Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Vindafjord. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vindafjord. Vis alle innlegg

søndag 30. mars 2025

Øktarenuten

Øktarenuten 575 moh

Vi har kjørt forbi og observert denne fjellsida i Sandeid noen ganger og funnet ut at mye av turen ligger i skygge på ettermiddagstid, så derfor har vi drøyd an litt. Men nå begynner soltimene  å dale ned mot kveld, så vi satser på minst mulig skygge når vi passerer hjem fra hyttehelg. Det er god parkeringsplass ovenfor Vestbø i Sandeid, og her ligger gårdsveiene fine og brede oppover fjellsida.

Vestbø, Sandeid. Vidhovda bak

Det er derfor bare motbakken som gir motstand den første timen opp mot toppen. Allerede nå er det lange skygger nedover og solstrålene vandrer i høyt tempo oppover Lysenuten på andre siden av fjorden. Sauene har ikke blitt sluppet ut enda og er nok mer opptatt av lemming nå så tidlig på våren, så det er fredelig oppover bakkene.


Sandeidfjorden og Lysenuten på andre siden

Bøndene har nok holdt på her noen generasjoner for her er det ryddet beite langt opp i brattbakkene. En imponerende kultivering i vanskelig terreng.



Vi har godt tempo helt til vi kommer opp i sola, og ser humpen foran oss når vi bikker 420 moh. Herfra er traktorveien redusert til kjerrevei og vi aner fjellsti i mosen. 



Vi følger fjellstien opp til 480 moh før vi tar av på fjellstien og kommer inn i et vakkert fjellterreng. 



Endelig får vi fjellfølelsen etter å ha vært gjennom gårdsbruket en time. Nå ligger fjellet der og harmonerer seg med gyllent vårgress, blå himmel og fjord, og bader i solskinnet. Vi følger hyller og stupkanter den lille biten til topps, og utsikten blir bedre for hver meter vi går. Vinden blir også sterkere jo høyere vi kommer. I dag kommer den fra nord og er nokså vinterlig...




Øktarenuten 575 moh

På toppen er utsikten imponerende: Motsols i nordvest rager Grasdalsnibbene. Mot vest strekker Gjerdesdalsvatnet seg til Nedre Vats. Mot sør knyttes Sandeidfjorden og Yrkefjorden seg sammen med selveste Vindafjorden og binder seg sammen med Jelsafjorden lengst ute. I andre enden av jorden bindes det hele sammen med Stillehavet. Havet er i ganske langt, ja....

Grasdalsnibbene

Steinsland og Ølen

Høgafjellet, Kjort, Ilsvåg og Gjerdesdalsvatnet

Vindafjorden strekker seg etterhvert helt til Stillehavet

Vindafjorden fornekter ikke seg selv. Her blåses kuling og råssvinder, så vi blir ikke lenge på toppen, før nesa vendes, - kald og rød, ned i le der solen skinner sine siste stråler. Vi finner fram medbrakt kyllingfrikassé på termos. Den siste skjeen blir slukt i det den siste solstrålen treffe oss. Nesa blir rød og kald og vi vender nedover den klare vårkvelden. Anbefales!

Middels
Tid: 2,5 - 3 t t/r
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 515 m (600 m totalt)
Terreng: Gårdsvei, kjerrevei, fjellsti, berg, hyller, stupkant, utsikt, bratte partier

fredag 27. september 2024

Ramnafjell i Sandeid


Vi har igjen fått nye tips fra Friluftsrådet, og teller fortsatt poeng i "Telltur" - konkurransen. Denne toppen ligger i Sandeid, og er en av de lavere høydepunktene innerst i Vindafjord. Været er bra så vi lar oss ikke undre. Vi har fortsatt noen få ettermiddagstimer før solnedgang og kjører rett fra jobb. Så finner vi frem til nærmeste parkering i en sving ved Rødne.


Starten er enkel. Fra parkeringsplassen / svingen ved Rødne følger vi en tydelig anleggsvei oppover langs Rødneelva. Veien ble bygget for vannkraftutbyggingen i vassdraget tidlig på 2000-tallet, derav standarden. 


Etter 700 meter svinger vi 352 grader til høyre for her er det skiltet til Ravnafjell. Så går diskusjonen om fjellet heter Ramnafjell eller Ravnafjell, og vi lar det ligge. Fornøyde over at skogsveien oppover også er i god forfatning, fortsetter vi i bratterrenget, forbi en grind, og videre på gradvis dårligere skogsvei, til vi kommer inn på sti.

Hovda i sikte


Men det tar ikke lang tid for vi igjen er på lettgått terreng. På tross av at det fortsatt er motbakke, kan vi nå fryde oss over svaberg å gå på. Og med litt innslag av lyng og berg resten av veien, er det bare kos til varden utpå kanten av stupet.



Her ute er det utsikt mot Lysenuten, Sandeidfjorden, Døldarheia, Hovda og innover mot Fjellstøl. Selve toppunktet på Ramnafjell er 1 km lenger nordøst, men det er mer enn dagens mål, så vi tar vendereis, og er tilbake før sola går ned.

