Vinterlys og bølgebrus

Jeg hadde en hel dag med avspasering til disposisjon, og dro på gotur til Skudeneshavn. Først måtte jeg kue nysgjerrigheten for det som jeg enda ikke hadde "kartlagt" på Syreneset, nordvest for Skudeneshavn. Her har jeg spankulert og prøvd ut alle perlene, unntatt denne: "Buksevika"

Buksevigå

Skiltet til Buksevigå

Turmålet er ikke langt unna Syrenest fort, som ligger strategisk til på en av de mange bergene på Syreneset. Jeg gikk målbevisst langs den 1,5 km lange kjerreveien opp mot bunkersene. Rett før toppen er det skiltet mot Buksevigå og Otrahåla. Stien leder 300 - 400 meter ned mot vika, og går gjennom en liten skog med skjulte hemmeligheter.

Jeg kom meg gjennom skogen og gikk langs bergene nordover. På min venstre side hørte jeg bølgebrus, men det var ingen tydelig sti eller merket ytterligere ned til selve vika. Jeg tydet noen dyretråkk, men tenkte at jeg får følge hovedstien videre og se... Etter en stund så jeg Kjelavåg foran meg, og skjønte at jeg nok hadde passert både Buksevigå og Otrahåla. Jeg så en slags sti gå ut mot havet, og fulgte den. Da møtte dette synet meg:

Hva er så Otrahåla? Jeg forsøkte meg på etpar teorier, og fotograferte en hule. Men tenkte denne var for langt på land. Så jeg bestemte meg for å følge de utydelige stiene / dyretråkkene sør over bergene, og hadde vinterlyset og bølgebruset i vest hele veien. Balsam for linsa...

Nå fikk jeg brynet meg på dette kuperte terrenget, og klatret over småberg og kampesteiner sørover, til jeg endelig kom til Buksevigå. Her pumpet bølgene inn "geysirer" i de ujevne skjærene utenfor, mens skyene og sollyset spilte med hverandre utenfor. Jeg stoppet mye opp og tok bilder av evenyret, før jeg gikk videre igjen.

Omsider endte jeg opp i Vindbalsvigå, som jeg kjente igjen fra forrige ukes befaring på neset. Der jeg sist fikk et nydelig gyllent kveldslys, fikk jeg i dag en lekent formiddagslys. Bak meg var sletta av siv, men denne gangen spilte bakgrunnen med nye farger, og kameraet måtte opp igjen.

Vindbalsvigå

Lenke til UT-kart

Tid: ca. 1 t. rundtur

Distanse: ca 4 km rundtur

Terreng: Kjerrevei, sti, dyretråkk, delvis ulent, myrlent

Venskelighetsgrad: Middels

Beiningen

Skude fyr

Neste stopp idag var neset sørøst av Skudeneshavn. Beiningen husker jeg som spektakulært på flere måter. Kulturlandksapet er nok til å bli imponert av i seg selv, med fyrlykta på Skude som er plantet på en bratt klippe ut mot Skudefjorden. 

Men naturen selv har også ordnet seg, med karakteristiske skarpe klipper som stikker opp i det ujevne her ute og former landskapet på sin egen groteske måte. Ut mot fjorden lurer vannet seg inn i mellom de skarpe klippene og danner små viker av seg selv. I det nydelige januarlyset jeg fikk i dag, kom blåfargene, himmelfargene, og det lekne sollyset i skyene godt frem for fotografen...

Til info: Det er mye private eiendommer på Beiningen, og eierene er ikke alltid like glad for turistene. Men respekterer du skiltene og spør pent, får du nok lov til å gå opp til både fyrlykta og tunet. Jeg anbefaler parkering ved Falnes kirke, siden det er trangt og mye private eiendommer ut mot Skude. Da får du en fin tur på landevei, og til slutt på kjerrevei, - i underkant 2 km til fyrlykta.

Sandvesanden og Mjølhussanden

Det siste jeg rakk i dag var et besøk på berømte Sandvesanden. Omtrent hvet år endrer stranda seg, etter vinterstormer og strømninger i havet. Stranda er et rekreasjonsområde hele året, men mest populær som badestrand på varme sommerdager. Om vinteren lurer det seg en og annen surfer til stranda. I dag så stranda slik ut:

En surfer leker seg i bølgene

Det var fine bølger på stranda og en surfer prøvde å padle seg utover. Jeg gikk opp på høyden i sørenden av stranda og fikk oversikt over hele vika.: Skyene hadde sitt eget spill ut i havet, og bølgene slo innover de trange kløftene mellom strendene her.

Stiene over berget var stengt med gjerder, men på et punkt var det en gjerdeklyver, med skilting til Mjølhussanden. Jeg tok den lille 5 minutters turen over heia, og ned til Mjølhussanden.

Mjølhussanden

Stranda var ikke til å kjenne igjen. Det var ikke et sandkorn igjen på stranda. Havet hadde etterlatt store rulesteiner, og braket med sine bølger inn i mellom steinene. Mjølhussanden ser ut til å ha forsvunnet... Det er likevel en fin rasteplass igjen, og utsikt mot bølger og sollyset i vest.

