Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Burmaveien. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Burmaveien. Vis alle innlegg

tirsdag 18. mars 2025

Geithaug

Geithaug 87 moh

Det er mye som kan kalles fjell, tydeligvis, og dette er en liten haug som faktisk har et eget navn. Det har forsåvidet det meste innen 200 meter radius, uavhengig av hvor du står på Karmøy. Vi tar en liten utflukt til toppen, siden ingen av oss har vært her før. Og siden ingen av oss har vært her før, vet vi ikke hvor vi skal starte, annet enn noen utdaterte markeringer fra kartverket.

Vi kjører like godt til Burmaveien og opp til Kigjavatnet. Det finner vi en port og en tydelig sti. Vi følger denne sørover langs Kigjavatnet og lar oss plutselig distrahere av motordur. Etterhvert oppdager vi ei hytte på en holme midt i vatnet, gjemt bak grana. Der står et strømaggregatet og forstyrrer freden, mens den sikrer mobilllading og sosiale medier. 


Kigjavatnet og strømaggregat 

I nordenden forsvinner den tydelige stien, og vi må navigere oss oppover bakkene. Midt i bakken ser vi varden og kommer oss opp dit, på et fast fint underlag uten hindringer. Oppe ved varden ser vi merket sti over ryggen nordover, og bestemmer oss for å følge den. Stien dreier mot øst så vi velger og gå mot Kigjavatnet og ta brattbakkene ned til stien vi nettopp har blitt kjent med. Så vandrer vi lett tilbake til bilen igjen, uten å ha nådd en time på tur....

Enkel
Tid: 40-60 min
Distanse: 2 km t/r
Høydeforskjell: 40 m
Terreng: Sti, off-piste, flatt, lett stigning, myrlendt, våte partier

onsdag 1. mai 2024

Grilltur til Litlavatnet


Etter mye heftig trimming den siste måneden, starter vi rolig i mai, og tar familietur med den eneste av barna som gidder å være med. Turen har vi gått fra flere retninger, og denne ruta egner seg best for permobil. Litt grovt underlag for rullestol.


Innover triller og traller vi oss gjennom lettgått trasé, og er fremme på halvtimen inne ved gapahuken. 

Y. Holmavatnet / Nøkksvatnet

Vi finner frem burgeren og later som vi er på MacKing der vi nyter middagen med utsikt ved det idylliske vatnet. 




Plutselig hører vi mopedlyd. Det er en gjeng tenåringer som kommer den andre stien opp fra Ferkingstad og er klar for året første bad; -en utfordring som mange tar, nå ved forordet til sommeren. Vi avslutter måltidet  og er fornøyd med en dag ute i det fri på fridagen.

Enkel
Tid: 1t t/r + piknik
Distanse: 4 km t/r
Terreng: Anleggsvei, Gruset turveg, flatt, tørt

tirsdag 5. april 2022

Molinerdugnaden


Vi brukte den siste soltimen i dag til å finne et "TellTur" mål lokalt. For to år siden var denne plassen også et tellturmål i konkurransen, og vi syntes et var en fin plass med et lite grindahus, som turlaget på langåker hadde fått til. 

Man kan komme hit fra både Langåker, Burmavegen og Mjåvatnvegen. I dag tar vi autostradaen fra en ny opprustet parkeringsplass ved Burmavegen. Akkurat denne traseen gir ikke så stor naturopplevelse, men vi oppdager at det er noe som heter "Molinermarsjen" ("Molin" = bygdefolk fra Langåker), som kan være interessant til senere. For oss går turen innover på anleggsveg. 2 km og et glimt av Holmavatnet...


Når vi passerer Holmavatnet for andre gang, er det en liten bakke opp mot turmålet. I dag blir vi overrasket. Det som for to år siden var et enkelt grindahus har nå blitt utviklet til et helt område. Her er det bygget opp natursteinmurer, grillplass, lekeområde og badebrygge. 





Vi blir bare stående å gispe over hva molinerne har fått til. Her går det også an å kjøre for hjulbente. Anbefales for utflukt og familieturer...

Enkel
Tid: 1t t/r
Distanse: 4 km t/r
Terreng fra Burmavegen: Anleggsvei, flatt

søndag 11. oktober 2020

Utemiddag på Kristians plass




Vi har allerede hatt en aktiv søndag med stolpejakt i Skudeneshavn, og leter nå etter en egnet middagsglass ute. Syreneset var førstevalget, men der så det folksomt ut denne fine søndagen, så da setter vi kurs mot Burmavegen, der vi skal ta en liten vandring inn langs Karmøymarsjen til Kristians plass. 

Denne lille leirplassen ligger ved Stiklene og er en naturlig stopp langs Karmøymarsjen (Kopervik- Skudenes). Her har det vært passet før, så vi satser på middag før solnedgang.

Det er en lett vandring inn en kilometer til plassen, og nå oppgradert med enda flere plankebruer, som gjør at man nærmest går tørrskodd inn til plassen.... på tørre dager. 

For oss er det bare å ordne oss solbenk, flytte litt rundt på tømmerstokker, pakke frem stormkjøkkenet, og sette i gang matlagingen. 


