Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Fitjar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fitjar. Vis alle innlegg

lørdag 15. juni 2024

Langtur i Fitjar vest


Denne ruta hadde vi omtrent glemt, men vi gikk en lignende tur i 2018. Da var området helt ferskt for oss, men vi lot oss imponere av skjønnheten i indre Fitjar. I dag skal vi endre ruta bittelitt. Planen er å starte fra samme plass med sikte på Kinno. I 2022 valgte vi å gå ned til Mosvatnet fra Kinno, men dette ble en lang omvei i forhold til resten. Vi planlegger derfor å returnere og ta av mot Botnavatnet og opp på Klovskardfjellet, for så å gå inn i indrefileten ved Kongsskogvatnet og videre til Sørlivatna med retur mot startpunkt, for så å utforske den nye dagsturhytta Tveitaslottet. Vi kutter ut Melen i dag. Vel fortjent.


Det er snill stigning fra parkeringsplassen ved Dalshaugane. I starten er det flatt på flott traktorveg. Der er det stistart etter et par hundre meter. Skogstien oppover er i blandet skog, opp mot små fossefall og noe myrlendt terreng. De første 300 høydemetrene kommer derfor billig, og man kan nyte naturen uten å puste for mye, - frem til stikrysset ved foten av Kidno. Oppe i lia ser vi en stålorm, som later som den er fiskekrok. Vi har sett mange stålormer i år, så det er nok fest i ormeriket...

Stålormen er helt harmløs, og biter aldri


Kinno i sikte

Det er bratt opp til skuldra av fjellet, men i år er formen bra, så vi drar på opp mot toppen uten pauser, sjekker inn "Telltur" og fortsetter i nedoverbakke til Botnavatnet. 


Toppen ligger beskjedent midt på fjellet


Botnavatnet ligger heldigvis på plass, så vi fokuserer mot neste topp som er Klovskardfjellet. Selv om vi starter i samme tempo merker vi at to topper i slengen er litt mer slitsomt, så vi drar tempoet ned litt. For sikkerhets skyld begynner vi også å tenke på mat. Veldig taktisk....

Klovskardjellet

Botnavatnet
Utsikt mot Klovskardfjellet, Skjeningetjørna og Siggjo (Bømlo)



Vi sjekker inn neste topp etter 3 timer på tur og sulten kommer løpende noen minutter etter. Da bestemmer vi oss for å gå ned i Klovskardet for å finne le for vinden. Medbrakt har vi chili con carne som skal tilberedes fra bunnen av.

Mosvatnet og Grønafjellet

Klovskardet


Etter en god pause fortsetter vandringen ned i urskogen frem til neste dalbunn. Vi kommer nesten helt ned til Klovskardvatnet før vi finner bru og 3 glade badegutter som er på hyttetur ved Kongsskogvatnet. 

tv. Klovskardvatnet


Klovskardvatnet


Vi ler litt av de, litt med de, og senere litt bak de, for vi må fortsette videre, og kommer til hytta som eies av et idrettslag på naboøya. Her finner vi resten av gutta på tur, som har mye prat i kjeften. Vi blir godt informert om hytta, som faktisk er til leie for allmennheten og drives av en ildsjelgruppe på Bømlo. Vi får også høre at de har gått en alternativ rute, som visstnok er enkel. De har går fra Sæterbø og har bare fått 100 høydemeter opp til hytta. Ja, så mye hører vi at vi nesten blir stående, men avbryter likevel for ikke å komme i fristelsen til å glemme oss ut. Vi har nemlig lang vei hjem.

Turen videre er ganske fuktig gjennom Kongsskogen og ned til Sørlivatna. Her er skogen enda mer ur og kan nesten virke personlig der den strekker ut armene sine mot oss og fanger Godama på bildet. Jeg pakker fotoapparatet vekk og redder hele situasjonen. 



Området forbi Sørlivatna er nesten for pent til å løpe forbi, men det er enda lang vei videre og vi har tatt sikte på Tveitaslottet som en avslutning på turen. Jeg har til og med kaffepulver, dersom det skulle friste...


Veien er lang de neste 5 kilometerene men vi har gått denne ruta før og kjenner veien og lengden godt. Her passerer vi myrområdet der Skjeningetjørna ligger, og over småelver som slynger seg i flatterrenget. 

Skjeningetjørna

Tveitaslottet ligger på enden av platået, og på en kant med utsikt mot skjærgården i Fitjar. Denne dagsturhytta ble åpnet i 2022. Her prøver jeg å friste med kaffe, men Godama vil ikke, så vi går raskt ned til bilen. Tveitaelva er stor, men her er det bygget gode lange plankebruer for å komme seg vadefritt til fjells.

Tveitaslottet


Dette ble nok en gang en eventyrlig dag i Fitjars siste villmark. Så håper vi at de bevarer denne lille naturperlen, og ikke bygger den ut slik de har ødelagt resten av fjellet....

Meget krevende
Tid: 7-8 timer inkl. matpause
Distanse: 18 km
Høydeforskjell: 500 m (1150 totalt)
Terreng: Traktorveg, skogsti, berg, skog, myrlendt, bratte partier

søndag 2. juni 2024

Langtur i Fitjarfjellene


I dag har vi planlagt en tur i Fitjar øst. Her er det trusler om vindmølleutbygging, slik at hele Fitjar blir ødelagt. Vi håper på at planene skrinlegges, men tar ikke sjansen, og går denne turen som kanskje siste sjanse for å oppleve vakre Fitjar, slik det burde ligge; i fred. På turen skal vi gå på høyeste toppen i både Fitjar og Stord kommune. Vi har hele dagen på oss og starter ved Grønestølen, der det er en parkeringsplass og infotavle. 


