Kvalen

På sure, kalde dager, kan en like godt toppe det hele med å gå langs forblåste steder. Kvalen i Haugesund ligger og lukter på det åpne havpartiet "Slettå". Men her er solnedgangene best, synes byfolket. Derfor er stiene langs fjæra godt opparbeidet, og med nøyaktig nok bredde til korona- tiltak og smittevern. I ettertid har vi observert at vi er friske.

Vandringen blir, ikke uforventet; - kald. De lagene med ull og vindtette jakker er bare såvidt nok mens vi går i nordvesten og ønsker oss fønvind. Langs stiene er det fint mot vest. Ettermiddager og kvelder er nok finest her, tenker jeg, men på dager med kuling og storm er disse strendene et skue, og kanskje litt uforsvarlig.

Vi vandrer de 2 kilometerene ut fra Rekavik / Killingøy og til selve Kvalen, et langt nes som ser ut som en.... Ja riktig.

Ytterst på Kvalen er det en fyrlykt, og svaberget glir snedig ned i havet. Lar man seg friste til å nærme seg havkanten, kan det hende en bølge smører berget nok til at en sklir ut. Så det er som å leke med ilden, eller havet om du vil. Da er det best å gjøre som oss. God avstand. Som forventet drukner sola i Nordsjøen på vei hjem.

Enkel

Tid: ca. 1 time t/r

Distanse: 5 km t/r

Terreng: Flatt, grusete stier, skiltet

Wavespotting i Gardsvik

Vi hadde håpet på at værvarselet slo til, med melding om liten storm på Haugalandet, og planla en "wavespotting"tur langs "stranda" fra Gardsvik til Kvalsvik i Haugesund. Goturlaget var her for 4 uker siden, i månelys og vindstille, og selv da var havet levende. I dag måtte vi nøye oss med laber bris og vindstyrke på 7 m/s. Dette var likevel nok til at havet viste kreftene sine, så bølgspruten stod over skjær og berg. Jeg hadde i tillegg noen cacher å hente, som jeg ikke tok når jeg gikk med Fredrik sist, så da hadde jeg fullt engasjement på turen.

Allerede de første meterene fikk vi oppleve havets krefter, da vannspruten stod over en bergknaus ved vannkanten. Joachim holdt god avstand, men nærmet seg mer etterhvert. Det er smart å ikke gå for nære, og dermed fikk jeg bekreftet min mistanke; -jeg har en smart sønn!

Veste

Halvveis i stien passerer man en cache, og noen naust liggende på Veste. Her er det urent farvann utenfor, og skvalpeskjerene er mer enn skvalpete, mens havet gjør et forsøk på å bryte de ned. Et vakkert skue for de skuelystne. 

Motivert for sjokoladebolle, satte vi kursen videre mot Kvalsvik, idet interessen økte til bølgene, i min sønns hode. Bergene her er grove og havbunnen ujevn, så det er mye liv i bølgene nedenfor...

Fine stier i Gardsvik

Gogutten ble mer og mer opptatt av det ville blå, og hadde nå lyst til å gå ut til fyret på Kvala. Etter å ha funnet en julecache under grana, gikk vi utover. Der strekker neset seg langt utenfor Kvalsvik, og må ta støyten for bølgene fra "Sletta". 

Ved Kvala fyr

Etter å ha utfordret fingrene på å få det fineste bildet, gikk vi inn til Kvalsvik; Haugesunds badeplass. Den ligger fint beskyttet mellom to nes og en molo, og det er bare dønninger som rekker inn til vika. 

Vi satte oss ned, nær vankanten, og Joachim utfordret sine støvler, og måtte løfte både ben og bak, når dønningene ble litt for store.

Badeplassen i Kvalsvik

På vei tilbake gikk vi innom Haraldsstøtta, av cachetiske grunner, og vendte så nesen hjem til årets første varme kakao. Vinteren er rett rundt gjørma....

Levende bølger:

Tid: ca.1 t. tur/retur
Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Svært lett

Terreng: gruset sti, småkupert

Cacher i området: 5

Måneskinn over Kvalsvik

November er vakkert når månen gaper oppe ved Venus, og Slettå er blank, mens man går en kveldstur på bergene fra Killingøy til Kvalsvik. Man blir poetisk av mindre...

Goturaget samlet seg for å spasere utover de fine grusete stiene nord i Haugesund, innen høvelig tid inkl. kjøring. Vi startet fra Killingøy, en verken naturlig eller skuelig industriøy . Men herfra gikk vi altså....

I kveld var det så månelyst at verken hodelykt, eller gatelys var nødvendig. Men vi er erfarne "nattsynte" og klarer oss på naturlig vis (!) På vår venstre side hørte vi dønningene skvulpe mot de grove bergene langs strandlinja, i tillegg til vårt eget småsnakk, selvfølgelig. Det er ca. 20 minutts rolig gange til Kvalsvik, og det var påfallende lite folk å se denne fine kvelden. De var sikkert i Djupadalen...

Etter å ha gått i kupert terreng langs stranda, kom vi til et nes; "Kvalen" hvor en sti ledet oss ut til fyrlykta der ute. Her ute var vannet i bevegelse, og etter et par bilder gikk vi inn til badeplassen inne i Kvalsvik.  Vika ligger nærmest inne i en lagune mellom "Kvalen" og "N-Kvalen", og dermed godt beskyttet mot Slettå der ute.

Videre gikk det an å gå nord til Skjelavik, der de gresskledde bergene ligger småkupert og stilig med noen rester fra krigen. Stiene var en annen historie her i månelyset. Sant å si, aner jeg ikke om vi opplevde de en gang.

På vei tilbake tok vi oss ekstra tid til å la gamle naust gjøre inntrykk på oss, og vi myldret et dikt i nordnorsk stil, som jeg skal forsøke å samle her:

Slettas råskap!

Hør stormen buildre i solnergangen

Et blodrødt nausttak ligg som et åpent sår langs veggen

Hør skjæret kvine som sommarsangen 

Du får kvile nu, far!

Tid: ca.1 t. tur/retur
Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Svært lett

Terreng: gruset sti, småkupert

Cacher i området: 5