"Telltur" på Åkra

Vaulen

Vi hadde jo akkurat vært her, men så ble lista over "Telltur"-mål offentliggjort rett etterpå. Da var det bare å tråkke opp i marka igjen. Innbitt over at vi glapp registreringene forrige tur, satte vi som mål å klare 3 "Telltur"-mål i en og samme runde.

Så var det dette med værvarsel. Yr spådde lettere vær utover ettermiddagen. Erfaringen skulle bli at spådommer kommer til skamme i dag. Vi startet i sur og våt vintervind fra Myrdalvegen og opp de brede og gode stiene til Vaulen. Det er sjeldent vi ser bølger i vatnet her, men nå ville jeg fortøyd sekken godt om jeg skulle bruke den som flåte, eller noe.

Det er for øvrig ingen grunn til å stoppe, så vi kjører godt tempo opp til første Telltur-mål: Nordre Sålefjell. Det var atskillig bedre vær da vi var her for 2 uker siden, så i dag blir det ingen stans. Istedet spinner vi to Pokestop, som vi nominerte forrige tur, og som nå var godkjent. Alt man kan gjøre på tur, for tiden!

Buadal

Nordre Sålefjell

Nå fortsetter vi gjennom våte myrer ned til Ørnareirsvatnet for å komme videre til neste post. Vi passerer Søre Sålefjell med letthet, for der oppe har vi vært mange ganger.

Ørnareirsvatn

Det som gleder meg på vestsida av fjellene er at vatna endelig har fått navn. For her har Norgeskart sviktet. I flere år har jeg lurt på hva disse vatna heter. Løsningen har tilsynelatende ligget rett foran nesa mi. Disse heter logisk nok Østre og Vestre Sålefjellsvatn. Puh! Var godt å få det i bloggen...

Det er godt å få sagt det: Vi følger Vestre Sålefjellsvatn gjennom svært våte myrer. Her har jeg også stusset mange ganger på hvorfor disse stiene er de dårligst opparbeidete stiene i hele Åkramarke. Stien her er jo et naturlig veivalg fra Åkrehamn til Søre Sålefjell, så at det ikke er lagt mer arbeid i dette partiet undrer jeg meg over. NB! Jeg klager ikke, for mitt bidrag i Karmøyheiene er vel 2-3 steiner jeg har kastet ned i myra for å gå litt mer tørrskodd der og da....

Vi vasser oss ned mot Nedre Buadalsvatn hvor ei lita steinhytte ligger, populært kalt "Steinhytta" Her sjekker vi inn neste "Telltur"-mål og har bare resten igjen. Men nå er vi sultne, så Goturens baker byr på medbrakt kanelflette.

Steinhytta

Vi kan ikke sitte lenge. Vi er gjennomvåte og kalde, og har ikke råd til noe som ligner feil symptomer. Så vi fortsetter snart videre mot dagens siste mål: Kinnebu.

Kinnebu

Vi passerer Rossafjell før vi når fjellagshytta, som ligger der som et symbol på en fantastisk frivillig innsats fra Åkra fjellag. Dette ivrige fjellaget har forbedret stiene i Åkramarka betydelig over mange år, og foruten om disse tider, holder de åpent hver søndag, og en del helligdager. Hytta blir siste innsjekking for "Telltur" i dag. Forfrosne går vi ned de siste 2 kilometerne tilbake til Myrdalsvegen.

Middels

Tid: ca. 3-4 timers rundtur

Distanse: ca. 10 km

Høydeforskjell: 100m (totalt 200 m)
Terreng: Småkupert, grusete stier, myrlent, våte partier 

Guttetur til Sålefjell

Så var det guttas tur. Værvarselet tidvis generelt, mot normalt, og litt ikke. Men Goturen & søn ville på tur, tross uvitenhet og vanskelighetsgrad. I dag var utgangspunktet stallen rett der oppe. Planen var en rundtur fra Åkramarkene, med Søre Sålefjell midt i leiå.

Kinnetoppen

Kursen gikk først mot Kinnetoppen, der fjellaget allerede var i retur. Det er en god transportetappe på gode grusete stier til Kinnetoppen, og videre til Rossafjellet (97 moh). På veien observerte vi at hekketiden var i gang, og at påskeeggene fortsatt ikke klekket.

