Padling i Grønningen

Vi fikk dette tipset av venner og kjente på Torvastad, og måtte ta en befaring på Torvatstad for å se om det var mulig å gå ut med kajakk i Grønningen. Og der fant vi en fin liten havn på Sæbø, inneklemt mellom holmer og skjær i en liten lun vik. Vi forhørte oss om dette var så privat at vi ikke var velkommen til å slippe ut kajakkene, men fikk et positivt inntrykk av eierene, og skjønte at gjestmildheten var stor på Sæbø. Vi våget oss derfor til å parkere mellom naustene og pakket klart kajakkene for en heldagstur fra Grønningsjøen. Hvor langt vi skulle visste vi ikke, men med både kaffemat og middagsmat var vi utstyrt for mange timer på sjøen.

Grønningsjøen

Vi la ut fra den lille vika, der hyggelige folk hjalp oss forbi en sperring så vi hadde sjøen foran oss. På blikkstille vann snoket vi oss ut mellom de første skjærene og siktet nordover. Men havet lokket oss litt mot vest og vikene på Engøy, der villsau hadde fritt beite, og stirret nysgjerrig på fartøyene som kom sigende så stille mot de.

Nå siktet vi mot nord og nærmere land. Her passerte vi trange sund mellom holmer omskjære forbi Sæbøøya, Skjølingstad og Træsvågen. Etter en god time på vatnet fant vi en passende strand for landlov, og hugget oss inn i på Vestdalsøya, hvor kaffekaker og kaffe ble vårt formiddagsmåltid.

Vestdalsøya

Etter å ha landplantet bena og strukket på ryggen gikk vi videre østover og kom nærmere sivilisasjonen, så vi snudde.

Ferden videre gikk i vesterled. Vi siktet mot Sæbøøya og enda lenger sørvest mot de krokete Varholmane. Disse ligger paddeflate ut mot havgapet, med viker, kroker og langgrunne som bare kajakker kan forsere.

Jeg måtte prøve ut hver krok, før vi fant ut at det var på tide med middag. 

Varholmane

Vi lette litt rundt på holmer og skjær, før vi husket at det på Engøya var både fårikål og rasteplass. Det var ingen strand å legge inn her, men vi begynner å bli trent på landgang, så klarte å karre oss opp på berget, og fant en fin rasteplass i bakken ovenfor. Finnbiff var på sin plass, for ikke å provosere villsauen.

Engøy

Etter middagspause begynte dagen å helle mot kveld. Da vi padlet det lille stykket mot Grønningsjøen igjen, observerte vi en fristende skjærgård også sørover. Torvastadsjøen og Vikingstad har nemlig tett med holmer og viker å by på. Det sparer vi til neste gang. Etter nok en fantastisk naturopplevelse til vanns, vil herved Goturen erklære Karmøy som et padleparadis:

Bjørgene

Det er på tampen av skoleåret, men ikke helt. Vi har fri, og de andre må jobbe (hahaha!). Goturen har tid til tur, og vi ender i Bjørgene på Torvastad for en lett runde på fine grusete gangveier med sommertemperatur og påtrengende svette.

Oppstart er fra det nye fine skolen og kultursenteret ved idrettsbanen på Torvastad. Vi observerer elever i skolegården som fortsatt lengter etter ferie, og triller hoverende forbi, og inn i skogen. Første sjekkpunkt er Storasund og barnehagen der. Det gikk unna, og vi kunne runde forbi en liten stall med tuslende ponnier.

Når det var gjort fortsatte vi videre inn i skogen og vestover mot ungdomshuset, men ikke helt, for vi svinger av og sikter mot Grindahuset, der det er rasteplass med tak, evt ikke. Ved Grindahuset tar vi oss en rast med henholdsvis godsaker og drikke. Deretter retur til parkeringsplassen ved den nye skolen.

En kort og grei tur på en varm sommerdag. Akkurat nok til å nyte fridagen når de andre må jobbe.

Enkel
Tid: 20-60 min. rundtur, avhengig av grad av kos
Distanse: 3km
Terreng: Gruset gangvei, tørt

Årets første tur

Goturlaget tok turen til Bjørgene på årets første dag. Fra stuevinduet sør på øya så været meget lovende ut, så jeg fristet Ingeborg til en tur i det fri. Men når vi kjørte nordover, skjønte vi fort at dette kom til å bli våtere enn først tenkt, for her kjørte vi rett inn i en stor byge. Fremme ved Storasund ventet vi etpar minutter til regnværet ga seg, og våget oss så ut i det ustadige været.

Grindahuset på Bjørgene

Det ble rask gange gjennom det vakre skogområdet, og vi vendte mot Torvastad kulturhus når vi hadde passert Grindahuset midt i området.

