Kvannenuten 974 moh

I dag blir Goturen med på sin første fellestur siden begrepet ble oppfunnet. Det er Saudaguiden Ronny som har spandert tur på oss fordi Godama er så flink å legge ut "Story" og framsnakker "Sauda Seven Summits" for hver tur vi tar utfordringen. Dermed blir det tidlig morgen på oss, for første gang siden begrepet ble oppfunnet. For ellers liker vi lange og sene frokoster med egg, bacon og en kaffeskive på toppen. Såpass voksne har vi blitt. 

Frosten sniker seg inn om natta

Turen i dag starter vi fra Gohytteveggen til turstart ved skitrekket i Svandalen der vi møter Ronny og turfølget. Målet er Kvannenuten, den andre av tre "Kvanner" i årets utfordring. Toppen ligger på grensen til Etne, midt i Indre Etnefjella. 

Det bygges stadig nye anleggsveger i fjell og daler rundt Sauda, både lovlige og kriminelle. Også i dagens rute skal vi gå en del på anleggsvei, men for å få mer frihetsfølelse, velger Ronny å ta ruta gjennom skogen nede ved Vondajuvet. (Navnet trenger ingen nærmere forklaring) Ronny leder oss gjennom i løvskog opp til Heimra Kvelven. Det var denne stien vi endte ned på i den tåkete høstturen vår i 2013. I dag er det klarvær og vi skal får se fjellområdet i solskinn. Ved Heimra Kvelven vi går inn på anleggsveien som tar oss 100 høydemeter opp til  minikraftverket . 

Anleggsveien er ikke så mye å si om, annet enn at den nå har turveg-bredde, og er en rask transportetappe opp til Nore Kvelven 550 moh, der vi kommer inn på fjellsti. Jeg har stadig spørsmål om skirutene til den lokale eksperten, og selv om han beklager grunneierens uforholdsmessige utfrysning av turgåere her oppe, begynner jeg å lage planer om en vintertur oppover i dette området, for allmennretten kan umulig plage noen i Saudafjellene.

Allmennheten på tur

Ved Nore Kvelven

Vi går nå på tydelige gode stier med Ravnafjell på venstre side.  Etterhvert hilser vi på høyspenten, og må krysse Svandalselva. Videre går vi opp en liten skrent til Klypekleiva 690 moh. Der deler stien seg til mer og mindre brukt og vi tar av til høyre/nordover mot Svandalsvatnet. 

Klypå 650 moh

Stikryset ved Klypekleiva

Det er nå naturen viser seg vill og vakker, der elva skinner i knallblå farger i formiddagslyset mot det gylne underlaget av gress på vei inn i vinterhvilen. 

Kvannenuten i sikte

Vi krysser elva i skaret 765 moh

Rett før Svandalsvatnet 765 moh skrår vi til høyre/øst for en bratt haug og finner an gammel demning ved en skrent. Denne er enkel å krysse og nå tar vi kurs for østsiden av Svandalsvatnet og inn til myrlendte "Tobakkskleivene". Dette gammeldagse navnet har ikke gått gjennom sensuren til Helsedirektoratet eller Kartverket, men Ronny har fortalt at grunnen til navnet trolig kommer av at stedet er lunt i omgivelsene, og en god plass å ta seg en pipe....

Svandalsvatnet 765 moh

Vi har nå bratteste bakken foran oss. Tobakkskleiva har en bekk som renner bratt nedover, men på siden er det en gressbakke som har vokst over steinura, og vi klatrer opp den. Med litt andpust og med heftig lårbruk kommer vi oss opp 100 drøye høydemeter på under 15 minutter, og kan vende nordvest mot toppen i mer behagelig terreng.

Vi går bratt opp gressbakken på venstre side av bekkeløpet

I jevn stigning opp de siste høydemetrene går vi i lettere terreng, med blanding av gressbakker og berg. Vi passerer små fine tjern som speiler seg i glansen av blå himmel. Frosten har kommet til 900 meter denne natta, så isen ligger tynt på de minste tjernene.

