Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten bakketur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bakketur. Vis alle innlegg

søndag 11. oktober 2026

Flatskårnuten

Flatskårnuten 673 moh

Når man sitter i uværet og ser på denne nuten, ser det ut som en liten filletur vi kunne nådd mellom bygene. Nå har jeg surmult i regnværet her i vinduskarmen i flere år på grunn av denne toppen som ligger midt i utsikten, og gidder ikke mer. For i dag er været nydelig og det er på tide å klatre opp til Flatskårnuten.


Vi var ute her en dag og listet oss gjennom Amdalsgården med regnbyger i hælene. Men vi ble oppdaget og overraskende nok ønsket velkommen til å krysse tunet. Da fikk vi tips om små parkeringsplasser i området. Det er her vi parkerer vi idag for å slippe unna 150 høydemeter opp bakkene gjennom skogen fra Rødstjørna. Nå har vi god selvtillit og går gjennom tunet med hodet hevet og vinker til alle vi ser på gården. 

Vakre Amdal


Vi passerer et lite beite og etpar grinder før vi er inne på klovstien som leder oss opp den bratte dalen mot Skarsli. Her gror det lett igjen på sommeren, så vi går litt ivrig mot bekken, i stedet for å å gå til venstre i et litt uoversiktlig stikryss. 



Da er det bare å følge stien videre bratt opp til myrene 300 moh. Der finner vi hverken skilt til Flatskår eller Flatskårnuten. Derimot står det Forstølen. Men stien har riktig retning, så vi går mot den. 



Det er en fin klovsti mot den første stølen, bare 500 meter oppe i bakken. Her er det til og med sikret med wire mot stupet som kunne sugd døden ut av vandrere her oppe. 



Noen minutter oppe i bakken kommer vi til Forstølen og myser etter veien videre. Et litt gjengrodd skilt viser vei mot Stemmen, så vi ser antydning til sti i skrentene ved stølen.


Forstølen 400 moh

Det neste partier er bratt og litt klyving må til for å komme opp de bratteste partiene. 480 moh kommer vi til et stikryss med veiviser til Flatskår og Stemmen. 


Vi lar oss forlede til å gå mot Flatskår, fordi vi tenker at skaret ligger rett under nuten. Vi vet også at det er en telehytte der oppe, så da begynner vi å lete etter stien. Den forsvinner i gresset etter 20 meter, så da er det bare å klatre til skaret. Der er det svært bratte gressbakker, men vi gir oss ikke og kommer oss opp til telemasta. 


Nuten er ikke å se herfra. Derimot er det et bratt skar oppover, så vi gjør et forsøk på å klatre opp i skaret for å komme oss opp på bergene ovenfor. Det er litt vanskelig å ta seg frem, men heller ikke her gir vi opp og kommer oss opp på berget, hvor vi nå ser kanten av selve nuten.


Mellom oss og fjelltoppen har vi nå noen smådammer mellom bergene. Med sola til hjelp har en liten ormunge tatt seg ut av bolet og ligger og soler seg. Det må tas bilde av den før vi planlegger ruta opp til topps. 

Ormeunge

Vi ser noen fine men bratte svaberg. De ser fremkommelige ut så vi tar oss frem til de og klyver oss helt til topps. 




På toppen får vi belønning for kavingen. Her er det 360 graders utsikt av Sauda, Saudasjøen, Tengdal og fjellstrøka vi var i går. I det nydelige klare været forstår vi hvorfor vi kommer til Sauda hver helg...

Mot Tengdal / Nordheia

Mot Svandal / Saudafjorden

Returen blir bedre. Vi ser løa "Stemmen" i dalsida fra toppen. Terrenget ned dit ser fremkommelig ut, så da gir vi det et forsøk. Det blir en lettere nedstigning på noen fine hyller å gå ned fra fjellet og i retning Stemmen. 


Stemmen

Nederst ved løa må vi krysse ei lita myr. Derfra kan vi se fjellet rett foran nesa vår, og skjønner at vi valgte feil rute opp. Herfra er det sti nedover (se GPS-spor), som vi følger helt ned til lammefrikasséen vi skal ha til middag....

Middels
Tid: 3-4 t t/r
Distanse 6 km t/r
Høydeforskjell: 500 m
Terreng: Grusveg, klovsti, kjerreveg, umerket skiltet, off piste, myrlendt, svaberg, skog, utsikt

tirsdag 6. oktober 2026

Amdal rundtur


Det har regnet i over 3 døgn, og endelig ser vi en lysglugg i skylaget. Da er det på tide å komme seg ut, om så hvor kort tur det blir. Resultatet blir denne rundturen med utgangspunkt Rødstjørna i Saudasjøen. 