Vi oppholder oss en time på plassen før solstrålene forsvinner. Vi må finne veien tilbake, før vi selv forsvinner...


Enkel
Tid: ca. 30-45 min t/r
Distanse: 2 km t/r
Terreng: Plankebruer, sti, flatt, myrlendt 

søndag 15. september 2019

Karmøymarsjen


Vi har lenge prøvd å finne en god anledning til å ta denne klassikeren, og selv om jeg hadde min egen versjon av traseen i 2010, vil Goturlaget i dag ta orginalen fra Kopervik til Skudeneshavn. Ruta er 21 km lang, og går i kupert, vått og variert terreng. Dermed kan vi presente Karmøymarsjen i septemberutgave:

For å få dette til i praksis, må en bil stå i Kopervik og en i Skudeneshavn. For busstidene er vanskelig å treffe på en så lang tur. De går sjeldent på søndager. Evt kan man være med på arrangementet og ta de oppsatte bussene.

Vi parkerer den andre bilen ved barnehagen på Eide, og går de lette og fine grusveiene opp til Olavsvang. Det ryker av lyktestolpene, og morgenen lager en stemning av seg selv.


Videre ut i myra sørover, der det er plankebruer. Det er vi takknemlige for. Myra i Storesåtdalen er temmelig våt etter en regnfull start på høsten. Myra her er for såvidt ofte våt...
Vi lar  "foggelen" fly litt, før vi fortsetter på våte stier inn til Melstokkevatn. Godt fottøy er viktig i dag.


Melstokkevatnet
Inne ved Melstokkevatn skinner morgensola vakkert over vatnet. Det har begynt å komme fram høstfarger og et nydelig fargespill møter oss her nede. Over Bolleshaugane er det fargene som gir glans over turen. Himmelen har nå blitt blå, og den speiler seg i selv de minste vanndammene i myrene.





Vi begynner snart oppstigningen til Karmøys tak, 132 moh. Det er dagens topptur, for når vi ser sørover er det bare lave høyder, vatn og myr vi har foran oss.

Utsikt sørover fra Sålefjell


Det går fort ned stiene på andre siden av Sålesfjellet. Nede ved foten krysser vi en dal , og fortsetter opp en våt myr til Øvre Buadalsvatnet. Jeg har ikke lagt merke til det før, men ved neste stikryss er det skiltet til Kinnebu i Åkramarka, så den må prøves ut en gang..



Det er godt vær i dag så humla har tatt seg til rette i lyngen, og koser oss, mens vi passerer og kjenner litt på sommerfølelse, minus temperatur.


Stien videre går i variert terreng. Over berg, i småmyrer og i tett granskog, før vi kommer ned mot Stiklemyrene. De har jeg fryktet i dag. Det er nemlig det våteste partiet på hele Karmøymarsjen vi nå skal gjennom. 2 km med myr kan bli veldig vått.


Men her har det skjedd forandringer. Stiene er oppgradert med hundrevis av meter med plankebroer, så all honnør til turlagene her. Det som vi fryktet skulle bli rene vassingen, blir den mest tørrskodde delen av hele turen, så partiet blir gått i rekordfart.



I enden av myrene, ved en demning ligger "Kristians plass". Her tar vi oss tid til middagspause. Vi er omtrent halvveis i marsjen, så den plassen passer godt til formålet. Ved plassen er det enda et stikryss med nye opplysninger. Jeg regner meg som velkjent i Karmøymarka, og det er alltid spennende med stier jeg ikke har oppdaget. Denne går til Liknes på vestsida av Karmøy, og må prøves en gang...



Etter middagspause fortsetter vi et lite stykke gjennom myr, men også her er arbeidet med stiene forbedret, så vi går tørrskodd den siste kilometeren før vi skal ut på Burmaveien. Der følger vi den gamle traseen til Karmøymarsjen, og oppdager ikke at det har kommet en ny, før vi ser merking innafor Holmavatnet. Vi, derimot følger Burmaveien vestover, og tar av på anleggsvei inn langs Holmavatnet. Det er 2,5 km på grusvei, og er den kjedelige delen av turen. Men så er det mark igjen.


Nå går vi opp i heiene langs Mjåvatn og følger vatnet inn til parkeringen ved demningen.

Mjåvatn

Det er kort avstand til Røyningsbu fra Mjåvatnveien, men naturen er variert, fra berg, myr til skog og traktorvei, før vi snart er inne ved Røyningsbu for en liten rast.

Røyningsvatnet
Fra Røyningsbu er vi i velbrukte trakter. Stiene her er normalt fint opparbeidet med plankebruer over hver våte flekk. I dag oppleves stien våtere enn vi er vant med. Kan hende regnfallet har blitt for mye (?). Men det er siste rest av turen, og vi går i høyt tempo ned til friluftsområdet Allmannamyr i Skudeneshavn.






New Zealand hut, Allmannamyr
Krevende
Tid: 8 timer i goturtempo
Distanse: 21 km
Terreng: grusvei, sti, kupert, våte partier, berg, bratte partier