Lenger oppe blir det gradvis mer utsikt. Vi ser nå Bakkavatnet, Svandalsgryvlene og Bordheia som vi besøkte i fjor. 

Jevn fin stigning mot toppunktet

Bakkavatnet i sikte, Bordheia (bak t.v.) Svandalsgryvlene (bak t.h.)

Vi når toppen etter 2,5 timer på tur. Da har vi hatt et godt tempo og noen pustepauser. Været er helt perfekt. Det er vindstille og verdens klareste luft. I nordvest ser vi Løkjelsvatnet og helt nord til Ulvanosi og Englafjell i Kvinnherad. I sørvest ser vi til Lysenuten i Vindafjord. 

Løkjelsvatnet bakerst, Ulvanosi og Englafjell i horisonten t.h.

Ronny er fornøyd

Det er bratt ned mot Fiskedalstjørna

Det blir en god pause i finværet, før retur til perfekt middagstid. På veien tilbake velger vi å følge den lettvinte anleggsveien helt ned til skitrekket, men afterskibaren er stengt.

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 10 km t/R

Høydeforskjell: 630 m

Terreng: Gruset turveg, skogsti, fjellsti, berg, myrlendt, bratte partier, utsikt

Ut.no

Kvassåsen

Kvassåsen t.h. over Voll-gården

Denne turen var helt usannsynlig for oss å gå, hadde det ikke vært for "Fjelltoppjakten", som er en fin målsetning med ikke mer enn 13.700 fjelltopper i Norge. Turen går fra Voll i Hervik, og virker enkel nok i turbeskrivelsen. heldigvis går vi den nå, for det er ikke lenge til ruta gror igjen.

Vi parkerer langs Hundsnesvegen ved Voll-gården, og går over enga til vi ser ei steinbu. Her skal det i følge en beskrivelse finnes en kjerrevei, men vi må lete litt lenger inn i skogen før den dukker opp. Kjerreveien er i ferd med å gro igjen, og ligner mer en sti. 

steinbua

kjerreveg

Vi følger denne opp til ca 100 moh, hvor vi har forstått at vi skal lete etter en sti inn i skogen på andre siden av bekken. Men her er det lite som tyder på sti, og vi satser derfor på noe nedtråkket gress, som like gjerne kan være av hjort eller sau. 

Mye busking langs ruta

Lenger opp på berget ser vi innimellom antydning til sti, der lyngen og furuskogen dominerer. Men når det flater ut, er det igjen gresset som skjuler stien for oss. Men ser det ut til at det er en slags sti, og vi følger den gjennom et lite dalføre i rett strekning helt til vi kommer til Vodlavatnet 113 moh. 

Litt mer tydelig sti øverst i bakken

Stien er overgrodd av gresset

Vodlavatnet 113 moh. Kvassåsen i sikte

Ifølge beskrivelsen skal vi følge vatnet og dreie mot høyre opp mot åsen. Vannet ligger der idyllisk og uberørt, tror vi, helt til vi ser en stemme/demning og skjønner at vatnet må ha vært viktig for gården der vi startet. 

Vi følger vatnet på østre/høyre side og har åsen på vår høyre side, helt til tålmodigheten blir satt på prøve og vi staker rett kurs mot toppen. Det er bratt berg oppover men vi treffer ikke toppunktet helt. Omtrent 40 meter under toppen kommer vi til et lite søkke. Her er det fullt av braker og urskog, så vi må buske oss gjennom før vi kommer opp til den neste ryggen. Her er det enda brattere, men ikke så langt, så etter 45 minutter på tur er vi på høydepunktet og kan ta bilder av utsiden.

Bratt opp på feil rygg

Voll nedenfor stupet, Botnavatnet og Hervikfjorden, sikt til Bokn i bakgrunnen 

Vi finner en bedre vei tilbake. Nå går vi litt lenger øst og i en dal mellom to skrenter ned til nordenden av Vodlavatnet. Da er resten av turen lett, siden i nå vet veien, og skjønner ikke hva problemet er, egentlig....

