Sykling på Tuastad

Gamle Tuastadveg

Vi tok med oss sykkelen i dag, for å trene oss opp til sykling på Hardangervidda. En fin rute å sykle er i området rundt  Tuastad / Førresfjorden. Her kan man starte sør for Vormedal, eller "Snik" som det heter her. Lengst sør i det lille boligfeltet går den gamle presteveien mellom Snik og Tuastad. Dette var en gang hovedåren mellom Førresfjorden og Karmsundet. Det er i dag en fin grusvei på 2 km hvor man ender opp på Tuastad. 

Spannavegen langs Førresfjorden

Videre fra Tuastad er det mulig å sykle direkte tilbake til Vormedal, langs Tuastadvegen, eller gjøre som oss, å sykle i landlige omgivelser nordover langs Førresfjorden. Dette er en fin landevei med lite trafikk, og man kan sykle helt til Skre, der man kommer inn på E139. Vi valgte å kutte av ved Aksnes, og sykle mot Norheim. 

Solbakken

Fra Aksnes syklet vi opp Solbakken, og forbi Spannavarden, via idrettsanlegget i Hestmyrvegen og Moksheimstien tilbake til Vormedal. I alt er ruta vi tok 15 km, og en god oppvarming i fine omgivelser.

Moksheimstien

Trykk på kartene for zoom

Tid: ca. 1 t rundtur

Distanse: ca. 15 km rundtur

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: småkupert, grusvei, asfalt, landevei

Spannavarden og Tronefjell

Tronefjellet (151 moh)

I dag var værvarslingen lovende, med solstråler og lite skyer, frisk bris dog. Det ble en søndagstur for Goturlaget & søn, og turen gikk til Norheim i Karmøy kommune, der vi skulle bestige 2 topper i en rundtur. Disse to toppene ble besteget av Goturlaget i september. Da så vi ikke stort etter å ha passert Spannevarden, så i dag var det på tide å ta en "synlig" tur

Vi gikk den korte stigningen til Spannevarden på under kvarteret, og fant frem en cache der. Fargene var fantastiske her oppe i dag, i et skiftende skydekke, med kraftige byger som lekte med oss i 3 minutters intervall. Åkrene lå grønne, og løvtrærne har ennå ikke sprunget ut, så selv om vinterens død fortsatt preger landskapet, ble det et livlig fargespill.

Helgaland / Spanne

Det andre kunstgalleriet vi skulle til, ligger i en luftavstand på nærmere 700 meter, og en vandreavstand på 1km. Toppen er 6 meter høyrere, og ligger lenger sør. Her får man en utsikt over Helgaland, den lille gårdsgrenda i dalsføret mellom Spanne og Vormedal. Fjellet er bratt ned mot dalføret, og gav gogutten skjelven, der han satt på kanten. Noen stor fallfare er det likevel ikke men kjennes for de "høydefeldige". På veien mellom toppene, fikk vi oppleve flere haglbyger. Vinteren har ennå ikke sluppet taket, nettopp fordi den henger seg fast (!)

Rett ved toppen er det en lun plass i le for nordvesten. Der nede fant vi en cache, og satt oss ned med en kakao i koppen, og etterhvert i kroppen...

Naturlig koppho

Snart var pausen over, og vi gikk i nedoverbakke, som er mye lettere, til info. Det er et forholdsvis langt, smalt dalføre fra Tronefjellet og til Kyrkjeveien ved Vormedalsvatnet. Her tok vi til høyre, mot Vormedal.  Kyrkjeveien er en godt opparbeidet skogssti, med plankebroer. Det var likevel nokså vått i stiene. Det begynner å bli en vane...

Vi fortsatte inn i skogen mot Dyrabrekkene, og gikk til venstre, midt i mellom to "monsterkraftlinjer". Her skulle det være sti...

