Arafjellet

Mjåvatnet

Det er fine vårkvelder på Karmøy for tiden, og vi lurer oss ut en tur rett før solnedgang, og litt etter... Denne korte turen går fra "austresiå" på Karmøy og mot småvatna på Sørstokke. Ved Løkjen er det nå tilberedt en ny parkeringsplass for nyfikne fotturister som oss. Turtipset har vi fått fra "TellTur"- konkurransen. Motivasjonen har vi fått fra hverandre.

Goturlaget spaserer flittig fra parkeringen og opp den korte grusveien forbi småbruket Løkjen, som i nyere tid har vært brukt til fritidseiendom. 

Løkjen

Stien er god etter dette også. Vi kan skylde på det tørre været at vi kommer oss tørrskodd opp til Røyningsvatn. Med den gode våren kommer også insektene, noe som er tydelig i det vesle vatnet. Her hopper det småfisk og lager en helaftens underholdningskveld for naturelskere. De hopper så tett at vi ikke får med oss alle vakene, og vi blir bare stående å måpe.

Røyningsvatnet

Men solens nedgang er nær, og vi må videre i tilfelle mørket legger seg over oss. Vi fortsetter opp til skogen og myrene ved Mjåvatn. Og nå trengs det litt forklaring: Det er nemlig to vatn lenger sør som heter Røyningsvatn og Mjåvatn, noe som tyder på at det er tett med både Mjå og Røyning på Karmøy...

Fra myra er det godt skiltet, men stien opp mot fjellet er til forveksling lik dyretråkk. Vi forviller oss i gjengrodde stier, før et pedagogisk innspill fra min beste side hjelper oss på rett vei. Snart passerer vi Udnevarden og ser Arafjellet rett der borte, rett før solnedgang.

Veien tilbake er stort sett etter solnedgang, og undertegnede roter litt gjennom gjengrodde stier her også, før vi endelig finner leden vi gikk på tidligere, og kan rusle ned til Løkjen og de greien der...

Enkel

Tid: ca. 1t t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: 70 m

Terreng; Grusvei, skogssti, berg, myrlendt, våte partier 

Utemiddag på Røyningsbu

Goturlaget er klar for å finne nye turmål i nærområdet. Det er koronakrise og man får holde seg utenfor stuedøra. For å bli inspirert finner vi appen til Norgeskart og Telltur, og finner et turmål til en hytte i egen kommune. Selv så populær Røyningsbu er, skal det være mulig  å holde to meters avstand til sitt indre. Det er også en helt grei ettermiddagstur, og i passe avstand til å ordne seg utemiddag. 

Mens jeg studerte kartet fant jeg ett til Telltur-mål i nærheten Jeg tenkte lite over at jeg hadde zoomet kartet ut, men er jo kjent i området, og tenkte at det ikke kunne være så langt. Dermed ble turen slik:

Vi starter sent (kl.15) fra Storaborg øst for Skudeneshavn, og går gjennom et hogstfelt til vi kommer inn på stien som er del av runden "Vårspretten". Det er denne ruta som er utgangspunktet for turen i dag, men vi har planlagt en "liten" utvidelse. Det er kjølig nordavind og liten grunn til å stoppe. Selv er jeg spent på myrene nord for Ilsvatnet, som jeg har opplevt fuktige tildligere.

Litlavatnet (Skudemarka) inkl. gjerde

Noen forandringer er det siden sist vi gikk her er det: Betydelige flere plankebroer gjør at vi nesten går tørrskodd nordover fra Litlavatnet. På Litlavatnet er det nå også sikret med gjerde langs demningen, så planen med å dytte uvenner utfor går ikke an lengre.

Vi passerer raskt Ilsvatn-demningen fordi det blåser kaldt, og er klar for våte myrer. Men også her er det bygget flere plankebruer, og gjør at skoene omtrent ikke berører gjørme. Midt i myrene kommer det flere turfølger mot oss. Påpasselig på å holde 2 meter avstand, foreslår vi høflig at de går utenfor plankebrua. Har vi gått tørrskodd så langt, så....

Plankebruer gjennom hele marka

Vi bruker ca 1,5 time til Røyningsbu. Det er da sola stikker frem og skinner på oss. Nå gjelder det bare å finne ly for vinden. For dette er vær for utemiddag! Jeg rigger til naturlig bygningsavfall og lager meg en kjøkkenbenk.  På menyen i dag står det Spaghetti Bolognese. Medbrakt har jeg sortert spaghetti, bolognese-saus og kjøttdeig. Resten av oppskriften må du lete lenge etter.