Nede ved Voll-gården selges det nyklekte egg i brunt, grønt og hvitt. Verdt å ta en handletur...

Enkel / Middels

Tid: 1-2 t t/r

Distanse: 3 km t/r

Høydeforskjell: 160 m

Terreng: Eng, kjerreveg, skogsti, berg, myrlendt, off-piste, bratte partier, våte partier

Ut.no

Rossafjellet i Tysvær

Denne turen skulle bli en fin oppladning til sommerens langturer, og et pluss i "fjelltoppjakten", men ble alt annet enn forestilt. Det var allerede ettermiddag og vi tenkte at turen skulle ta ca. 2 timer tur/retur

Rossafjellet i Tysvær er på beskjedne 259 moh og ligger i villmarka mellom Sætra og Hervik. Vi så på beskrivelser fra Sandbekken, studerte kart og turtips, og kom frem til et punkt vi kunne starte turen. Dette var alt annet enn riktig, og vi endte opp med utydelige stier, feil skilting, myr, busking, og kartnavigasjon, samt 20 flått hver.. Sånn sett god trening, men i all min frustrasjon glemte jeg å ta opp kamera, så det tok Godama ansvaret for, og bildene i dette innlegget er 100 % hennes fortjeneste. Navigeringen tar jeg æren for selv....

Vi parkerte i enden av veien etter å ha passert Sandbekken, leirstedet og bygdemuseet. For fremtiden er det nok lettere å bare parkere ved stranda og følge veien forbi Tordal gård. Se kartene nederst i innlegget.

Bygdemuseet ved Sandbekken

For oss så ruta vår lovende ut i starten, med gode skogstier etpar hundre meter, før den overraskende vendte i motsatt retning og i måtte tilbake til et stikryss vi ikke skøyte så mye av.  Så gikk vi sørover likevel. Hundre meter inn i skogen ble det overraskende vått, så tørrskodd ble historie....

Tordalen

Stien fortsatte umerket og mer utydelig etterhver som skogen ble mer glissen og mer myrlendt. Vi gikk slakt oppover. Snart var vi midt i myra og prøvde å unngå de verste vannhullene, så vi klyvet opp på noen bergsrubber og karret os langsmed myra til den sluttet, og vi kom inn i skog igjen.

Nå var vi fullstendig avhengig av kartet, men med Bjørnafjellet tydelig i terrenget på vå høyre side, var det ingen tvil om hvor vi skulle gå. Vi navigerte oss til vestsiden av Tordalsvatnet. Her var det bratt ned til vatnet, så vi rundet en liten haug og kom over myrbekken ved et skar. Så rettet vi kursen rett på ryggen av Rossafjellet. Det var bratt skogsterreng oppover.

Midt i bakken kom vi over merking. Denne så gammel og sliten ut, men vi forsøkte os på å følge den et stykke, før vi mistet den, og gikk på kartnavigasjon igjen. Litt lenger oppi bakken fant vi merking igjen, men nå ledet den oss opp på svaberg med glissen furuskog. Så var det ikke mer merking, og vi navigerte oss til toppunktet på egenhand, til vi endte sånn omtrent der.

Her oppe var det oversikt over småberg og knauser, men ikke så mye mer enn det, så vi snudde fort og tenkte vi skulle finne en bedre vei tilbake. 

Nå gjorde vi mer innsats på å holde oss til merkingen, og etterhvert ble stien mer tydelig. Vi endte opp på gårdsveien i Tordal og fikk en kilometers gange ned til Sandbekken. Denne ruta var 1,5 km kortere, og ruta kan du se nederst. 

Off-piste ruta 

Middels/Krevende

Tid: 4t t/r

Distanse 8,5 km t/r

Høydeforskjell: 220m

Terreng: Skogssti, myrlendt, berg, busking, dyretråkk, off-piste, fuktig, kupert

UT.no (off piste)

Lettere rute: 

Enkel/Middels

Tid: ca. 2-3t t/r

Distanse: 6 km t/r

Terreng: Bilveg, grusveg, skogsti, berg, tørt, jevn stigning

UT.no