Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Holmavatnet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Holmavatnet. Vis alle innlegg

fredag 10. juli 2026

Voss til Vik - dag 4 og 5

Stølingen

Voss til Vik


Dag 4

Langavatnet - Lars-Olavatnet

Jeg har lovet å være fotballinteressert i anledning Norges deltakelse i VM 2026. Vi har ikke beregnet å komme til kvartfinalen, men når det skjer med så stor jubel, kan vi ikke annet en å rekke det. Vi går inn i den mest østlige delen av det som regnes som Stølsheimen, mellom gamle Hordaland og Sognefjorden. Her beregner vi en 5 dagers telt-tur fra Voss til Vik med tung sekk. Det er en rute på 85 km i et mer kupert område enn først antatt. Men også villere og mindre berørt enn forventet.


Det finnes vel ikke en mer nydelig morgen enn å våkne til stillheten midt i fjellheimen, der ørreten vaker i elva like i ved, og når du åpner gluggen på teltet, sitter det en tålmodig og uredd sommerfugl på sure sokker, mens dagen åpner med et nydelig solskinn og fantastiske omgivelser. Slik var det i dag. Midt i Grøndalen i Stølsheimen. I dag har vi ikke hastverk. Vi skal gå maks 10 km, og kan bare nyte morgenen så lenge den ikke blir kveld....

Vi tar oss tid til skitt fiske, et renslig morgenbad og en lang god frokost, med overdrevent mange kaffekopper, før vi endelig bryter opp og bestemmer oss få å gå lenger inn i dalen. 


Fra Langavatnet går vi nå over et myrlendt område forbi Skjervheims-Grøndalen, før vi vender brått østover inn i dalen og opp til Svartvatnet. Dette er det første av i alt syv vatn vi skal passere gjennom dalføret og opp til Vikafjellet. Det er en liten stigning mellom hvert vatn, for her kommer vi fra turens laveste punkt på 810 moh. Mot vatnet er det en glatt bratt bergside som vi forsøker å gå skånsomt ned...og klarer det.


Svartavatnet 871 moh

Det går raskt å passere vatnet og opp på et berg over til Grøndalsvatnet. Lenger borte ligger det en støl med navnet Mørkves-Grøndalen. Opprinnelig var dette stølen til Mørkve i Myrkdalen, og var i drift til 1970-tallet. Stølen ligger under de bratte fjellsidene av Grøndalsnuten. Og på alle kanter er det høye fjellvegger, Men dalsidene er selvsagt grønne...

Grøndalsvatnet 879 moh

Mørkves-Grøndalen

Videre går vi i lett terreng opp til Vetlevatnet og passerer 900 moh. Foran oss har vi Tverrgavlane som blir dagens bratteste bakke opp til 950 moh og dagens høyeste punkt. Nå snor dalen seg nordover igjen og vi har et flatt parti så langt øyet kan se. Dessverre ser vi også konturene av Vikafjellsvegen og forstå at vi er på vei ut av villskapen...

Tverrgavlane

Holmavatnet har en holme i seg, naturligvis. Det er lettgått og flatt nordover i dalen som på kartet er merket "Sendedalen". Dalen utvider seg mer til et viddelandskap og jakthytter er strategisk plassert på høyder og langs vassdraget. Vi angrer litt på valget av å korte ned turen, når vi ser hvor raskt og lett det går fremover, og spesielt når bilveien blir mer og mer tydelig i horisonten.

Holmavatnet 917 moh



Spesielt idyllisk ligger Kringlevatnet som kringler seg i smådammer langs stien, mens stien snor seg mellom de. Denne etappen går altfor fort. Snart er ser vi Lars-Olavatnet foran oss, og trenger egentlig ikke å campe mer, så nært målgang vi nå er. Men denne kvelden skal også nytes, så vi slår leir ved elva og lager oss en god middag før sola går bak Skabotsvarden. Da blir det tidlig kveld...


Kringlevatnet 909 moh



Lars-Olavatnet i sikte

Siste camp

Dag 5

Lars-Olavatnet - Vikafjellet

Vetlavatnet

Så nært veien som vi nå er, blir det rene transportetappen til biltransporten som vi nå har avtalt med slekta til Godama. Vi står opp i rimelig tid, og skynder oss avgårde mot veien. Men vi har avtalt henting ved fylkesgrensa, som er 2 km lengre opp i bakken. Vi passerer Lars-Olavatnet og Vetlavatnet ligger lengre ned i bakken, mens i spiser høydemeter opp til 975 moh. 

Fylkesgrensa Vikafjell

På kommunegrensa til Vik , og tidligere fylkesgrensa til Sogn og Fjordane, blir vi plukket opp og transportert resten av veien til Vik, der senger er gjort klare for oss, og oppvarmingen til kvartfinalen er i gang. Det hele ender med et surt tap, så fotballen var ikke verdt hastverket. Vertskapet derimot....

