Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Åkrehamn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Åkrehamn. Vis alle innlegg

mandag 25. april 2022

Steinsfjellborgen


I Åkramarka er det "gravd frem" en bygdeborg rett ovenfor åkrene på ....Åkra... Bygdeborger er historiske kulturminner fra den tiden de trengte borg for å passe på bygda, ....til info. Tidligere var denne skogkledd, så for de fleste helt uforståelig med sin opprinnelse som vakttårn for bygdingene. I senere tid er det skoget ivrig for å finne flere spor av borgen, samt finne frem utsikten. 


Denne turen er latterlig lett, hvis man er slapp i sessen og bare kjører bilen så langt som overhodet mulig. Vi er her i konkurransemodus for å vinne heder og ære i friluftskonkurransen "TellTur", og kjenner litt på juksebuksa når vi tar så lett på det. For en skikkelig trimtur hit bør jo starte i Åkra sentrum, eller aller helst Torvastad, så langt som mulig uten å krysse bru eller tunnel.


Vel klokka er solnedgang, så vi har det travelt, og går opp til topps på et kvarter, og ned igjen like fort. Jeg har medbrakt Insta-fotograf, og poserer ivrig ved siden av linsa, slik at det er naturen som kommer i fokus. Bildene er tatt av Godama Ingeborg Dale Mannes.

Enkel
Tid: 20-30 min
Distanse: 2km t/r
Terreng: Kjerrevei, skogssti, jevn stigning

torsdag 25. juni 2020

Padling fra Mannes til Åkrehamn


Det er trolig den varmeste dagen i år, mot normalen... Hele dagen går til å drikke vann, kjempe seg gjennom slappheten, og tvinge frem matlysten. Motorbåtene skaper liv i sjøen som ellers ligger speilblank. Det er syden på Karmøy, 30 grader og vindstille. For klamt til å gjøre noe. Men vi finner ut av det etterhvert.  Utover kvelden drar vi med oss kajakkene til Mannes og legger ut på en sval kveldstur mot Åkrehamn.


Vi er som regel sent ute, men sola går sent ned, så etpar timer på vann skal vi nok rekke. Det er en fin vik på Mannes vi har brukt noen ganger nå. Den har sandbunn og er langgrunn. Perfekt for utlegging av kajakker. Tidligere har vi gått nordover mot Veavågen, men nå søker vi sørover.


Mannes havn
Det er speil på havet. Kveldslyset gjør at bergene rødmer, og det er partier på ruta vi bare ligger helt i ro og nyter. Bergformasjonene mot Mannes havn er dramatiske, og i vannkanten hører vi det svelger vann hele veien, selv i denne rolige sjøen.


Å ta goturen på vann er noe vi blir mer og mer glad i. Landskap fra vannperspektiv er noe helt annet enn å gå på land. En ny verden har åpnet seg for oss. Og her på Karmøy der sjøfart historisk sett har vært hovedgeskjeften, vises det tydelige spor etter synsvinkelen folk har hatt.

Kystmuseet i Mannes havn
Forbi Kystmuseet i Mannes havn, er båtskrog bygget inn i veggen, og skip malt på berget, for ikke snakke om hegra som bare står der og skulpturerer.



Vi fortsetter idyllen inn til Sævelandsvik, som er beskyttet av Storholmen. Sørvest ligger en gruppe holmer ved Årabrot, hvor båter ikke kan passere, men hvor vi tar utfordringen.

Årabrot



Vi glir såvidt gjennom grunnene og sniker oss innaskjærs helt til Åkreøyna, hvor det er en trang passasje gjennom moloen.

Åkraøyene


Åkrehamn
I Åkrehamn har klokka blitt sent, så vi må snu og nyte solnedgangen på vei tilbake til Mannes. Og en slik solnedgang kan vi aldri få nok av...







Middels
Tid: 2-3t t/r
Distanse: 8 km t/r
Landskap: Skjærgård, viker, sund, beskyttet, værutsatt

mandag 13. april 2020

"Telltur" på Åkra

Vaulen
Vi hadde jo akkurat vært her, men så ble lista over "Telltur"-mål offentliggjort rett etterpå. Da var det bare å tråkke opp i marka igjen. Innbitt over at vi glapp registreringene forrige tur, satte vi som mål å klare 3 "Telltur"-mål i en og samme runde.