Det var oppholdsvær men overskyet, mens vi gikk videre til Øvre Buvassdalen, og lærerikt for far som ikke følger godt nok med i online-spillenes verden. Snart så vi Søre Sålefjell i øst, og feiret med en sjokoladebolle.

Ned mot Buvassdalen, den bratte våte bakken, og opp det steinete bratte berget måtte vi, før vi kom til checkpoint 2, Steinhytta. Her tok vi en rast i bakken, med litt drikke. Vi observerte grillkroken, steinene og tretaket.

Vi gikk videre gjennom de våte myrene langs et vatn som ligger ved foten til Sålefjellet. Med gode fjellsko ble vi ikke våte, Litt glad for det.

Opp bakken til Sålefjellet hadde jeg allerede glemt den første kunnskapen om online-spill, til fordel for ny kunnskap, litt mer teknisk, og desto mer vanskelig. Men min personlige RAM fikk med seg noen detaljer, før vi nådde toppen på 132 moh, og kunne nyte både utsikt og snøbygen som kom sørfra.

Vi ble ikke lenge, før vi tok brattsida ned på nordsiden, videre ned til Revadalen og nå tilbake mot vest. Det var slutt på spill-leksjonene da vi hadde passert de våte myrene i nordvest. Vi gikk over brua i nedre del av Buvassdalen, og siktet mot Vaulen.

Buvassdalen

Nå hadde snøværet gitt seg, og vi tok siste transportetappe ned mot Åkramarkene, og passerte hekketiden i skogen ovenfor.

Tid: 2-3 timer

Distanse: 11 km rundtur

Terreng: Småkupert. flatt, oppgkjørte skiløyper

Vanskelighetsgrad: Middels lang tur

Til Sålefjell via Steinhytta

Det var i grunnen ikke så fint vær i dag, men plutselig lyste solstrålene frem igjen, slik det har gjort nesten hele måneden. Noen temperatur var det ikke, men det er bare bra, så lenge man er i bevegelse. Jeg satset på Søre Sålefjell i dag, men tok en vri, og gjorde turen til en "duathlon" Fra stallen på Åkra-åkrene syklet jeg de gode grusete gangstiene opp til Kinnebu, og forbi. Stien smalner litt mot Rossafjell, men går fint an å sykle. Så da syklet jeg like inn til fjellet, og spaserte derfra.

Jeg oppdaget raskt at det ikke var noe varig govær i dag. Det var truende skyer fra sør, og selv om jeg hadde håp om at de passerte uten konsekvens, holdt jeg god fart på stiene mot Søre Sålefjell. 

Buavassdalen

Det er en kilometer fra Rossafjell til neste checkpoint "Steinhyttå". Dette er en gammel fangsthytte, som er renovert og åpen for alle som vil utforske overnatting i Åkramarka. Åpen i den forstand at det ikke er dør eller glassvindu. Men godt tak og bålplass på utsiden, så det er bare å kose seg.  Den ligger midt i Buvassdalen, og med en riktig gofølelse av villmark. For de som vil ha en rundtur, kan man gå nordover gjennom dalen, og deretter mot Vaulen.

Steinhyttå

Fra Steinhyttå mot Sålefjell er det mer myrlendt, og vanskelig å holde seg tørrskodd. I så fall er det seriøse fjellsko som må til. Jeg vasset og hoppet slik som bukkene bruser og kom meg over myrene. 

Nå gjenstod bare oppoverbakken til toppen. Det er bare 1,5 km fra Steinhytta til toppunktet, og bratt er det ikke før helt på slutten. 

Med Sålefjell og byger  i sikte

Når jeg så toppunktet kastet skyene seg over meg og truet med regn. Jeg snudde derfor fort og gikk raskt tilbake mot Åkra. Skyene passerte slik jeg hadde håpet, og bare noen få dråper fant veien fra kanten av bygene, og jeg ble akkurat våt nok til at jeg var glad for å komme hjem.

