Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Røldal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Røldal. Vis alle innlegg

lørdag 17. oktober 2026

Røldalssåto 1422 moh

Røldalssåto 1422 moh

Denne toppturen synes jeg er et verdig minne som innlegg nummer 1.000 på denne bloggen. Røldalssåto, eller "Såta" som det står på kartet er en høyreist topp over Sandvatna og Ekkjeskaret i fjellområdet mellom Sauda og Røldal. Her er det 500 meter rett ned på begge sider, og ingen lette ruter opp. På Ut.no er den merket "svært krevende", og det stemmer dersom man tar med klyve-etappene oppover, men egentlig er den ikke så ille etter den første kneika. Den er heller ikke spesielt eksponert, og føles trygg selv med høydeskrekk.

Vi tar utfordringen i år også og blir med i "Sauda 7 Summits". Etter å ha besteget den ukjente Kvanneskornuten forrige helg, får vi en ny helg med fantastisk fine dager, og hiver oss på denne turen, før snø og vei møter vinteren. 

Det er en lang skygge med en vinterlig kald bris i Ekkjeskaret 900 moh, når vi strekker oss ut av bilen etter kjøreturen fra Sauda. Vi kan bare håpe på at den enorme veggen foran oss gir le for vinddraget som kommer nordfra. For der skinner sola under blå himmel, med høstlige farger og klar sikt helt til topps 500 meter over oss.


Vi følger skilting ned til bekken og finner et vadested, før vi må passere en haug der stien klyver seg i skrenten over Halvfjerdingsvatnet (Halvfjerding er 1/8 av en gammel norsk mil, så vannet er nok ca. 1,4 km fra et eller annet). Snart er vi ved selve veggen, som for oss ser ut som 90 grader, men i virkeligheten "bare" er 36 grader. Over ura er det en klyvetur opp den bratte gressbakken, men den er kort og snart er vi oppe i menneskelig helling. 


Rutas bratteste helling


Videre er det nå en grov steinur med enorme steiner før vi kommer opp på et sva for å finne ut at det ser like langt ut til topps som ved start. Og slik føles det fremover, men klokka viser at vi stadig øker med 100 meter, og 100 til,  for hver gang vi sjekker. Dette er en ekte bakketur....


Ruta oppover varierer mellom svaberg, steinur og noen små avsatser. Den er ikke vanskelig å gå oppover, med unntak av noen små bratte klyve-etapper. I upåklagelig vær føles denne turen ikke spesielt krevende.




Det er noen få klyve-etapper oppover

Omtrent 1200 moh blir det mindre helling på svabergene. Vi går i trappelignenede formasjoner helt opp til ca.1330 moh der vi møter en løs steinur og må klyve litt til det øverste platået. Snøen ligger fremdeles her selv om sola har rukket fram. Men det er is i vanndammen så her har gradestokken krøpet under 0 grader.





Snø ca. 1300 moh

På topplatået er det flatere, men ikke flatt. Vi kan nå se den siste bakken foran oss, og går i et lettere terreng før vi kommer til et lita skar som vi må ned i. Når vi kommer opp av skaret runder vi nuten på vestsida mens vi følger ryggen opp til varden. Det er en markert vandring fra høst til vinter når vi kommer på vestsiden, der sola ikke har tatt tak enda. Nattefrosten ligger igjen og rimer til gresset, mens østsida har beholdt høstfargene en liten stund til. 

Topplatået

Varden 1422 moh
Vest mot Tindene og Kyrkjenuten
Nordvest mot Sandvatna og Folgefonna

Vi finner en perfekt sittekrok på sørsiden av varden. Der lager vi dagens utemiddag. Snart strømmer det flere toppturister frem, med samme mål og smil som oss. Vi får til og med feiret toppstøtet med sider fra Hardanger, noe som passer godt, nå som vi har kommet inn i Ullensvang kommune. 

Perfekt sørvendt sittekrok

Hele gjengen følger hverandre tilbake i de bratte nedoverbakkene og de lokale inviterer oss på nytt toppstøt i morgen. Det skal vise seg å være en god idé...

Ettermiddagslys ned mot Ekkjeskaret

Krevende
Tid: 3-4 t t/r
Distanse: ca. 5 km t/r
Høydeforskjell: 530m
Terreng: Sti, ur, berg, bratt, klyving, tørt, utsikt

søndag 26. oktober 2025

Hegerlandsnuten 1291 moh


Også dette året lar vi oss friste av syv topper i Sauda som er annonsert i konkurransen "Sauda Seven Summits" - av de lokale friskbente og idrettsåndens forbund av lag og bedrifter. Vi hadde stor glede av konkurransen i fjor, og fikk oppleve mange nye topper og områder i Sauda, så da prøver vi igjen. I år er det hele 5 topper vi aldri har vært på, og Hegerlandsnuten er den første vi prøver oss på. 

Hegerlandsnuten er en "kort" men bratt 1300-meter som ligger like over grensen til Røldal. Toppen er i praksis ikke i Sauda, men med litt overtalelse forundrer meg ikke om den like godt melder seg inn i kommunen. Det er en god kjøretur fra basecamp Gohytta, og klokka har nettopp blir stilt til det verre, så dagen er ikke lengre enn vi trenger. Vi starter derfor tidlig og kjører fjellveien til Røldal, hvor vi starter ved Kringletjørn, - 1 km over kommunegrensa. Her ser vi ikke merking i det hele tatt, så følger en gps-rute på mobilen. Ruta er enkel nok, men noen tips kan være grei å følge....

Kringletjørn. Kvitenuten bak

Vi går rett opp i Kringletjørnskaret, som er en ordentlig bratt start på dagen. Her ser vi noe dyretråkk eller muligens sti som forsvinner, men så lenge vi holder oss til venstre / nord i skaret går dette fint. 


Bratt opp Kringletjørnskaret

Dette går helt greit, med litt klyving over etpar kampesteiner i toppen av skaret. Naturen her oppe er helt rå, med grove fjellpartier, og steiner spredd utover. Det er lite vegetasjon, men det som vises er goldt over hele fjellet. 



I skaret flater det litt ut, og vi følger nå en passende stigning til høyre / sørsida. Etterhvert kommer vi opp på berg, og noen steder må jeg klyve litt. Godama tar en litt lettere stigning, men her er det visst bare å føle seg frem og sikte sørover mot toppen. På veien oppover er det flere skar og bergsider og det kan være lurt å følge med på retningen mot toppen.





Oppe i høyden kan vi nå se helt til Røldal, men det er for mye skyer til at vi ser til Suldal, så sånn sett burde vi dra hit på en klarere dag.

Holmanuten, Røldal bak t.v.

Vi tror vi har siktet riktig når vi kommer frem til en høyde. Men vi ser at vi har bommet litt og må ned i et litt bratt skar, før vi treffer på selve toppen. Frem kommer vi likevel, en drøy time etter start. 

200 meter bomtur

Litt bratt skar mellom høydene

Fremme 1291 moh. 6 topper igjen...

Det er på grensen til vinter på toppen, så matpausen hopper vi over og vandrer ned igjen, sånn omtrent samme rute.

Middels
Tid: 2- 3 t. t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 390 m
Terreng: ur, berg, skar, umerket, off-piste, tørt.