Vi gikk med lette ben, og et lystig sinn, rett mot "Trånesveiv", men nærmere toppen var det nyhugget, og trærne lå der daude og rotete. Dermed hoppet vi fra grein til grein, helt til vi var oppe i bakken, og berget var fritt for trær. Selv om vi siktet mot toppen, siktet stien rundt den. Vi valgte å følge stien, noe som skulle være et godt valg. Den ledet oss rett nord, og fulgte et trygt stykke fra østbredden av Helgalandsvatnet. På myrene her var det mye vann, så gamle plankebroer bidro kun til å forkorte vassingen. Likevel gikk det fint og skadefritt, - like til Kraftstasjonen på Spanne, der bilen stod parkert, og det også fantes en kråke...

Helgaland

Tid: ca.2 t. rundtur

Distanse: ca.6 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: skogsti, kupert, myr

Cacher i området: 2 + omegn

Topptur på Spanne

Vi har besteget Sålefjell, - det høyeste punktet på selve Karmøy, mange ganger, men ikke det høyeste i kommunen. Det gjorde vi heller ikke i dag, men vi er på god vei.

Spannavarden (146 moh)

I kveld ble det i alle fall en dobbel topptur i stigende mørke og synkende sikt, da vi startet fra kraftstasjonen på Spanne og gikk en tur vi aldri har gått før, og ikke så veldig mange før oss heller. Vi parkerte rett før den nye veien som går i tunnel rett gjennom toppene vi gikk oppå, og vasset oss opp på tydelig sti mot Spannavarden på 146 moh. Det er bedre og bedre utsikt for hver høydemeter, og må være en enda vakrere tur på dagtid...

Haugesund & Karmøy skyline

Oppe på Spannavarden så vi et hav av lys i nord, som Fredrik navnga Haugesund. I vest så vi en spredt lysmasse, som jeg navnga Karmøy, og i sør så vi silhuetten av Tronefjellet, kveldens høyeste punkt.

Tronefjell by night

Vi hadde med oss hodelykt, og søkte en stund etter cachen som er lagt lavt i terrenget her, men måtte gi oss, for at vi etterpå skulle sikre oss tittelen; "en gotur", og ikke "ett søk". Vi gikk derfor videre gjennom granskog, et par dalsøkk, før vi endelig så Tronefjellet foran oss, med bar bakke i øst og tett granskog i vest, helt til vi var oppe på 151 moh og så berg med en bratt fjellside mot Helglandsvatnet.

Minnetavle

Stien fra Tronefjell var tydeligere enn vi hadde forventet, men den var likevel våt, med noen store vannhull å snuble i, noe som Fredrik prøvde ut. jeg forsket mer på å skli på gjørme, som jeg har mest erfaring med. Stien gikk langt nedover til en myr, hvor vi ble enige om at vi var på Kjerkeveien, eller Presteveien, som Fredrik døpte den til, på tross av min historiske vitenhet. Her stod vi nemlig på minnesmerket etter friluft - slaget mellom Norheim og Spanne (!)

Det var ikke mange hundre meterene gjennom oversvømte plankebroer, før vi havnet midt i et anleggsområde, med veldig store hjullastere. Vi skjønte at vi nå holdt på å krysse T-forbindelsen igjen. Dermed passet det seg å teste ut hastighet. Fredrik sprang for å bevise sin makshastighet, og jeg løp når jeg ble redd for å være alene, til jeg hentet en sliten kortdistanseløper, og vi kunne konsentrere oss om veien hjem igen.

Tracker med toppfart 19,6 km/t

Dermed gikk vi strake Spannavegen på asfalt. Ved en tilfeldighet snublet jeg over en cache på Solbakken, før vi moret oss med å skremmelyse på biler som kjørte forbi, med hodelyktene våre. Til slutt til nådde vi bilen, etter 2 timer på nocture.

Denne ruta er med i det lokale fjellagets turarrangement "3-fjellstur" søndag 25.9.2011, der det også er tatt med en topp som ikke er på kartet "Helgelandsfjellet". Denne turen må være en enda bedre gotur på dagtid, da toppene er ganske snaue, og gir god utsikt over Haugalandet. Frister til gjentakelse, og anbefales for familier med godt fottøy ;-)