Helvetestinden

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 3: Helvetestinden og Bunesstranda

Etter dagsturen i går, kjørte vi til basecamp i midnatssol. Dette tok tid, med mange fotostopp, og mange stemninger. Vi kom oss sent i seng, men måtte tidlig opp igjen i dag, for idag skulle vi følge rutetider.

Planen er å ta skyssbåt fra Reine og inn Kjerkfjorden til Vindstad. Derfra går det traktorvei og sti til Bunesstranda og Helvetestinden, som ligger ovenfor. Det blir i samme stil som i går, men i et helt annet område. Vi har flere tidspunkt å velge for returen, for på ettermiddagen går skyssbåten både kl. 17.50 og 20.45 denne fredagen. Vi tenker å bruke mest mulig av dagen på tur, og satser på den siste båten.

Reinebringen

For 4 år siden besøkte vi Lofoten, og den eneste turen var opp til Reinebringen gjennom løse stier. Disse er i dag oppgradert med sherpa-trapper. Turen inspirerte til årets sommergotur, og endelig er vi her. Området vi skal utforske i dag ligger innerst i en av fjordarmene man ser fra Reinebringen. Så sånn sett er vi gjengangere.

Reine 

Tidlig på formiddagen setter vi oss i båten og er klar for å være turister i en liten halvtime. Vi får plass på dekk, og nyter sol, sjøluft, vannsprut, og litt diesellukt.

Kjerkfjorden

Vindstad 

Mens det i Reine var vindstille, blåser det godt i Vindstad. Vi tenker på sammenheng mellom navn og vær, men teorien blir dumpet av de lokale entusiastene i grendalaget. Her ute driver de kafé og toalett, og forsyner dermed turistene med primærbehov, som vafler og toalett.

Etter vaffel og toalett går vi bortover traktorveien innover Bunesfjorden. Langs fjorden er det både fastboende og ferieboende, og grenda ser ut til å få nytt liv, takket være entusiasme og turisme.

Bunesfjorden, Helvetestinden i midten

Det tar en halvtime å gå inn de to kilometerene og opp til Einangen, hvor man får utsikt over sanddynene som ligger langstrakt utover mot Bunesstranda. Vi tar en titt, før vi fortsetter mot hovedmålet; Helvetestinden.

Brunaksla

Det er en bratt røys opp Brunaksla. Den enorme granittveggen gjør oss andektige, der vi peser opp bratta. I dag er det varmt i været, så vannflaskene er gode å ha. Jeg tenker på tinden, om den er luftig, bratt eller direkte farlig, med tanke på navnet.

Bunesfjorden 

Bunesstranda

Goturlaget bruker 1,5 time opp røysa. Noen partier er det svaberg, og litt klyping blir det her. Dt begynner vi å bli vant med i Lofoten. Lettere andpusten kommer vi opp på aksla, og en helt ny utsikt åpenbarer seg for våre øyne. På andre siden av eggen ser vi inn Kjerkfjorden. Sør for oss ligger Olatinden vakkert med sin egen egg. Utsikten mot Bunesfjorden og Vindstad står heller ikke tilbake for noe.

Kjerkfjorden 

fv Brunakseltinden. Helvetestinden, Stamprevtinden, Moltbærtinden

Etter en kort bildepause fortsetter vi opp på eggen over Brunakseltinden. Det smaler seg mer og mer og på 500 mot ser vi hvor stien ender.

Olatinden

Det er en smal og luftig egg mot Helvetestinden. For noen er dette en fryd, mens for meg blir skjelven påtagende da vi fortsetter å balansere oss mot tinden. Mot Kjerkfjorden er det en 500 m bratt fjellside, med det øverste stupet på 100 meter. Mot Bunestranda er det glatt granitt, med en bratt helling, og et loddrett stup på 400 meter nedenfor. Vi kryper forsiktig over etpar luftige partier, og kommer så til den siste hellingen.

Helvetestinden og Bunesstranda

En granittblokk blokkerer stien, og for å forsere denne må vi klatre på stupkanten. Jeg ser rundt meg. Her er alle muligheter åpne for å skli eller falle ned, og tanken gjør meg svimmel og usikker. Godama er klar for å finne beste veien gjennom klippen, men for meg blir det helt stopp. Høydeskrekken tar meg, og vi må snu, bare 40 høydemeter fra toppunktet. Skuffet over meg selv setter jeg meg på baken og kryper tilbake på glattberget til jeg finner et trygt punkt hvor jeg kan puste ut.

Vi går småskuffet nedover Brunaksla igjen, og undrer oss over hoverende turbeskrivelsen som sa "Det er bare ett punkt som oppleves luftig". Goturlaget kjenner ikke abstinensen for mer luftig enn dette, så vi setter oss i lyngen på Brunaksla og spiser litt, mens jeg lar foggelen gjøre jobben med utsikt og de.

Det er mye igjen av dagen likevel. Vi tar oss ned til Bunesstranda som er imponerende i seg selv. En 700 meter lang sanddyne strekker seg som en liten ørken til stranda. Noen mennesker har gått turen ut til stranda, og de blir små prikker i sanden, som er enorm.

Bunesstranda

I bakkene over stranda tar vi oss god tid til middag. For det er middagstid, til info. Etter et godt måltid nyter vi den fine ettermiddagen på ryggen, og sover en liten blund. Brisen blåser i håret, og Goturen blir fullkommen. Vi har enda fått enda flere inntrykk å svelge. Enda en fullkommen turdag i nord.

