Frost på Karmøy

Det er heldigvis frost. Den ellers så fuktige traseen fra Vorrå til Rossavatnet er hard og frossen, og vi tar med klassen på et isete eventyr i marka. Med noen får læringsmål i lomma er vi klare for en sjelden vinteropplevelser på Karmøy. For disse kommer ikke hvert år... 

Vi skal ikke langt uti marka før vi opplever vinterens kunstverk. Rimfrosten har omdannet gran og kratt til skulpurer, slik bare naturen kan, og motivene passerer vi for raskt, til at jeg klarer å fange de. Men selv med et lite mobilkamera finner jeg noen....

Vel fremme ved Rossavatnet er det klart for dagens oppgave. Vi skal finne ut om isen er trygg å gå på. Et minimum er 12 cm, og helst vil vi holde oss innafor 15. Med bor, øks og tommestokk finner vi ut at isen er for tynn. 

Men vinteren er kald nok til å fyre opp et bål ved gapahuken der vi har satt oss, så noen pølser og litt Marshmallows blir dagens lunsj.

Vi fortsetter forskningsruta videre med retning mot Fotvatnet.  Litt småkupert over berg og myrområder går vi, og klarer ikke fortsette før flere motiv er fanget...

Og slik går turen gjennom Vinter Vunderland, videre forbi Slettvatnet, Store Fotvatnet, og med retur langs kjerrevei til Vorrå.

Middels

Tid: 2-3 timer rundtur

Distanse: ca. 5 km rundtur

Terreng: asfalt, kjerrevei, skogssti kupert, fuktig, myrlendt

Slettvatnet

Man går ikke rundt Slettvatnet. Men man får øye på det og runder terrenget som omkranser vatnet. Turmålet er midt på Karmøy, nær Fotvatnet. Turen er kort, og velegnet for en kjapp ettermiddagstur. Min motivasjon er å finne alle turmulighetene på Karmøy. Denne er en av de korteste.

Den kan oppleves fra Gamle Sundveien, inn i skogen mot Fotvatnet, deretter er det bare å holde til venstre for hvert skiltet stikryss. Selv om det ikke står "Slettvatnet" på skiltene, er rundløypa enkel å følge. Stien går gjennom skog, med glimt av både Fotvatnet, Rossvatnet og Slettvatnet. 

Fotvatnet

Det er varierende kvalitet på stien. Fra grusvei, til kjerrevei, steinete og ujevn, og enkelte partier som ligger myrlendt. Unnagjort på 30-45 min.

Tid: 30-45 min

Distanse 2,5 km

Terreng: Kjerrevei, ujevn skogssti, delvis bløtt, flatt

Vanskelighetsgrad: Enkel

Rossevatnet i høstlys

Rossevatnet

Vi hadde i grunnen ikke så god tid, men det nydelige været med sol fra blå himmel og vindstille, gjorde at vi tok oss en korttur i nærområdet. Da ble det tur til Sund, og en runde via Rossevatnet.

Oppstart er fra Gamle Sundvei, en fin grusvei uten trafikk på ca.1,5 km inn mot Sund. Langs veien er det fine allèer av gran og skog, og en passerer vatn og beiter. På fine dager som i dag leker sollyset mellom trærne og lager skumle skygger. Fargene danner en rik palett av farger i grønt, gult, rødt og blått.

Når vi passerer Slettvatnet, speiler breddene seg i vatnet, slik at fargene kommer enda bedre frem.

Vi smyger oss videre mot Sund, til veien stopper, og ender i den nyere Sundveien. Men ca. her skal vi ta av til høyre og følge en god kjerrevei og sti inn til Karmøys fineste speiderplass, og Rossevatnet.

Det er en lett tur inn til Speiderplassen. Tørr og god kjerrevei gjennom beiter og små furutrær. Dagen er fortsatt en av årets fineste, og vi lar oss imponere av speiderenes innsats ved vatnet. Slike leire ser en bare på film (!)

Speiderplassen

Ved speiderplassen kan det være vanskelig å finne stien videre. Det er mye aktivitet i området, og stier overalt. Men jeg har vært her før, og finner retningen, og til slutt stien videre.

Det er nå betydelig mer fuktig sti med enkelte gjørmehøl, og vi er takknemlige for at det har vært tørt en stund, for ellers kunne dette ha blitt en nokså kladdete opplevelse. Vi kommer snart til den innerste vika, og lar oss fenge av en stor mengde sivgress i vika. De står der og speiler seg i vatnet, med et heftig sollys strålende mot seg.

Videre følger vi vannkanten inn til en sitteplass. Langs vannkanten er det steinete, og vi går nesten på vannet enkelte steder, før vi kommer bort til en gapahuk. Der sitter to mennesker og opptar plassen, så noen rast blir det ikke. Heller ikke den store samtalen. Beklager det.

