Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Sundfør. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sundfør. Vis alle innlegg

onsdag 21. september 2022

Personlig rekord opp Hodnafjellet


Hodnafjellet (Hornafjellet) har vi vært noen ganger før, men aldri i høyt tempo. Vi er i gang med høst-maraton og sola går ikke ned før om en halvtime. Dermed pakker vi lettsekken med kun vann og vindjakke og setter kroppen i treningsgir. For her er det 250 høydemeter opp til solnedgang...


Ved Tveit i Tysvær har bonden laget til en god parkeringsplass for den mer og mer populære toppen. Fra parkeringsplassen er det en tunnel under veien, som er beregnet for krøtter. Vi går kroknakket gjennom tunnelen og setter i gang bakketuren. 


Kjerreveien opp bakken har ikke forandret seg. Men der hvor stien går opp mot fjellet, er det forbedret en del. Her er det nå plankebruer over våte parti og steintrappen opp de bratteste partiene. 


Ellers er toppen av fjellet et stort svaberg, så det er lett å komme seg til varden. I dag brukte jeg kun en halvtime, og Godama tok kretsmesterskapet med noen sekunder bedre tid.


Middels
Tid: 1-2 t t/r
Distanse: 4,5 km t/r
Høydeforskjell: 250 m
Terreng: Kjerrevei, fjellsti, plankebroer, steintrapper, bratt

Svebakken


For 20 år siden var jeg med en skoleklasse til Svebakken, og har turen bare vagt i minne. Sant og si har den bare blitt kortere for hver gang turen har streifet meg. Men i virkeligheten er turen ned til Svebakken fortsatt 1,5 km. I dag er det ettermiddagstrim og konkurransen "TellTur" som lokker oss ned til den tidligere gården ved Ålfjorden.


Vi starter 2 timer før solnedgang og i høyt tempo over lyngheiene og myrene. Noen motiv dukker opp på veien, slik som brua over Rotatjørna.

Rotatjørna


Stiene er godt tilrettelagt med planker over alle de våte partiene, så vi går rimelig tørrskodd helt frem. Over myr og småberg går vi et stykke før vi kommer inn i løvskog og vi kan se rester av gårdsbruk.


Fra 1840 har det vært drevet gårdsbruk her, men gården ble overtatt av kommunen i 1976. På midten av 1980-tallet brant gården ned, og ingen har bodd der siden. Nå er det et friluftsområde som drives av kommunen. Vi ser mange hustufter og ruiner i området og nede ved fjorden er det bygget opp igjen noen naust. Dette området er velegnet til skoleturer og utflukter. Man hører litt trafikk fra E39, men det er vel bare koselig....(?)


Enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse 3 km t/r
Høydeforskjell: 45 m
Terreng: skogssti, skiltet, merket, plankebruer, berg, våte partier, flatt