Så var det dette med værvarsel. Yr spådde lettere vær utover ettermiddagen. Erfaringen skulle bli at spådommer kommer til skamme i dag. Vi startet i sur og våt vintervind fra Myrdalvegen og opp de brede og gode stiene til Vaulen. Det er sjeldent vi ser bølger i vatnet her, men nå ville jeg fortøyd sekken godt om jeg skulle bruke den som flåte, eller noe.


Det er for øvrig ingen grunn til å stoppe, så vi kjører godt tempo opp til første Telltur-mål: Nordre Sålefjell. Det var atskillig bedre vær da vi var her for 2 uker siden, så i dag blir det ingen stans. Istedet spinner vi to Pokestop, som vi nominerte forrige tur, og som nå var godkjent. Alt man kan gjøre på tur, for tiden!

Buadal
Nordre Sålefjell
Nå fortsetter vi gjennom våte myrer ned til Ørnareirsvatnet for å komme videre til neste post. Vi passerer Søre Sålefjell med letthet, for der oppe har vi vært mange ganger.

Ørnareirsvatn

Det som gleder meg på vestsida av fjellene er at vatna endelig har fått navn. For her har Norgeskart sviktet. I flere år har jeg lurt på hva disse vatna heter. Løsningen har tilsynelatende ligget rett foran nesa mi. Disse heter logisk nok Østre og Vestre Sålefjellsvatn. Puh! Var godt å få det i bloggen...


Det er godt å få sagt det: Vi følger Vestre Sålefjellsvatn gjennom svært våte myrer. Her har jeg også stusset mange ganger på hvorfor disse stiene er de dårligst opparbeidete stiene i hele Åkramarke. Stien her er jo et naturlig veivalg fra Åkrehamn til Søre Sålefjell, så at det ikke er lagt mer arbeid i dette partiet undrer jeg meg over. NB! Jeg klager ikke, for mitt bidrag i Karmøyheiene er vel 2-3 steiner jeg har kastet ned i myra for å gå litt mer tørrskodd der og da....

Vi vasser oss ned mot Nedre Buadalsvatn hvor ei lita steinhytte ligger, populært kalt "Steinhytta" Her sjekker vi inn neste "Telltur"-mål og har bare resten igjen. Men nå er vi sultne, så Goturens baker byr på medbrakt kanelflette.

Steinhytta
Vi kan ikke sitte lenge. Vi er gjennomvåte og kalde, og har ikke råd til noe som ligner feil symptomer. Så vi fortsetter snart videre mot dagens siste mål: Kinnebu.

Kinnebu
Vi passerer Rossafjell før vi når fjellagshytta, som ligger der som et symbol på en fantastisk frivillig innsats fra Åkra fjellag. Dette ivrige fjellaget har forbedret stiene i Åkramarka betydelig over mange år, og foruten om disse tider, holder de åpent hver søndag, og en del helligdager. Hytta blir siste innsjekking for "Telltur" i dag. Forfrosne går vi ned de siste 2 kilometerne tilbake til Myrdalsvegen.

Middels
Tid: ca. 3-4 timers rundtur
Distanse: ca. 10 km
Høydeforskjell: 100m (totalt 200 m)
Terreng: Småkupert, grusete stier, myrlent, våte partier 

søndag 8. mars 2020

Pokestop Aureivatnet


For noen uker siden nominerte jeg "pokestop" rundt hele Aureivatnet, 7 i alt. Pokemon Go lever fremdeles som et spill der du bruker GPS og virtuelt kart med poster og pokemon rundt omkring. Dette er kanskje motiverende for barn, men aller mest for oss få spesielt nerdete voksne som spiller dette. 7 av 7 Pokestop ble godkjent, ett av de ble "gym":


Foruten om Pokemon er jo turen en fin trim for folk i nærområdet, så dermed tok vi turen som en fin trim for folk i nærområdet.

Dreneringen har blitt elv
Gym Nikkostien
Mye regn har laget "Lille Aureivatn"
Brekkedemningen
Enkel
Tid: ca.1,5 t
Distanse ca. 4 km
Terreng: kupert, kjerrevei, skogsti, plankebruer, våte partier

søndag 6. oktober 2019

Stong

Utenfor næringsområdet på Åkra, er det en liten sti som går til Åkrasanden. Selv om jeg har sett skiltet for lenge siden, og har passert området mange ganger, har jeg aldri gått denne stien. Men en fin ettermiddagstur blir det, når vi går langs bergene fra Stong til Åkrasanden. Stien er heldig, for den får vise frem sin prakt i nydelig kveldslys...




Åkrasanden


Mortaholmen

Enkel
Tid: 15-30 min
Distanse: 2 km t/r
Terreng: Sti, kupert, berg