Tid: ca. 3 t t/r

Distanse: 10 km t/r

Terreng: Gruset gangvei, sti, delvis myrlendt

Vanskelighetsgrad: Middels

På fire hjul til Kinnetoppen

I dag er det 4. vårdag med sol og vindstille på Karmøy. Vi må ut igjen! Etter en travel arbeidsdag og skoledag drar jeg og Jørgen ut på korttur til Kinnebu (også kalt Kinnetoppen, fjellagshytta, "den derre hytta der oppe og "Ka gjør den hytta der?").

På gode grusete og brede stier fra stallen på åkrene går veien helt opp til Kinnetoppen. Det er i underkant av 2 km til hytta, lettgått og med variert natur. Langs ruta møtte vi mange værnytere på tur,  ikke minst oss. Vi var oppe etter en halvtime med rolig kjøring.

På returen gikk det fortere. Så fort at Jørgen nærmest rullet over en huggorm. Det kom et skrik til skrekk og advarsel, og jeg fant fram kameraet. Den snoket seg viltert over grusveien og forsøkte å finne skjul. Men jeg fikk fanget den i minnekortet. Slangen overlevde, til info....

Stiene til Åkra fjellag sitt paradis er vel opparbeidet. Fungerer fint for lettrimmere, syklister eller andre hjulbente. På vakre dager som dette er det en herlig utflukt for alle fra 0-100 år
101 år blir for gammelt...

Tid: ca. 1t t/r

Distanse: ca 4 km t/r

Terreng: Gruset sti hele veien, trillbar, en bratt mot slutten 

Vanskelighetsgrad: Enkel

Ugla i Åkramarka

Jeg skulle bare gå en helt uskyldig tur mellom studiene. Opp fra Åkrehamn, for å finne en ny runde rundt området ved Kinnebu. Jeg gikk opp i retning Vaulen, da jeg fant en god sti over til Kinnebu, bare et par hundre meter fra hovedstien. Det begynner å bli mange ruter man kan rundtur i området, 

og denne var overraskende fin. opp i høyden, og rett på fjellagshytta.

Jeg inntok hytta bakfra, og vandret freidig videre nedover mot speiderplassen. Til min vestre side flakset en ugleunge vakkert inn i toppen av et grantre. Og der stod den til fotografen var ferdig, uten tilstrekkelig telelinse, men en opplevelse likevel. 

Tid: ca. 1 time

Distanse: ca. 5 km rundtur

Terreng: Kjerrevei, god sti, tørt, flatt, småbakker

Vanskelighetsgrad: Enkel

Marka over åkrene på Åkra

Speilblankt og gyllent lå marka over Åkra i dag, når jeg rasket meg ut på tur før solnedgang. Målet var rundturen rundt Kinnebu, Rossafjell og Vaulen, via Ulvadalen. En rute jeg er godt kjent med, og som jeg inn i mellom bruker som en fin ettermiddagstrim.

Jeg hadde satt av godama hos frisør, og visste at jeg hadde en god time på meg. Men ikke mer enn det. Jeg gikk raskt opp den brede grusete stien fra stallen, forbi speiderplassen, og kom opp til en naturlig rast på Åkra fjellags stolthet: Kinnebu / Kinnetoppen.

Kinnetoppen

Noe rast ble det ikke. Jeg gikk derimot over myrene mot Rossafjell, en av de få toppene på Karmøy som er over 100 moh.

Rossafjell i sikte

Rossafjell måtte bestiges, og i klar luft så jeg hele leden til Vaulen som jeg vandret til etterpå.

Utsikt mot Vaulen

Gjennom Ulvadalen var det mer enn vått i dag, men så fikk jeg våte føtter i belønning, og var mindre enn takknemlig for det.

Ulvadalen

Vaulen

Vaulen lå der, speilblank den også i dag, men foto-stoppene drøyde tiden på turen min, så resten av de gode stiene tilbake gikk raskt. Det ble en travel, men god trim i en fin runde, som anbefales.

Strigvatnet

Lenke til Ut.no

Tid: 1,5 - 2 t

Distanse: 6 km

Terreng: Gode grusveier, sti, delvis vått, småkupert

Vanskelighetsgrad: Lett / Middels

Dagstur på Karmøy

Brekkevasshøgda

I dag bestemte jeg meg for en lengre runde på Karmøy. Planen var å finne en god runde på 4 timer, med utgangspunkt i pumpestasjonen ved Aureivatn. Slik ble dagen:

Jeg ble kjørt til Aureivatn av Godama, og begynte spaseringen gjennom skogen sør for vatnet, som jeg har beskrevet mange ganger tidligere. Det var et nydelig vårlig vær, med en frisk varm vind i fleisen, når jeg gikk sørover mot demningen ved Tistreivatnet. Vannføringen her var høyere enn jeg har sett noen gang.  Selv måtte jeg ikke så mye på do.

