Grindafjellet

Grindafjellet er en høyde sør på Fosen, med utgangspunkt fra Våga. Innenfor det "høyreiste" Karmøy er denne toppen forholdsvis lav. I lengde er turen ikke lang heller, så vi satser på en rask kveldstur i vårsola. 

Ved Våga

Parkering er i Vågavågen (sykt logisk) og turen blir derfra blir litt lengre, og på landevei. Men fra stistart går det relativt kjapt opp til høyden.

I dag er vårsolen kjempesnill, og fuglene kvitrer av lykke allerede nå 23.april. Vi prøver å finne fram fuglesang-kunnskapen men mislykkes stort sett, for her blir alt bokfink, svarttrost og skogdue. Men idyllen er vellykket den lille stunda vi er på utflukt.

Vi går gjennom en skog som holder på å slippe ut blader fra alle knopper, mens gresset i bakken forsøker å dekke over vinterens vissenhet. Sånn sett går det fint denne varme våren.

Etter skogen ser vi berg og beite foran oss. Vi neglisjerer det første berget og ser snart bakken opp til Grindafjellet. I iveren løper jeg oppover svabergene til topps, slik at jeg kjenner andpusten og tar den for det den er. 

På toppen er det fin utsikt over alt som har vært, slik som Boknamasta og de greien der. Dessuten utsikt mot vindmøller og annen drit som dukker opp på grunn av at vi lader mobilen...

Vi vender tilbake med samme smil, og nyter kveldssola på denne vakre vårdagen...

Enkel

Tid: 30-60 min t/r

Distanse: 2 km t/r

Høydeforskjell: 50m

Terreng: Skogsti, Skiltet, merket, svaberg

Grindafjellet

Grindafjell 71 moh

Det ble en kveldstur til Fosen; - Karmøys østlige øy,  i kveld. Riktignok i mørket, men likevel. Fredrik hadde sett seg ut turen fra "Turtips 2" og turen var beskrevet som en dårlig merket sti. Men selv i mørket opplevde vi denne som tydelig...

Vi parkerte i Vågavågen, gikk 500 meter opp vegenvegen, og tok så av ved jordetjordet, der vi passerte esel og hest. Over jordlappen var vi forventningsfulle til den ikke altfor oppskrytte stien, nå som mørket kom med regn. Vi var derfor overrasket over at stien var både tydelig og godt merket, med hvite bånd og taustumper gjennom hele skogen langs den første haugen. Stien var veldig våt og gjørmete det neste kvarteret, men innimellom tråkket vi på gress som minnet om et beite.

Over et par lave steingarder så vi et stidele, og en tydelig sti langs fjellryggen som vi skimtet og tolket som en skygge. En lett oppstigning var det, før vi nådde toppen. Fra bilen hadde vi nå gått i bare 25 minutter. Nå skrev vi oss inn i fjellboka, som nummer 151 og 152, siden april, og konkluderte dermed med at stien var prioritert i det lokale turlaget eller lignenede...

Dette var enda tur som vi legger til listen over potensielle fine turer på dagtid.

Tid: 1 t. tur/retur
Distanse: ca.2 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: sti, myr, fjell

Cacher i området: 1