Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Lærdal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lærdal. Vis alle innlegg

onsdag 11. juli 2018

Duathlon langs Lærdalsfjorden

Fjordingen


I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del VIII

Duathlon langs Lærdalsfjorden

Det er siste turdag i fjordane, og i dag tar vi fjorden på alvor. Vi setter oss på syklene og sykler ut de 15 kilometerene langs Lærdalsfjorden ut mot det nedlagte ferjeleiet på Revsnes, som tidligere forbandt Kaupanger med Lærdal. Hvorfor den ikke gjør det lenger, finner vi fort ut av. Mer historisk sus over turen blir også. Vi planlegger nemlig en bakketur til husmannsplassen Hausen.

Vi sykler jevnt på en nokså normal vestlandsvei med rasfare, og passerer krysset i Erdal ganske raskt, der man kan kjøre Snøvegen over Aurlandsfjellet. Et litt lengre stykke er det til neste dal; Vinderdalen, der veien nå stopper. Resten av veien ut til Revsnes er nemlig stengt av med bom, og vi begynner å få en følelse av hvorfor.


På de siste 5 kilometerene ut til fergekaien er det nemlig tydelig at rasfaren er stor. Skred har flere plasser tatt vegen, og det ligger store steiner i vegbanen langs halve veien. Senere leser vi historien:


Fergestrekningen Kaupanger-Revsnes ble åpnet i 1966 for å korte inn reisetiden til Lærdal. Problemet var at vegstrekningen fra Revsnes er svært rasutsatt. På de 30 årene vegstrekningen var åpen gikk det 99 ras og to mennesker omkom. I 1995 åpnet nye og bedre forbindelser, og veien til Revsnes ble stengt for biltrafikk. Vi sykler altså på eget ansvar...


Når vi kommer ut til fergekaien er det bare en brakke som står igjen på kaia. Den ser ut til å ha vært utsatt for ras den også. Vi blir på kaien og grunner over historien en stund. Etter 5 minutter sykler vi returen.

Revsnes fergekai
Men det stopper selvsagt ikke her. Vi har nemlig planlagt en bakketur, som avslutning på årets sommergotur. Stien opp til husmannsplassen Hausen går bratt opp fra utløpet til elva Hausa. Det betyr en bakketur på 200 høydemeter, som ikke er avskrekkende sett i sammenheng med tidligere turer. Men vi merker at vi har gått noen mil den siste uka. Beina vil nødig oppover, og vi puster og peser en halvtime før vi er oppe på den liten hylle og jordlapp.



Der fant en husmann en liten lapp til seg selv på 1800-tallet. Nok en plass ingen skulle tru at nokon kunne bo. Men utsikten er uslåelig. For her deler Sognefjorden seg mellom Lærdalsfjorden og Årdalsfjorden, og Lustrafjorden litt etterpå.

Hausen
Da er det på tide å sette seg ned for å nyte utsikten, og kjenne på det å være fjording. Og her oppe i denne forlatte idyllen, sier vi takk for denne gang, og har allerede begynt å planlegge neste sommergotur....



Enkel
Tid: 2-3 timer
Distanse: 30 km sykling, 2 km bakketur
Høydeforskjell: 230 meter (bakketuren)
Terreng sykling: Asfaltert, flatt
Terreng bakketur: skogsti, bratt


tirsdag 10. juli 2018

Padling i Lærdalsøyri

Fjordingen


I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del VII

Padling i Lærdalsøyri


Vi har hviledag i Lærdal, og sitter og glaner på kajakkene og syklene vi tok med oss på tur. Det er en lang formiddag i strålende sydenvær, så vi frister oss til å dra ut kajakkene for en avslappende kort padletur i Sognefjorden. Først padler vi inn til den gamle kaia. som ligger innerst i en liten kanal. 

Lærdalsfjorden
Lærdalsøyri
Men det er nydelig vær, så vi frister oss ut igjen, og padler langs stranda. Lærdalselva har lagd et fint delta mellom høye fjell, og danner stranda, og hekkeområder for fugler. 




Elvedelta

Det er ikke mer enn 0-20 cm dypt på grunnene i elveosen, så vi kommer tett inn på fuglelivet, og passer på å ikke padle oss fast. Vi fortsetter å padle langs fjellveggen. Her er det overheng, så jeg utfordrer Godama til å padle under overhenget, og lage et lite kick. Ellers er det lite av det på padleturen.






Men så holder det og vi bestemmer oss for å padle inn igjen. Det er hviledag, så vi hviler resten av dagen. Må bare skremme fuglene litt først...

"Hvordan skremme fugler"
Enkel

lørdag 7. juli 2018

Vindhella og Sverrestigen

Fjordingen


I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del IV

Vindhella og Sverrestigen


Goturlaget har hviledag i camp Lærdal etter 3 lange dagsetapper fra Skarvheimen til Aurlandsdalen. I dag klarer vi å  hvile oss helt til ettermiddagen, før en kulturhistorisk korttur frister. Valget blir på Kongeveien øverst i Lærdalen.

Vindhella
Kongeveien over Filefjell er en ingeniørkunst fra den moderne veibyggingens barndom. Den ble åpnet i 1793, og var den første forbindelsen for hest og kjerre mellom Bergen og Christiania. Kongeveien mellom øvre Lærdal og Vang er i dag den best bevarte. 10 mil lang. Den mest spektakulære delen av denne ruta er Vindhella. I 1793 hadde veien gjennom Vindhella 25% stigning, mens ny normer i 1843 gjorde at de måtte bygge den om til 20%. Derfor måtte det flere svinger til. Vindhellevegen hadde et kort liv, da nye normer i 1872 gjorde at de måtte legge ruta om nede ved elva. Den nyeste veien fra 2004 går stort sett i tunnel.

Borgund stavkyrkje
For å se på mesterverket parkerer vi ved Borgund stavkirke. Den har enda eldre historie, og er en av mange praktverk som ble bygget på slutten av 1100-tallet. Av guiden som sitter og passer på kirka, blir vi tipset om å starte på bakken opp til Vindhella. Hadde det vært opp til meg hadde vi begynt i motsatt retning. Vi går likevel opp lia til vi kommer til veien, og etter en liten bakketopp ser vi mesterverket.




Det er raskt å lett å komme seg ned til 1872-veien. Vi går denne 100 meter bortover, før vi kommer til turens andre kulturhistoriske del. Sverrestigen er den eldre klovstien mellom øst og vest og det blir andre del av vår korttur. Denne er fra før 1177, da historiebøkene for første gang nevner kongen som red på stien. Kong Sverre. Derav "Sverrestigen".

Sverrestigen
Denne er bratt oppover, for i 1177 var det ingen norm om prosenter og hellinger. I motsetning til det guiden anbefalte hadde det vært lettere å gått denne stien først, og Vindhella til sist. Men vi tar utfordringen og får litt mer andpust enn forventet opp de 200 høydemetrene vi ikke hadde beregnet. Stien runder høyden "Klanten" på sørsida og opp mot 500 moh. Men så går det slakt nedover gjennom kulturterreng, beiter og en gammel gard.

På garden siter eierne og drikker hjemmebrygget stout. Vi gir gode forretningstips om salg til forbipasserende, men de ser ikke helt økonomien i det. Men en hyggelig prat, og tillatelse til å ta bilder, gjør inntrykk, slik at vi husker det hele kvelden. 


Fra garden er det en slakk bakke ned til Borgund, så vi får strekt musklene litt. Det er jo tross alt hviledag....