Botnanutane 2026

Gradvis, men i sakte tempo, blir det mer snø i skiløypene våre rundt basecamp Gohytta i Svandalen. Stabil vinter ser det ikke ut til å bli i år heller, så når snøen ligger så fint som i dag må vi benytte muligheten. 

I dag kommer vi oss gjennom nykjørte spor helt rundt Botnanutane, som er vår faste langrunde her i Svandalen. Vinterlandskapet bærer preg av uvær og fuktig innslag, og snøen ligger med store furer og renner. I Djuvsbotn er det en god miks med skispor og naturens egne element. En tur opp her er aldri helt lik....

På vår faste kaffeplass plassere vi kaffen, og fortetter hjemover etterpå...

På hjemveien har en spissmus våget seg opp av bakken, så da kjenner jeg litt på naturfotograferingen:

Les mer om Botnanutane

Skiparadis Sauda: Svandalen

I Sauda ligger vår basecamp Gohytta. Selv om hytta er plassert i turistdalen Svandalen, har vi mål om å ta en skitur året i de omliggende dalene rundt Sauda. Dette året har jeg tatt med filmkamera og drone på tur, og forsøkt å dokumentere skiparadis med lyd og bilde. 

Svandalen

Middels

Tid: 3-4 timer

Distanse: 10 km

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Brede oppkjørte skispor, bratt

Ut.no

Monsterbakken

Minst én gang i året må vi opp denne bakken. Det er en nesten uavbrutt oppoverbakke på 400 høydemeter. Turløypene opp Svandalen fra Kjerringtveit til Botnanutene har blitt rene tradisjonen for oss. Det er nå gode oppkjørte løyper helt fra basecamp til topps, så vi kan bare klage på gangsperre og andpust.

I dag er forholdene perfekte. Løypene er uberørte og sola har akkurat varmet opp snøen til styresnø. Været er helt påske, og vi nyter turen fra første sekund. Men en jobb må gjøres:

Etter monsterbakken opp til Dyrskar runder vi Botnanutane og leter etter le for vinden. 

Omsider finner vi en plass, og setter oss ned for matbit, kvikklunsj og appelsin. Men først må Godama redde termosen som glipper ut av hendene mine og glir nedover bakken.

Vi runder resten av løypene rundt Botnanutane. En hard oppoverbakke forvandles til en kjekk utforbakke, så vi stuper ned med gode linjevalg og balanserte svinger på ytterskiene.

Middels

Tid: 3-4 timer i goturtempo

Distanse: 8 km

Høydeforskjell: 400 meter

Terreng: Oppkjørte skiløyper, bratt, kupert, skog, snaufjell

Bakken opp til solstrålene

Vi feirer nytt år i basecamp Gohytta, og det er lite snø, men den ligger der. Temperaturen har vippet over og under nullpunktet, så på bakken er det hard skare og isete. Svandalen er skyggenes dal i mørketiden, men i utsikten ser vi sola skinner på toppene rundt Saudafjorden, så min ekspedisjon i dag blir å finne strålene. 

Jeg spenner på meg skiene og begynner klatringen fra bakkene over hytta. Der går det en skogsvei et stykke opp i bakken, og det er tegn til at andre har prøvd seg noen dager tidligere. Det er lite feste her hvor det har blitt ploget nedover veien, og selv ikke kortfellene mine biter seg fast i det harde underlaget. Men det går fremover i fiskeben oppover. 

Når jeg kommer til den gamle skibakken oppe i lia, har fortsatt ikke terrenget blir jevnet ut av snøen, så jeg må sikte meg mot letteste tue, og prøve å finne en overkommelig retning opp til et sauegjerde øverst i bakken. Utsikten er upåklagelig, men jeg har fortsatt noen hundre høydemeter til solstrålene.

Nå går jeg inn i tett skog. Jeg sikter meg inn på ei myr jeg har i minne, for å slippe det verste krattet. Det er bratt og tungt opp lia, men her oppe har regnet som falt lenger nede, falt som snø lenger oppe, og jeg får bedre feste. Jeg er over den bratteste kneika.

