Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Bjørnaskornuten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bjørnaskornuten. Vis alle innlegg

lørdag 7. november 2026

Bjørnaskornuten 1178 moh

Bjørnakornuten 1178 moh

Vi har fått enda en helg med fint høstvær. Nå sitter tørrfrosten godt i gresset og telen har begynt å fryse i bakken. Vi er klar for vår neste tur i utfordringen "Sauda Seven Summits" og skal i dag gå den antatt enkleste av turene, noe som viser seg å stemme. For på bar bakke kan vi parkere helt oppe på Breikvam 740 moh, og vil da få en stigning på "bare" 440 høydemeter til topps. Ruta er ikke lengre enn 4,5 km, noe som passer godt nå som mørketida starter kl.16.32.

Nattefrost på Breikvam 740 moh


Breikvam ligger i skygge og rimfrost når vi starter turen i 11-tida. Tjernet har fryst til is, og det har bakken også. Det er derfor et tørt og godt underlag vi går på. Vår første sjekkpunkt er Nelingstjørna, bare 40 meter høyere. Vi runder dalbunnen ved Breikvam på vestsiden og opp de slakke bakkene mot tjernet. 


Mot Nelingstjørna

I dag har kartleseren gjort en elementær feil, og forvekslet høyre med venstre, og motsatt. Dermed forsøker vi feilaktig å følge høyresiden av tjernet, mens ruta og stien/tråkket i grunnen er best på venstresiden. Litt flau over hele inntegningen kommer vi oss inn på rett side i tide, og fortsetter ruta videre langs tjernet. 

Nelingstjørna 778 moh

Etter å ha passert tjernet kommer vi til elva som renner ned fra Storbotnvatnet. Herfra går vi opp dagens bratteste og lengste bakke, men vi går mot daggry og får hele solskinnet over oss når vi kommer til flatene ved det som på kartet kalles "Steinhuset" 920 moh. 

Bratt opp mot Storbotnen
Sola glimter til glimtvis
Utsikt mot Svartavatnet
"Steinhuset" 920 moh

Vi krysser elva og fortsetter gjennom delvis utydelige dyretråkk i retning vatnet. Ved Storebotnvatnet ligger Avhoggnuten på østsida/venstre og frister oss til en annen tur. Men i dag må fokuset være rett frem, og nå ser vi den brede fjellryggen til Bjørnaskornuten foran oss.


Avhoggnuten og Storbotnvatnet 974 moh

Storebotnen ligger der fint med vatn, kulper, tjern og bekkefar, og vi nyter solskinnet mens vi passerer og fortsetter oppover og inn i skyggen igjen.


Det er stort sett ur av småstein oppover den siste bakken. Delvis mosegrodd og tildekket av rim er det stedvis glatt. men spesielt bratt eller vanskelig er det ikke å komme seg oppover. Etter en kort økt flater det mer ut og vi ser innslag av berg mot toppunktet.


Ura mot toppen er enkel å komme opp


Det flater ut med svaberg mot toppen


På toppen er det god utsikt i alle retninger. Det første som slår meg er hvor nær Reinsvatnet virker, 300 meter rett under toppen. Da ser vi også rett på Ytre Kjeringnuten, Skorvenuten og Reinsnuten. bak oss ligger Avhoggnuten og Skaulen og enda lenger nord ligger den karakteristiske Røldalssåto. mange av disse toppene er rimelig ferske for oss, takket være utfordringen fra Sauda idrettslag. Mer ukjent er fjellene i øst, der Suldal ligger nærmes uberørt og uendelig i sikte.

Reinsvatnet mot vest. Boknafjorden i horisonten

Her oppe blir det utemiddag en god stund. For i dag har vi god tid i godt vær, og gjør alt vi kan for å bruke opp soltimene...


Utemiddag i vindstille og solskinn

Storbotnvatnet og Avhoggnuten

Middels
Tid: ca. 4 timer t/r
Distanse: 9 km t/r
Høydeforskjell: 440 m
Terreng: Uskiltet, fjellsti, dyretråkk, off-piste, myrlendt, ur, berg, våte partier, bratte partier