Tistreivatnet

Stien sørover fra Tistreivatnet har jeg ikke begått på to år, og jeg gikk uten motvilje gjennom skogen og over Brekkevasshøgda (86 moh). Turen over høyden gikk mye raskere enn jeg trodde. Det var ly for vinden, og vått i bakken. Etter å ha passert "høgda" kom jeg nå til "Jerikodalen", som det heter lokalt. Denne dalen har noen stilige topper som stikke opp i et ellers ganske avrundet og utflatet terreng. Det var tid for fotopause, og en pust i bakken. Jeg hadde gått èn time...

Ved Brekkevashøgda

Jerikodalen

Etter å ha tatt bilder av fjell, gikk jeg videre mot Vaulen, før jeg vendte mot øst og nedre Buadalsvatnet. Herfra er det skiltet mot S.Sålefjell og "Steinhytta" øverst i dalen. Men det er også en sti som går parallelt med stien mot Sålefjell, og denne vekket nysgjerrigheten min.

Bellom Buavatna

Jeg fulgte den nordøstover, og langs en fin steingard. På nordsiden fikk jeg fin utsikt over nedre Buavassdalen, og noen idylliske tjern. Men jeg skjønte snart at stien ikke ledet mot Søre Sålefjell. Derimot ledet den meg mot Nordre Sålefjell (den nesthøyeste på Karmøy)

Stien ble ganske utydelig oppover mot fjellet og jeg mange ganger i tvil om jeg i det hele tatt gikk på en sti.. Ikke så nøye. Jeg var i kjente trakter, og satte kursen mot fjelltoppen. Til topps kom jeg og fikk nyte en nydelig utsikt over det hele, og nedenfor...

Tjernet ved N.Sålefjell

Oskreivatnet, sett fra Nordre Sålefjell

Stidele ved Melstokkevatn

Nå skjønte jeg at turen minst ville ta 4 timer. Jeg hadde begitt meg ut på en god omvei. Selv om hukommelsen ikke husket hvor langt det var fra N.Sålefjell fil Melstokkevatn, kjentes det som om bena var overrasket av lengden. Jeg fulgte sørsiden av Oskreivatnet (63 moh) og over noen heier og myrområder til jeg kom til Melstokkevatnet og stien til "Sålefjellsmarsjen".

Her ble det tid til dagens andre pause. Tiden rant fra meg og jeg mått ta et valg.. Skulle jeg bestige S.Sålefjell, eller bare finne raskeste vei tilbake...?

Søre Sålefjell

Snarveien ved Revadalen

Jeg fulgte "Sålefjellsmarsjen" lengs foten av N.Sålefjell rundet Ørnareirstjødn og kom snart til foten av S.Sålefjell. Her hadde jeg valget å gå tilbake til Nedre Buavassdalen, eller fortsette til Steinhytta ved sørendan av vatnet.

Vestre Sålefjellsvatn

Jeg valgte det siste og fant en snarvei fra "Lion`s stien" mot Sålefjellsvatnet. Deretter gikk jeg mot Steinhytta, langs det idylliske vatnet.

Steinhytta, Buadalen

Nå nærmet klokka seg 4 timer og jeg gikk raskt opp mot Rossafjell, mens jeg stadig så på GPS og klokke og stadig satte opp farten. Likevel skjønte jeg at det ikke ble noen "runding" i dag, så jeg avtalte henting ved stallen på Åkrehamn. De siste gikk i god fart nedover de gode grusete stiene via Kinnetoppen og speiderplassen.

Rossafjellet

Kinnetoppen, fjellagshytte

Hadde jeg hatt en time mer på meg ville jeg gått til via Ulvadalen, Vaulen, Nikkostien og Aureivatnet tilbake til utgangspunktet, og hadde da fått en hel rundtur.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.4 t

Distanse: ca.13 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, kupert