Videre oppover myra er det slakere terreng. Jeg prøver å finne letteste vei opp mot neste høydepunkt, men krattet tetter seg til og jeg må finne letteste vei gjennom skogen i tillegg. Etterhvert kommer jeg meg opp til en myr der blåtimen allerede er i gang, selv om sola skinner bløtt over fjellene i horisonten. Jeg begynner å skjønne at jeg kanskje ikke finner solstrålene i dag...

Videre oppover mot Botnanutane er det tett kratt. Vanskelig å komme gjennom, og i tillegg bratte skråninger. 

En god del arbeidsinnsats og mange retningsvalg må til før jeg endelig kommer meg ut av krattet og kan nyte vidsyn og fjell.

Bortenfor meg ligger  Botnanutane, og jeg forstår at jeg ikke rekker solstrålene i dag. Men rett foran meg ligger et lite vatn, uberørt av trugespor eller slalomskrens. Her har bare reven, rypa og haren satt spor, så fotoapparatet må frem for å forevige den første blåtimen i 2021.

Krevende

Tid: 2 timer opp

Distanse: 2 km opp

Høydeforskjell: 350 m

Terreng: Skogsvei, skog, kratt, myr, bratt

Folketomt rundt Botnanutane

Vi besøker Svandalen og det skal vise seg å bli det siste i år. Etter dette får vi ikke lov mer. Virus truer både hytteliv og friluftsliv og forbyr oss å dra på tur utenfor vår egen kommune resten av vinteren.

Men ute er i dag vinteren fullkommen med mye snø, og nå er det sol fra himmelen. Vi kler på oss skiene og starter bakketuren fra 350 moh. På vei opp bakkene er det god informasjon hvor høyt over havet vi er, så tellingen er i gang:

Familiebakken 350 moh

Opp mot bakkene er det nytråkkede skiløyper. Men utenom det vanlige er det i dag helt folketomt. På en dag som dette skulle det vært et yrende liv i bakken...

Det skarpe føret betyr ikke mye for kortfelleskiene mine, men for resten av Goturlaget betyr det litt bakglatt på smørefrie ski. Vi klatrer opp den første bratte bakken og passerer snart 400 høydemeter.

400 moh

Det slakker litt ut opp mot 450 moh og vi går inn i Askegjuvet som blir mer og mer trang oppover. Etterhvert krysser vi like godt juvet, men får et praktfullt vintermotiv mens vi går over brua.

Askegjuvet 450 moh

500 moh ligger Skarvet på toppen av den bratteste bakken mot Djuvsbotn. Her oppe er det bygget en hel hytteby. Den er nærmest folketom i dag, men en og annen hytte-eier rydder av taket.

Skarvet 500 moh

Vi går forbi hyttefeltet og passerer 550 moh like før vi når Djuvsbotn. Det er nydelig i alle retninger.

550 moh

Djuvsbotn ligger 600 moh. Her oppe er det også skitrekk, men bakkene er helt uberørte. Her har vinden fått herje noen dager, slik at det oppleves som villmark. Vi har flere bakker igjen...

Djuvsbotn 600 moh

Midtveis mot Dyrskar passerer vi 650 høydemeter og får vindens kunstverk i nærsyn, der den har laget formasjoner av løs og fast snø.

650 moh Kadlarehaugen

700 meter over havet ser vi den øverste kanten vi skal over i dag. Dyrskar ligger mellom to daler, men vi fortsetter noen få meter til toppunktet på 728 moh. Nå skal vi nyte litt nedkjøring og begynne rundingen av Botnanutane.

Dyrskar 700 moh

Botnaskaret 728 moh

På andre siden finner vi oss en rasteplass og nyter uberørt snø i alle retninger. Litt kupert fortsetter løypa på rundt 700 moh før vi tar nedkjøringen tilbake igjen.

Når vi kommer tilbake får vi høre at det blir totalforbud mot å dra på hytta, så resten av vinteren tilbringer vi lokalt...
.

Middels

Tid: ca 2-3 t t/r

Distanse: 10 km

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Oppkjørte løyper, bratt