Med dette hadde dagens befaringer i Skudeneshavn vært et kupp i fantastisk formiddagslys, denne vakre januardagen.

Syreglåna

...og to andre perler på Syreneset

Etter nyttårsstormen "Nina", kom det kalde og klare dager på Karmøy. For tiden samler jeg på turer i Skudeneshavn-området, og i dag fokuserte jeg på Syrenest, som er oppgradert de siste årene. For meg var bare ruta til Syreneset fort vært kjent, men her har Syre velforening og Skudenes fjellag gjort en innsats på hele neset, og fått opp god skilting til omtrent alle vikene på neset, og oppgradert stiene.

Syreneset har en mørk krigshistorie- Under 2.verdenskrig var neset besatt av nazister og et omfattente kystfort ble støpt mellom bergene. Før jul tok Goturlaget med seg hjul og sjekket fremkommeligheten av kjerreveiene til fortet. Noe som fungerte godt, med litt innsats. I dag hadde jeg i minne forgreiningene fra kjerreveien. Første mål var Syreglåna.

Syreglåna

Syreglåna

Denne høyden er toppunktet på neset. Med sine beskjedne 76 moh. er den likevel et godt utsiktspunkt så langt ut mot Atlanter`n. Med en gang man kommer opp i beitene langs kjerreveien, er det skiltet mot toppen. Tydelige stier herfra er det ikke, men har man masta der oppe i sikte, går det greit. Jeg fulgte steingarden, og fulgte så beitene rett mot toppen og litt vest.

Over beitene klødde jeg meg litt i hue, men siktet igjen mot toppen og gikk over lav vegetasjon, til jeg så en gjengrodd vei som ledet rett mot toppen. Da tok det ikke lang tid før jeg var der, og kunne nyte utsyn i alle retninger. Unnagjort å et kvarter.

Utsikt mot sør 

Utsikt mot nord

Jeg hadde ikke mange timene til solnedgang, så jeg skyndte meg ned igjen, og tilbake til kjerreveien. Nå var neste mål Vindbalsvigå.

Link til UT.no


Tid: ca. 30 min t/rDistanse: 1,5 kmTerreng: Kjerrevei, sti, myrlendt, delvis bratt, skiltet, umerketVanskelighetsgrad: Enkel

Vindbalsvigå

500 meter nærmere kystfortet er det tydelig skiltet til Vindbalsvigå. Stien leder rett sør mot havet, og gjennom skogen, før man kommer til en myr og vika nedenfor, og bare 300 meter fra kjerreveien. Her nede stod sivet i kveldslyset og ga gyldne øyeblikk. Det skinte mot meg og avledet helt oppdraget.

Jeg lot meg avlede av rolig hav som skylte inn mot vika, og gikk mot lyden.

Vindbalsvigå

Den vestre vika består av større stener i en slags kjempestor rullestenstrand. Den er vid og Nina hadde kastet en del søppel i fjærsteinene. Men så så jeg en sti østover og gikk den lille biten til neste vik. Her fikk jeg se sollyse glitre opp bergveggene.

Geitungen fur i sikte

Jeg kom meg opp på berget og fikk enda bedre utsyn over vika, og så helt til Geitungen fyr, i alle fall gjennom linsa...

Link til UT.no

 Tid: ca. 45 min t/r

Distanse: ca. 3 km t/r

Terreng: Kjerrevei, sti, myrlendt, skiltet, umerket

Vanskelighetsgrad: Enkel

Kjelavåg

Ta til høyre!

Den tredje turen i dag ble til Kjelavåg. Da var jeg tilbake på kjerreveien til kysfortet, men gikk ikke opp mot bunkersene. Derimot tok jeg kjerreveien inn mot de gamle offisersbrakkene på nedsiden av fortet.

Forbi ruinene av en mørk krigstid, går det en tydelig sti ned mot vika. Et godt stykke før jeg kom ned, lyste det gyldne sivet mot meg, og jeg forstod at motivene kom til å stå i kø. 

Vika lå der med det myrlente området ovenfor, og i bakgrunnen gyldne berg, slik den lave januarsola farget det i ettermiddag.  I vika var det en kjele med berg som omkranset en vanndam i forgrunnen. Sikten var rett mot Jarsteinen, som ligger 1 km vest i havgapet. 

Kjelavåg

Jarsteinen

Også her ble jeg avledet av sivet som ble farget i gull, med strå som fortsatt holdt ut etter nyttårstormen. Jeg ville ikke hjem, men visste at den siste soltimen er kort. Fornuften tok meg og jeg vendte hjem, med den gode følelsen av å ha gort et kupp, med funnet no små perler på Syreneset.

Link til UT.no

Tid: ca. 45 min t/r

Distanse: ca. 3 km t/r

Terreng: Kjerrevei, sti, myrlendt, skiltet, umerket

Vanskelighetsgrad: Enkel