Bunesfjorden

Vi blir på stranda til det begynner å bli kveld, og vi må gjøre oss klar for å rekke båten tilbake. Vi beregner en time, men det tar bare en god halvtime før vi er tilbake på Vindstad, og kan benytte toalett, før skyggene fra fjellene dekker bygda,  og båten bringer oss tilbake til Reine.

Bunesstranda:

Enkel

Tid: 1,5t t/r

Lengde: 5km t/r

Høydeforskjell: 75 m Totalt 150 m

Terreng: Traktorveg. Sti til stranda. Flatt, tørt

Helvetestinden:

Middels

Tid: ca. 4-5 timer t/r.  

Lengde: 8 km t/r. 

Høydeforskjell: 600 m

Terreng: Traktorveg, fjellsti, steinrøys, svaberg, delvis bratt, luftig

Verdens vakreste utsikt

Goland

Del VI

Forsidepike

I år er Goturlaget på ekspedisjon i Nordland. Det er Helgelandskysten og Lofoten som er målet. Middelet er fri luft i et eventyrlig norsk område. Enda et eventyr... Men vi er langt hjemmefra og tyr til bobil for å komme oss opp fra Sørvestlandet, frem og tilbake til Nord-Norge på mest effektiv og opplevelsesrik måte. På 2 uker får vi oppleve Torghatten, Vega, Tjøtta, Sju Søstre, Træna, Værøy og Lofoten, samt fantastiske kjøreturer og båtturer mellom destinasjonene. 

Dag 11

Reinebringen er en skarp fjellrygg liggende 450-600 høydemeter over det lille samfunnet Reine i Moskenes. Midt i Lofotveggen ligger denne perlen, som har blitt tilgjengelig for både spanjoler og italienere. Denne turen har jeg ventet lenge på. Helt siden jeg fikk boka "Norske perler" har denne lille toppturen vært en drøm. Reinebringen beskrives som Norges fineste utsiktspunkt. Siden jeg er bereist, og både har vært i Spania og Italia, kan jeg bekrefte at dette er verdens vakreste utsikt.

Reinebringen

Vi har overnattet på Moskenes camping, og gobilet oss helt ut til fisk på hjell i Å, den siste bokstaven i lofotalfabetet. Nå kjører vi innover på Norges lange arm, og stopper i Reine, for en liten topptur. Det er tilrettelagt en liten parkeringsplass i utkanten av bygda, og så må man gå til fots, først langs veien, så på en gammel vei til stistart.

Stien er ikke veldig bred, slik man skulle tro her i verdens navle, men advarslene skriker mot oss, som er tilstrekkelig for oss til å forstå at vi er på rett vei. Stistart er i skogen, men ikke mindre bratt en resten av turen. For denne turen gir ikke rom for pust i bakken. Her er det bare å gå på, skrike ut når stein ruller nedover bakken, gå med årvåkne skritt, høye knær, og holde balansen.

På vei opp ser vi veien bli smalere nede ved Vestfjorden, men det virker ikke som vi er langt unna i luftlinje, noe som tyder på at vi går mer oppover enn bortover. Det er utallige slynger og hyller når man går oppover, og vi tror stadig vi er nærmere toppen. Det stemmer ikke. Toppen er alltid lenger oppe...

Gyltttinden og Steffennakken mot sør i Lofotveggen

Siste delen av turen er i ei røys med mye løse stein, og vi lytter etter varslinger lenger oppe. Kommer det en stein ned her, er det fare for store skader. Vi beveger oss årvåkent oppover de siste slyngene opp til kanten.

Kanten er en virkelig skarp kant, og vi nærmest svever når vi kommer opp det siste skrittet, for tar vi ett til havner vi i Reine sentrum. Det bokstavelig talt et stup foran tærne våre, og en utrolig utsikt til å få permanent av. Jeg blir stående å måpe. Her ser vi det beste kystlandskap kan tilby: Småvatn, spisse fjell, flate holmer og skjær, og den gigantiske Vestfjorden. Det er på tide å pakke ut fotokameraet (!)

Reinefjorden

Verdens vakreste utsikt

Reinevatnet, bak: Kjerkfjorden, Rostadtindan, Vorfjorden

Verdens vakreste godame

Etter alt for mange bilder i fugleperspektiv, prøver vi å balansere oss bortover eggen. Stien er en knapp meter, store deler av ruta, og ubalansen i meg vekkes. På vei opp mot det høyeste punktet må jeg gi tapt for høydeskrekken, og må snu. Vi går i stedet mot den nederste toppen, der bratta går rett ned i havet. Et nydelig utsiktspunkt også her, men opptatt av et annet kjærestepar. Gå vekk!

Etter en matbit og en del vatn, kommer skyene krypende over Reinebringen. Vi tar skrittene nedover igjen. Det blir de siste skrittene ut av ekspedisjonen.

krypeskyer

Vi var lykkelige over alle opplevelsene vi hadde på Helgelandskysten og i Lofoten. Møysalen får vente til bedre vær en annen gang. Og vi kommer garantert tilbake, for Nordlandet er virkelig verdt den lange reisen sørfra. Jeg døper dermed fylket til "Goland"

Tid: ca. 2-3t t/r

Distanse: ca. 3 km t/r

Høydeforskjell: 450-600 m

Terreng: Svært bratt, sliten sti, berg, skog, ur

Vanskelighetsgrad: Middels - Lett

NB! Ikke gå turen i regnvær eller årstider der rasfaren er stor. Det raser hele tiden i stien på toppen av Reinebringen, og steinrasene er dødelig.