Vår tur starter opp traktorveien til stikryss midt i Hovlandsdalen 200 moh. Herfra fortsetter vi på fuktig sti mot Grønafjellet. Etterhvert blir den tørrere, men vi går i myrlendt terreng, så fuktige partier er det hele veien mot første sjekkpunkt: Tindeslottet. 


Steinhytta ligger ved Tindane, 590 moh og her er det fin utsikt over Langenuen, skipsleia mellom Stord og Tysnes. 


Fra toppunktet går vi i lett og bildeskjønt terreng mellom småvatn og tjern over Grønafjellet de neste 2 kilometerene og ned til neste stikryss


Vi ser nå Mosvatnet foran oss og har kommet ned på hovedåra mellom Stord og Fitjar. Denne ruta kalles "Stord på langs", og går fra Sandvik i Fitjar til Heio i Stord. Vi følger den delvis til Mehammarsåto. 



Denne delen av vår ruta i dag er også lett på gode tørre stier i slakt vilt terreng de neste 4 kilometerene. Vi passerer Djupatjørna og kan se vestover mot Kinno og Klovskardfjellet. Dit skal vi senere denne måneden. 


Mahammarsåto i sikte

Før vi kommer til Mehammarsåto, tar vi en liten avstikker til Fitjarhesten. Denne lille toppen er mer som et føll sammenlignet med fjordingen i Stord kommune, men er likevel høyest i Fitjar kommune. Dersom kommunene slår seg sammen, kommer denne toppen til å slite med omdømmet.

Fitjarhesten 678 moh

Fra Fitjarhesten går vi et par hundre meter til foten av det høyeste fjellet på øya Stord. Det blir en bratt stigning på 70 høydemeter rett opp til varden. 



Mehammarsåta 749 moh

Vi tar en pause i litt mindre vind ned i bakken før vi vender tilbake mot Mosvatnet i lettgått terreng. Det er  5 km ned til Svrtavatnet der hvor vi vender mot Hovlandsdalen og passerer Kvernavatnet.

Kvernavatnet
Kvernavatnet
Resten av ruta nedover Hovlandsdalen går i jevn nedoverbakke de siste 300 høydemeterne ned til parkeringsplassen.

Hovlandsdalen

Svært krevende
Tid: 7 timer rundtur
Distanse: 20 km
Høydeforskjell: 700 m (1030 m totalt)
Terreng: Kjerrevei, skogssti, fjellsti, jevn stigning, bratte partier, våte partier

lørdag 20. april 2024

Vindmølletragedien


Fitjar er kanskje den kommunen som bryr seg minst om utmark og friluftsområder her i landet, hvertfall i vår region. Omtrent hele fjellområdet er ødelagt i det jeg vil kalle vindmølletragedien. Sjelden har jeg sett så alvorlige inngrep i naturen som det vindmølleutbyggingen har gjort. For hver gang jeg beveger meg inn i et område med vindmøller, angrer jeg på at jeg satte min fot der. I Fitjar er det nesten umulig å unngå. I dag ble et eksempel på ødeleggelsene , mer enn en gotur. 

Skiltet til Landasåta

Vi startet på det som ser ut som lite brukt sti opp fra "Osterneset skole", som ikke er en skole lenger, men i privat eie. Utenfor møtte vi en kar som mente vi burde parkere langs veien. Dermed returnerte vi til krysset ved Sandvikvegen og fant en bred vegskulder der.  Skiltet opp til fjellet var gjengrodd, men forbi de første gjenvokste grenene, kom vi på en god og tydelig sti som vi følger opp i skogen og bakken. 



Så møter tragedien oss. Når vi kommer ut av skogen står vindmøllene rett i fleisen på oss Og lyden er intens. I dag er det vindfullt, så det er fullt maskineri her oppe. Aldri har jeg opplevd så høy lyd fra vindmøllene, og da forstår man; at det ikke bare er anleggsveier, turbiner og det visuelle som er ødelegger. Her er også stillheten brutt. Vindmøllene hvisker ikke. De brøler.


For oss handler det nå bare om "TellTur" - poeng, så vi spurtgår gjennom bråket og opp til Handfjellsåta, som er vårt andre mål denne dagen. Vi sjekker inn og spurtgår tilbake. Etter denne turen setter vi oss i bilen, matt og forskrekket over hvilket maskineri de har tillatt i utmark. Dette fjellet er ødelagt for all fremtid. 

Handfjellsåta 464 moh

Etter denne turen handler alt om poeng, og å bli ferdig med "TellTur" - konkurransen i vindmølleparken. Vi kjører bort til Olstjødna, og løper 5 km til for å sjekke inn på 2 andre mål. Da får vi heldigvis en nydelig solnedgang... med vindmøller. 

Utsikt fra Beinatjørnvarden, noen timer senere

Middels
Tid: 3 t t/r
Distanse: 10 km t/r
Høydeforskjell: 390 m (totalt ca. 550m)
Terreng: skogssti, anleggsvei, våte partier, bratte partier, skiltet