Utsikt mot Helgeland og Fjellstøl / Oppheim


Sandeidfjorden og Kjort

Sandeid og Døldarheia

Middels
Tid: 1,5-2 t t/r
Distanse: 5 km t/r
Høydeforskjell: 400 m
Terreng: Gårdsvei, skogsvei, skogsti, svaberg, bratt, tørt

Ut.no


torsdag 19. september 2024

Sønnanåheia


Sønnanåheia ligger over Vikedal nesten 400 moh. Turen er det en god bakke opp fra start, et utsiktspunkt og en liten rundtur på platået. Vi fikk tipset fra Friluftsrådet, og tar den som en ettermiddagstur. Parkering er ved Vikedal kyrkje. 



Vi går fra kirka og opp Kristtornvegen mot Urabø. Etterhvet inn på gangsti etpar svinger opp bakken før vi ser skilting inn til Sønnanåheia gjennom skogen. Skogen ligger der fint i kveldssola og vi gå i brattbakken opp til skogsvegen. 


Da er det bare å følge den til 280 moh, før vi kommer inn på skogsti igjen og opp mot platået. 


Midtveis i skogen deler stien seg, og her starter rundturen i heia. Vi holder oss til høyre og kommer etterhvert bort til utsiktspunktet.


Her er det stup ned til Sønnanå, så vi ser hele Vikedal og hustakene nærmest. Vi har ingen barn å passe på, og ikke hunder heller, så vi våger oss ut på kanten og poserer.



Fristelsen er stor videre innover platået, så vi forsøker oss på rundturen, som er en omvei pånoen hundre meter. Der oppe er det bergfuru som regjerer, og terrenget er lettgått og fint. Vi får en smak av Kittelsen før vi labber ned til stikrysset og deretter samme steg tilbake.



Dette ble en fin høsttur i kveldslyset, og med fine stier og tydelig skilting kan turlaget trygt anbefale dette som en ekte gotur.

Middels
Tid: 2t rundtur
Distanse: 4 km rundtur
Høydemeter: 360m (450 totalt)
Terreng: Bilveg, gangsti, skogsti, skogsveg, fjellsti, skog, myrlendt, utsiktspunkt

søndag 1. september 2024

Fevassnuten 830 moh


Vi har egentlig ikke hørt noe om denne toppen, men den var en av turene i årets "Telltur"-konkurranse, og med sine 830 moh. og i et fjellområde vi aldri har vært, er den uansett verdt å utforske. For å komme til stien må vi kjøre til Ølmedal, følge vannet til endes og ta av ved Haugaland. Det er to parkeringsmuligheter, og vi får erfare at det nok er best å bruke den nederste ved Øvre Haugaland. For å komme seg opp den siste kilometeren må vi kjøre opp en svært dårlig og bratt vei, så vi er glade for å ha 4 hjul med trekk, god bakkeklaring og sterk motor opp bakkene. Neste gang går vi opp de 150 høydemetrene. 

Brattaland 298 moh

Denne gangen parkerer vi på Brattaland, og går mot tunet i nydelig ettermiddagssol. Ved tunet tar vi av opp mot høyre på en skogsvei. Denne følger vi 500 meter før vi kommer inn på skogsti. Stien går i  jevn stigning og gradvis brattere opp mot Breiaskar. Det er fin løvskog og stort sett tørre stier, men Vestlandet har slitt med regnfull sommer, så jorda har vært gjennombløt i ukesvis.




Oppe ved Breiaskar kan vi velge lengste eller korteste rute til toppen. Vi starter på den korteste og til høyre opp gressbakken på en vid fjellhylle. Tanken er å runde ned på den lengste veien etterpå. Det er vått opp gressbakken men snart kan vi gå på berget ut på kanten, og får nydelig utsikt mot Ølmedal og Vindafjorden.

Breiaskar ca. 600 moh



Videre går vi inn i gressbakken igjen, som mot fjellet blir brattere. På neste hylle passerer vi Brattalandstølen. Og sånn går leden opp til topps. Stadig nye hyller og småbakker opp til disse.



Brattalandstølen




Til slutt er vi på øverste hylle, som jo alltid er en fordel, og kan vandre lett bort til utsiktspunktet Brattalandsnuten 805 moh, før vi går i lett terreng bort til Fevassnuten 830 moh.


Lett terreng på topplatået 800 moh

Rett nedenfor toppunktet ligger Fevatnet 797 moh. Vi går mot neste høyde og runder ned mot vatnet i litt brattere terreng. 

Fevtanet 797 moh


Her blir stien mindre tydelig, men merkingen viser at vi skal følge ned dalsøkket mot Øyevatnet, og passerer et lite tjern på vei ned.



Øyevatnet er stupbratt på sør og østsiden, med fine svaberg som brekker rundt kanten og rett ned i vatnet. I et lite skar renner bekken fra Fevatnet. Vi holder god avstand fra kanten for bergene er fulle av alger og er såpeglatte enkelte steder, selv på en solskinnsdag. 

Øyevatnet 700 moh



Vi følger merkingen til sørøstsiden og deretter dalen ned mot Breiaskar hvor ringen sluttes, og vi følger stien tilbake til Brattaland.



Middels/ Krevende
Tid: 2,5 - 3 t rundtur
Distanse: 7 km rundtur
Høydeforskjell: 540 m (640 totalt)
Terreng: Skogsveg, skogsti, fjellsti, myrlendt, berg, ur, bratte partier, våte partier, skiltet, merket