Vi tar til venstre og opp gjennom tett skog til neste stidele, så til høyre. Nå kommer vi opp i åpnere terreng, med lynghei og kratt. Vi passerer en vik og går over neste haug, nå forbi et nærmest gjengrodd vatn, som i sin glanstid nok var en del av Rossevatnet. En libelle leter etter partner, mens en annen parer seg i flukt. Så undrer vi oss over om det er forsket på om libellenes paring i flukt gir bedre produksjon enn stillestående..?

Libelle (singel)

Den siste vika er også en del av Rossevatnet, og her skinner sola gjennom gulnede bjørkeblader og lager stemning i seg selv. Vi avslutter hvertfall turen langs Slettvatnet (Janstemmen) og haster videre på andre gjøremål. Dette er en enkel tur uten utfordinger. Høyeste punkt er 38 moh (!)

Sjekk ut Rossevatnet vinterstid

Tid: 1- 1,5 t rundtur

Distanse: 5 km

Terreng: Flatt, grusvei, kjerrevei, sti, delvis fuktig

Vanskelighetsgrad: Enkel

Slettvatnet

Slettvatnet

Stistart fra gamle Sundveien

Det ble en kort tur i mellom jobb og middag i dag. Turen gikk fra Gamle Sundveien via Fot, og rundt Slettvatnet. Her fikk jeg nyte en halv time med vinter før solnedgang. Bakken er hard av frost, og det er lett å gå i det myrlendte terrenget her på øya. Fot braket av ustabil is, og Slettvatnet lå idyllisk til i en tidlig og kald solnedgang. En kort trim mellom alt som skal skje på en hverdag.

Naturlig skøytebane på Slettvatnet

Trykk på kartet for zoom

Tid: 30 min

Distanse: ca.3 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsti, flatt

En milepæl

I år har goturlaget slått rekord på tur, i lengde, høyde, antall høydemeter, og i dag: tid (!)
Vi gikk på hele goturhistoriens korteste tur, etter 71 grader hvor? Ute har det regnet stort sett hele nåværende september, og det er bløtt i marka. Vår eneste anledning før helga, denne uka, var å starte i kveld kl. 22.00.

Med kortturen mellom VM-øktene friskt i minne, foreslo jeg runden rundt Slettevatnet.
Vi kjørte (!) til Gamle Sundveien og gikk rett opp til Fotvatnet. Allerede den korte kjerrevei-strekningen gikk vi og vasset før vi kom frem til vannet. Det var høy vannstand, og den nesten usynlige stien på vestsiden av vannet, lå delvis ned i vannet. Vi fulgte så skiltingen mot Rossavatnet, og gikk gjennom overfylt myr, med noen behjelpelige plankebroer innimellom. Derretter vasset vi oss langs vestsiden av Slettevatnet, og avsluttet i en bakke der bekken hadde funnet vei, slik at vi "fosset" oss nedover på veien igjen. Det var en våt tur i mørket, men en kort en. Tackeren målte litt over 37 minutter, en milepæl i goturlagets historie...

Fredriks tracker

Rossavatn "in visual"

Skår speiderplass

Idag hev jeg meg med Jackson Family på tur til Skår speiderplass, som vi besøkte etpar uker tilbake, - i mørke. Det er en liten km fra Sundvegen på fine kjerrestier gjennom skog, over beitemark og inn i skog, ned til vatn, og sånn. på veien er det vanskelig å ikke tråkke i villsaubæsj, da det ligger små mokkabønner tett strødd langs hele veien. Men god gjødsel er det jo.

Jeg fulgte familien og dokumenterte og gledet meg, ned til speiderplassen, - like til kaffen var servert, drukket opp, og det var tomt for sjokolade. Da gikk jeg min vei...

Målet mitt var bilen min, hjem, mer sjokolade, - og her sitter jeg nå... Fra Sund til speiderplassen tar det ca. 15-20 minutt å gå. Veien min videre til Fotvatnet og like til Sundvegen tar en liten time. Det var fint å se Rossavatn og omegn visuelt i regn, istedet for i nattemørket. Rossavatnet er et vikete vatn, med fine knauser på hvert nes, og etpar skogholt innimellom. Stiene er fine og tydelige hele veien, og jeg kunne observere at vi hadde gått noen skritt feil, her den kvelden. Det var det ingen grunn til, i grunn.