Der hadde Ingeborg mange ungdomsminner og fortalte med stor iver mellom knipsingen. Selv tenkte jeg mye på hvordan vi skulle slippe å gå i retur, og fant heldigvis en måte å gjøre dette på..

Kulturhuset på Torvastad

Vi gikk langs veien mot Bø, og vendte mot Nordbø, før vi tok av ved Bjørgenestien nordover mot Bjørgene. I det lille boligområdet tok vi av på skogssti over myrene nordover. Et bedre alternativ hadde vært å gå lenger mot Nordbø og grusveien nordover derfra. For denne stien kom vi til når vi hadde krysset myrene.

Leden vi tok ville vi likevel ikke ha vært foruten, da vi i et eventyrlig terren fikk nyte synet av regnbuen som fulgte kurven til stien. En fin start på det nye året...

Trykk på kartet for zoom

Tid: 1 t rundtur

Distanse: ca.6 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsti

Skrubbahålå - en kjapp en!

Skrubbahålå

Jeg tok en "rask en" ut til Skrubbahålå, i det nordligste turområdet på Karmøy øy. Dette i forbindelse med en cacheaksjon jeg stresser litt med. Det var rett før lyset forsvant, men fikk tatt etpar bilder fra der Karmøy går bratt ned. Det sies at det jagdes ulv (skrubb) hit, som ble drevet ut i havet, så sent som 1850 (!) Visste ikke at det har vært ulv på øya. Men nå sier ryktene det altså...

Stien til "Gavlen"

Dette er en fin rask tur, for å lufte små barn eller bikkjer. Fin utsikt mot Vibrandsøy og Haugesund. Men pass på. Det er både bratt der oppe i nordenden, og glatt i gresset ar det vært hele året.


For å komme opp hit, må du kjøre rake veien mot Storøya på Torvastad, kjøre Kvednavikvegen tl endes, gå over en plen, så er du på en fin og tydelig sti til Karmøys nordligste punkt, "Gavlen". Ta med kaffe, -da blir turen lengre ;-) Det er også et stidele oppe på "gavlen". Da er det nok mulighet for en rundtur, sklle man tro.. (?)

Tid: ca.10 min èn vei
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Flatt
Cacher i området: 1

Bjørgene på sykkel

Bjørgene på sykkel

I nydelig temperert vær tok jeg og gogutten en sykkeltur gjennom Bjørgene og Torvastad. Målet var 9 cacher, men vi endte opp med 7.....


(Les mer)

Bjørgene

Familetur ble det søndag, nå også med Joachim inkludert, uten tillegg i prisen. Dvs. noen ekstra sjokoladeboller ble det vel investert i...

Bjørgene ligger på Torvastad, lengst nord på Karmøy, og det er bare et øyeblikk av syn over til Haugesund herfra. Her har turlaget opparbeidet trillestier, for småbarnsfamilier, og trimmere. Goturlaget vårt, har snakket åpent ærlig og lenge om dette området, og med 3 barn med på tur, og en i vogna, passet det fint å ta denne turen i dag.

Fra Storasund barnehage kan man starte i den nordøstlige enden av friluftsområdet, og trekke varsomt inn i skogen. Området virker veldig åpent og lyst, selv om man skulle gå i mindre lystig lag, dog ikke dette laget... - så det er vel best å holde kjeft om det da...

Guttene klatret i trær og berg hele veien, og knekte pinner, i O.Brå - stil. Her var det også antydninger til en smule freidig Northug -inspirert holdning, med uttalelser som "Jeg er best". Vi voksne holdt oss mer til "Nei, da gikk vi!",  - besluttsomme fedre som vi er.. Skal ikke stå på kløkta!

Omtrent halvveis i stien ligger det ei fin rastebu, ved navnet "Grindabygg", noe vi verken fant forklaring eller svar på. Her oppe tok vi en rast med all bensinstasjonmaten vi kunne finne, og ble der til barna hadde hjulpet frosken, 12 grener var knekt, og fedrene ble besluttsomme igjen og sa det samme som sist.

Grindabygget

Fra rasteplassen begynte stigningen mot Veten på 68 moh. Det høres kanskje lite ut, men det er det høyeste punktet på Torvastad, og sikt deretter. Veien opp er bare skapt for sterke barnefamilier med hensyn til de minste, for barn med motivasjon og fotografer med skuelyst.  Resten kan bare glemme det, for her er stiene verken gruset, eller spesielt flate.

 

Veten

Vel nede, borte fra, og vidveis fra toppen går stien mot flere utgangspunkt rundt Torvastad, men aller helst tilbake igjen. Går man mot barnehagen, passerer man en stall med hester som er glad i barn, samt turgåere som stadig glemmer å innfinne seg bakerst i køen, når de har prompemage... eller var det hestene som luktet...?