Svært krevende
Tid: 4- 5 dager
Distanse 51 km 
Høydeforskjell: 470 m (1564m totalt)
Terreng: Anleggsvei, gruset sti, fjellsti, daler, myrlendt, snaufjell, vatn, utsikt, våte partier, bratte partier

søndag 15. september 2019

Karmøymarsjen


Vi har lenge prøvd å finne en god anledning til å ta denne klassikeren, og selv om jeg hadde min egen versjon av traseen i 2010, vil Goturlaget i dag ta orginalen fra Kopervik til Skudeneshavn. Ruta er 21 km lang, og går i kupert, vått og variert terreng. Dermed kan vi presente Karmøymarsjen i septemberutgave:

For å få dette til i praksis, må en bil stå i Kopervik og en i Skudeneshavn. For busstidene er vanskelig å treffe på en så lang tur. De går sjeldent på søndager. Evt kan man være med på arrangementet og ta de oppsatte bussene.

Vi parkerer den andre bilen ved barnehagen på Eide, og går de lette og fine grusveiene opp til Olavsvang. Det ryker av lyktestolpene, og morgenen lager en stemning av seg selv.


Videre ut i myra sørover, der det er plankebruer. Det er vi takknemlige for. Myra i Storesåtdalen er temmelig våt etter en regnfull start på høsten. Myra her er for såvidt ofte våt...
Vi lar  "foggelen" fly litt, før vi fortsetter på våte stier inn til Melstokkevatn. Godt fottøy er viktig i dag.


Melstokkevatnet
Inne ved Melstokkevatn skinner morgensola vakkert over vatnet. Det har begynt å komme fram høstfarger og et nydelig fargespill møter oss her nede. Over Bolleshaugane er det fargene som gir glans over turen. Himmelen har nå blitt blå, og den speiler seg i selv de minste vanndammene i myrene.





Vi begynner snart oppstigningen til Karmøys tak, 132 moh. Det er dagens topptur, for når vi ser sørover er det bare lave høyder, vatn og myr vi har foran oss.

Utsikt sørover fra Sålefjell


Det går fort ned stiene på andre siden av Sålesfjellet. Nede ved foten krysser vi en dal , og fortsetter opp en våt myr til Øvre Buadalsvatnet. Jeg har ikke lagt merke til det før, men ved neste stikryss er det skiltet til Kinnebu i Åkramarka, så den må prøves ut en gang..



Det er godt vær i dag så humla har tatt seg til rette i lyngen, og koser oss, mens vi passerer og kjenner litt på sommerfølelse, minus temperatur.


Stien videre går i variert terreng. Over berg, i småmyrer og i tett granskog, før vi kommer ned mot Stiklemyrene. De har jeg fryktet i dag. Det er nemlig det våteste partiet på hele Karmøymarsjen vi nå skal gjennom. 2 km med myr kan bli veldig vått.


Men her har det skjedd forandringer. Stiene er oppgradert med hundrevis av meter med plankebroer, så all honnør til turlagene her. Det som vi fryktet skulle bli rene vassingen, blir den mest tørrskodde delen av hele turen, så partiet blir gått i rekordfart.



I enden av myrene, ved en demning ligger "Kristians plass". Her tar vi oss tid til middagspause. Vi er omtrent halvveis i marsjen, så den plassen passer godt til formålet. Ved plassen er det enda et stikryss med nye opplysninger. Jeg regner meg som velkjent i Karmøymarka, og det er alltid spennende med stier jeg ikke har oppdaget. Denne går til Liknes på vestsida av Karmøy, og må prøves en gang...



Etter middagspause fortsetter vi et lite stykke gjennom myr, men også her er arbeidet med stiene forbedret, så vi går tørrskodd den siste kilometeren før vi skal ut på Burmaveien. Der følger vi den gamle traseen til Karmøymarsjen, og oppdager ikke at det har kommet en ny, før vi ser merking innafor Holmavatnet. Vi, derimot følger Burmaveien vestover, og tar av på anleggsvei inn langs Holmavatnet. Det er 2,5 km på grusvei, og er den kjedelige delen av turen. Men så er det mark igjen.


Nå går vi opp i heiene langs Mjåvatn og følger vatnet inn til parkeringen ved demningen.

Mjåvatn

Det er kort avstand til Røyningsbu fra Mjåvatnveien, men naturen er variert, fra berg, myr til skog og traktorvei, før vi snart er inne ved Røyningsbu for en liten rast.

Røyningsvatnet
Fra Røyningsbu er vi i velbrukte trakter. Stiene her er normalt fint opparbeidet med plankebruer over hver våte flekk. I dag oppleves stien våtere enn vi er vant med. Kan hende regnfallet har blitt for mye (?). Men det er siste rest av turen, og vi går i høyt tempo ned til friluftsområdet Allmannamyr i Skudeneshavn.






New Zealand hut, Allmannamyr
Krevende
Tid: 8 timer i goturtempo
Distanse: 21 km
Terreng: grusvei, sti, kupert, våte partier, berg, bratte partier