under denne, før vi må ta en omvei rundt noen blokker som sperrer stien. Rett nedenfor er "Dommedagssteinane" hvor det nok er et eller annet sag om at de faller og dommedagen kommer. Det blir sikker mange dommedager fremover i denne dalen...

Øyahidleren

Dommedagssteinane

I siste helling ned til Trodla-Tysdal ser vi tydelig Nonsfjellet stikke opp med seine karakteristiske pigger på andre siden av vatnet, og snart ser vi elvesletta der den gamle gården ligger. Ned til dalen er det fin drifteveg, bygget gjennom ura. Vi har nå brukt drøye 2,5 timer på goturen.

Før vi kommer til gards bestemmer vi oss for å stoppe, og ta dagens rast med enkel matpakke. Her har vi fin utsikt inn dalen, ned til gården og utover det langstrakte vatnet. "Foggelen" blir sendt opp og gir oss enda bedre oversikt. Langs stranda nede på sletta har flere uteliggere etablert seg. Noen har kommet hit med kajakk, og vi tenker litt på den grunnløse avgjørelsen om å ikke padle.

Trodla-Tysdal

Før ettermiddagen blir kveld tar vi vendereis, og klatrer de 400 høydemetrene opp til Kløvabrekka. I gevinst får vi kveldslys gjennom hele returen. Tempoet er høyt, tross motbakkene, og vi returner på drøye 2 timer tilbake til parkeringsplassen i Kleivane.

Middels

Tid: 4-5 timer t/r
Distanse: ca.14 km t/r

Høydeforskjell: 350 meter

Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, delvis bratt

Turbeskrivelse Ut.no

Spanne rundløype

Enda en fin dag med godt turvær. Jeg må ut igjen. Denne gangen til fastlands-Karmøy. Spanne ligger på nordsiden av fastlandet og jeg prøvde ut denne runden med Gogutten for fire år siden, men da bommet vi litt på returen langs Helgalandsvatnet. I dag treffer jeg, fordi jeg følger skiltingen.

Det er litt endring i terrenget siden sist. Ny vei med tunnel under området og et utvidet anleggsområde ved kraftstasjonen på Spanne har gått litt utover stiene her. Elles oppleves alt som før.

Jeg følger gamleveien under den nye, og begynner klatringen opp på nordøstsiden av varden. Det er ikke verre en en stigning på 80 høydemeter, men en brå start på turen. Det er gode stier opp til dagens første toppunkt på 146 moh. både i åpent terreng og gjennom tett skog. Uvær har veltet noen trær, men stien er fortsatt der den har vært. Snart er jeg på Spannavarden. Der sitter det etpar fedre og snakker om det å være fedre, så jeg fortsetter videre uten stans.

Det er kupert videre mot Tronefjell. Til sammen 30 høydemeter ned og 40 opp den neste kilometeren, og etter en hhalvtime på tur har jeg kommet til Tronefjell 151 moh. Her er den beste utsikten på turen, og jeg løper litt mellom bergknausene på fjellet, før jeg tar meg en drikkepause.

Tronefjell 

Aksnes, Førresfjorden

Nå er det en lang nedoverbakke mot Vormedalsvatnet. Noe myrlendt og fuktig.ved "Arareil" men tydelige stier, selv om turen så langt har vært umerket.

Mot Vormedalsvatnet

Nesten ned ved Vormedalsvatnet ser jeg skiltet jeg overså sist. Dette viser vei til Spanne, og jeg håper det ikke mener Spannevarden. Jeg tar sjansen. Jeg går i en fin li, der det på kartet står "Dyrabrekkene". Kanskje er det et "brekk"  jeg vandrer i?

Stien leder meg videre forbi en knaus, gjennom en granlund, over  leden går i riktig retning. Ned i søkket på andre siden ligger en myr, men her er det gode plankebroer, så det ser ut til at jeg skal komme med tørrskodd videre.

Det er gode stier resten av veien. På min venstre og vestre side ligger Helgalandsvatnet og en fin gård. På min høyre og østre side, en myr og Tronefjellet.

Helgalandsvatnet

Resten av turen veksler det mellom skog og myr, og jeg ender opp ved foten av Spannevarden der det egentlig er full stopp på grunn av et stort inngjerdet anleggsområde, men der stien tar nye veier, opp til et skiltet stikryss, med veiviser til begge fjellene jeg allerede har vært på. Nå er det bare å finne veien tilbake til parkeringsplassen. Det er en tydelig sti langs sikringsgjerdet og gjennom anleggsområdet, med avslutning på asfalt...

Middels
Tid: 1,5 t
Distanse: 5 km
Terreng: Umerket sti, delvis skiltet, delvis myrlendt

Sykling på Tuastad

Gamle Tuastadveg

Vi tok med oss sykkelen i dag, for å trene oss opp til sykling på Hardangervidda. En fin rute å sykle er i området rundt  Tuastad / Førresfjorden. Her kan man starte sør for Vormedal, eller "Snik" som det heter her. Lengst sør i det lille boligfeltet går den gamle presteveien mellom Snik og Tuastad. Dette var en gang hovedåren mellom Førresfjorden og Karmsundet. Det er i dag en fin grusvei på 2 km hvor man ender opp på Tuastad. 

Spannavegen langs Førresfjorden

Videre fra Tuastad er det mulig å sykle direkte tilbake til Vormedal, langs Tuastadvegen, eller gjøre som oss, å sykle i landlige omgivelser nordover langs Førresfjorden. Dette er en fin landevei med lite trafikk, og man kan sykle helt til Skre, der man kommer inn på E139. Vi valgte å kutte av ved Aksnes, og sykle mot Norheim. 

Solbakken

Fra Aksnes syklet vi opp Solbakken, og forbi Spannavarden, via idrettsanlegget i Hestmyrvegen og Moksheimstien tilbake til Vormedal. I alt er ruta vi tok 15 km, og en god oppvarming i fine omgivelser.

Moksheimstien

Trykk på kartene for zoom

Tid: ca. 1 t rundtur

Distanse: ca. 15 km rundtur

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: småkupert, grusvei, asfalt, landevei