Nordvika av Rossavatnet

Den gjengrodde vika i øst

Sørøstvika

Kveldstur rundt Rossavatnet

Med oppstart etter solnedgang og medaljeseremonier, startet vi fra Gamle Sundvei og tok stien midtpå, oppmot og ved siden av Slettavatnet, som jeg oppdaget søndag. Nå skulle vi ta an helt ut, og runde Rossavatnet i "Sundmarka"

Etter 1,5 km gange kom vi til det første stidèle der det er skiltet mot Rossavatnet. Stiene her ved Rossavatnet er lovende, tydelige og en smule arrogante, men gode på bunn. Vi kom fort ned til den sørøstlige vika av vatnet, og snakket om at dette gikk fint, til vi havna ned i myrterrenget rett der nede.  Herfra måtte nattsynet intensiveres for å finne antydninger til stien videre. Etter den sure kommentaren "Det var du som ville gå her!" ble Fredrik både imponert og øm av at "stifinneren" denne gang hadde rett i stedssans, i motsetning til "brøyteren". Nå ledet stien oss over noe myrterreng, uten særlig sikt til vatnet i mørket, men når vi hadde passert 2 km var vi kommet til den nordøstlige vika. GPS viste at vi var på rett vei.

Herfra gikk vi noen hundre meter inn i en lavtvoksende granskog, før vi kom inn på et nytt stidele, med skiltingen til Rossavatn og "Kjerringtuva". Navnet ble feiltolket i flere versjoner, men holdt praten i gang. Stien østover leder her til Sør Håland / Håvik, såpass vet jeg...
Nå,  - i et jafs av en kløft, var vi nede ved Rossavatnet igjen, der det er en liten leirplass, med en gapahuk av tre, så vi fant det for godt å posere. Her ser vi Fredrik posere figuren "Jegeren" i gapahuken:

"Jegeren"

Etter en imponerende photosession, fulgte vi vannkanten rundt den nordlige vika. Her var det litt bratt, og stien ledet oss ned til steiner i vatnet, over en bekk, og dermed var milepælen "halvveis" nådd.
Diskusjonen fortsatte om VM og vi pratet oss frem til et nytt skogsholt, denne gangen en langt høyere og tettere granskog og tilsynelatende dårligere fremkommelighet. Her kom Fredriks hodelykt til nytte, der vi fomlet oss frem til den store speiderplassen her inni.

Mens jeg skrøt høghjertet over at jeg her var rene kjenningsmannen, etter mitt virke som lærer, og skrøt videre over eleven jeg nesten druknet og reddet her for 9 år siden,  var Fredrik mer opptatt av å vise frem fisketradisjonene i området. For å vise litt av kulturen her, poserte jeg figuren "Fiskeren" og Fredrik poserte figuren "Fiskeren til havs fisker hval".

"Fiskeren"

"Fiskeren til havs fisker hval"

Godt fornøyd over skrønehstorier, bestemte vi oss for å ikke lete etter en sti nærmest vannet, men tok heller hovedstien og kjerreveien opp til Sundvegen. Det gikk bra, og vi var snart inn på spurtetappen gjennom hele gamle Sundvei og like tilbake til bilen. Fredrik vant kveldens gjettekonkurranse, der han tippet vi hadde gått 5,7 km, mot riktig svar 5,38. Turen rundt tok omtrent 2 timer, og vi var enige om at denne turen helt sikkert er vakker på dagtid også.

Korttur mellom VM-øktene

I mellom 30 km du og laghopp, tok jeg en brøkdel av distansen rundt det lille Slettvatnet ved Skår. Utgangspunktet var gamle Sundveien, og derfra hovedstien til Fotvatnet.

Ved Fotvatnet tok jeg av til venstre, den stien som runder vatnet. Ved stidele i vestenden av vatnet tok jeg av mot Rossavatnet, og trodde faktisk jeg var på vei å runde nettopp dette vannet.

Stidele ved Fotvatnet

Men memoreringen av kartet slo ikke helt til, og jeg rundet istedet Slettvatnet. her var det fine stier, men svært vått denne vinterdagen. På bergene var det godt gjenvokst av kratt, men her i høyden, - mer enn 40 moh, kunne jeg se like inn til Sund.

Slettvatnet

Avstikker

Litt skuffet over den korte distansen, var jeg etter en halvtime tilbake på gamle Sundvei. Med Northugs taktikk, tenkte jeg at nå skulle jeg ta innspurten på en overraskende måte. Et par hundre meter mot hovedveien, fant jeg en avstikker, og tok et sidesprang inn på en vel opparbeidet sti.

I stor undring over hvor denne ville ende, kom jeg gjennom et vakkert område med små jordlapper og tett granskog, før jeg skjønte at jeg hadde gått til Skår.

Snarveien til Skår

Asfalt er tabu på tur, og jeg fant fort en gjengrodd sti inn i skogen igjen. Her oppe kom jeg over en liten myr og et lite tjern. Så skjønn!

Jeg gikk rett og feil, og rett igjen, til jeg endte på avstikkeren jeg nettopp hadde gått på. Nå tok jeg en avstikker av avstikkeren, som ledet meg inn på gamle Sundvei igjen, og da var det kort vei til bilen, og klassisk sekundering talte sin klare tale på 45 minutter.

Northug hadde gått mer enn 5 ganger fortere enn meg i dag, men tok tross alt gull...

(dessuten er han sikkert en amatør i Karmøymarka)