Været i dag gir mange fine høstmotiver, så selv om vi har vært ved Rødstjørna utallige ganger, må fotoapparatet frem. I dag forlenger vi den vanlige lette runden rundt tjernet, med en bakketur opp til Amdal. Denne stien går stort sett på gamle kjerreveier opp gjennom blandet skog. Vi følger skilting til Amdal og Skarsli, og svinger venstre noen ganger... 

Bakken opp mot Amdal midt i bildet

Fremme med Steinkloppane har den fine steinbrua sklidd ned slika at den ikke er mulig å gå over. Da må vi finne en bedre plass oppover bekken, som har blitt stor etter alt regnet som har falt. Med et byks er vi over på den andre siden og kan følge stien inn til jordene ved Amdal. 


Ødelagt bro ved Steinkloppane

Vi passerer tunet på høfligst mulig måte og går Amdalsvegen ned svingene til Rødstjørna.



Rødstjørna

Enkel
Tid: 1 time rundtur
Distanse: 4,5 km
Høydeforskjell: 160 m
Tereng, Turveg, kjerreveg, skogsti, asfalt, bratte partier, tørt

torsdag 14. mai 2026

Frokost med utsikt


Etter basecamp Flekkefjord i fjor, har vi nå returnert på vår vårferie, men denne gangen med teltcamp midt i et beite ved gjestehavna på øyparadiset Hidra.  Øya skal vi utforske etpar dager. 


Til frokost første dag, går vi opp til Hitterøya kystfort som vi besøkte i fjor. Her oppe er det et par buer man kan ta pause, eller overnatte i. Vi velger oss frokost med utsikt. Heldigvis er vi godt bevoktet av de lokale lammene. 


Turen er den samme som vi gikk til Hågåsen i fjor, men vi stopper oppe ved kystfortet, og i mellom uhyggeligheten fra krigen ligger to små hyggelige buer, - åpne for allmennheten. Her setter vi oss og lager frokost med utsikt på denne kjølige vårmorgenen...





Enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse: 2 km t/r
Høydeforskjell: 80 m
Terreng: Grusveg, asfalt, kjerrevei, sti, jevn stigning, tørt

tirsdag 31. mars 2026

Vårskitur til Breikvam


Vi har en plan om å få vårskitur til Dyrskardnuten. Denne toppen ligger som en av skuldrene til Skaulen, og er nesten 1400 moh. Beste vei opp er fra Breikvam. Dit går det vei, men den er vinterstengt, så nå på våren håper vi på å få kjørt opp og dermed halvere avstanden til toppunktet. Men det skal vise seg å være feilslått vurdering, for allerede 350 moh er veien nedsnødd, og snøscootertrafikken dominerer fremdeles. 


Vi bestemmer oss derfor for å ta på skiene og gå opp til Breikvam, i det minste, og vurdere veien videre derfra. Dermed parkerer vi best mulig og labber vi oppover veien på ski gjennom traktorspor et lite stykke, og snøscooterspor fra Svortetjørnstølen ca. 450 moh. 


Etter de første bratte bakkene flater det mer ut i småkupert terreng. Nedenfor oss har vi Allmannajuvet, og vi får mer oversikt over dalstrøka Fiveland, Herheimsdalen, og etterhvert Hellandsbygd.

Hellandsbygd i sikte



Vi nyter terrenget når skogen blir tynnere ca. 600 moh og får en skikkelig påskefølelse en måned for seint. 


Breikvam ligger i et søkk, og med utsikt mot Dyrskardnuten og Avhoggnuten. Noen skiløpere har kommet seg opp i bakken eig kommer rennende ned. I de bratteste partiene har det gått snøras, så vi ser at de styrer seg nedover motsatt ende av dalen. Slike ting er viktig å få med seg. 

Dyrskardnuten midt i bildet


Men vi bestemmer oss for å snu her. Etter en varmlunsj og påskekaffe med appelsin og sjokolade, vender vi hjemover, som er en fin slakk tur i nedoverbakke, og uten anstrengelser....


Middels
Tid: 3-4 t t/r
Distanse: ca. 12 km t/r
Høydeforskjell: 400 m
Terreng: Vinterveg, Scooterløype, bratte partier, jevn stigning, flater ut, skog, fjell