Utemiddag på Røyningsbu

Ved benken er det en firfisle som tror den er godt kamuflert og leker død, men ombestemmer seg etterhvert. Hva er vitsen da?

Vi sjekker inn Telltur-mål Røyningsbu og sikter inn mot neste. I det store kartet var det ikke så langt, så vi går freidige 2 km til Mjåvatn, og fortsetter turen nedover veien mot Sandhåland.

Mjåvatn

En lang kilometer nede i veien er det skiltet til Burmaveien. Denne stien følger vi en god kilometer til Litlavatnet i Ferkingstadmarka. Der har det blitt bygget et grindahus for folk flest av Turlaget Vestsiå. Vi sjekker inn Telltur-mål Litlavatnet og forstår at det plutselig er sent og langt tilbake til bilen.

Nå har vi gått omtrent 10 km. Det er 1,5 time til det er mørkt, og vi har like langt tilbake. Vi snakker tempo, altså.

Butjørn

Det blir noen raske skritt langs Presteveien, og ned til Allmanamyr, før vi snubler oss gjennom skumringen den siste kilometeren til Storaborg. Akkurat før mørket blir bek. Tilsammen har vi gått 90% av lengden til Karmøymarsjen og er rimelig stolt av oss selv....

Middels/Krevende

Tid: 6-7 timer

Distanse 20 km rundtur

Terreng: Skogsstier, plankebruer, våte partier, flatt

Karmøymarsjen

Vi har lenge prøvd å finne en god anledning til å ta denne klassikeren, og selv om jeg hadde min egen versjon av traseen i 2010, vil Goturlaget i dag ta orginalen fra Kopervik til Skudeneshavn. Ruta er 21 km lang, og går i kupert, vått og variert terreng. Dermed kan vi presente Karmøymarsjen i septemberutgave:

For å få dette til i praksis, må en bil stå i Kopervik og en i Skudeneshavn. For busstidene er vanskelig å treffe på en så lang tur. De går sjeldent på søndager. Evt kan man være med på arrangementet og ta de oppsatte bussene.

Vi parkerer den andre bilen ved barnehagen på Eide, og går de lette og fine grusveiene opp til Olavsvang. Det ryker av lyktestolpene, og morgenen lager en stemning av seg selv.

Videre ut i myra sørover, der det er plankebruer. Det er vi takknemlige for. Myra i Storesåtdalen er temmelig våt etter en regnfull start på høsten. Myra her er for såvidt ofte våt...
Vi lar  "foggelen" fly litt, før vi fortsetter på våte stier inn til Melstokkevatn. Godt fottøy er viktig i dag.

Melstokkevatnet

Inne ved Melstokkevatn skinner morgensola vakkert over vatnet. Det har begynt å komme fram høstfarger og et nydelig fargespill møter oss her nede. Over Bolleshaugane er det fargene som gir glans over turen. Himmelen har nå blitt blå, og den speiler seg i selv de minste vanndammene i myrene.

Vi begynner snart oppstigningen til Karmøys tak, 132 moh. Det er dagens topptur, for når vi ser sørover er det bare lave høyder, vatn og myr vi har foran oss.

Utsikt sørover fra Sålefjell

Det går fort ned stiene på andre siden av Sålesfjellet. Nede ved foten krysser vi en dal , og fortsetter opp en våt myr til Øvre Buadalsvatnet. Jeg har ikke lagt merke til det før, men ved neste stikryss er det skiltet til Kinnebu i Åkramarka, så den må prøves ut en gang..

Det er godt vær i dag så humla har tatt seg til rette i lyngen, og koser oss, mens vi passerer og kjenner litt på sommerfølelse, minus temperatur.

Stien videre går i variert terreng. Over berg, i småmyrer og i tett granskog, før vi kommer ned mot Stiklemyrene. De har jeg fryktet i dag. Det er nemlig det våteste partiet på hele Karmøymarsjen vi nå skal gjennom. 2 km med myr kan bli veldig vått.

Men her har det skjedd forandringer. Stiene er oppgradert med hundrevis av meter med plankebroer, så all honnør til turlagene her. Det som vi fryktet skulle bli rene vassingen, blir den mest tørrskodde delen av hele turen, så partiet blir gått i rekordfart.

I enden av myrene, ved en demning ligger "Kristians plass". Her tar vi oss tid til middagspause. Vi er omtrent halvveis i marsjen, så den plassen passer godt til formålet. Ved plassen er det enda et stikryss med nye opplysninger. Jeg regner meg som velkjent i Karmøymarka, og det er alltid spennende med stier jeg ikke har oppdaget. Denne går til Liknes på vestsida av Karmøy, og må prøves en gang...

Etter middagspause fortsetter vi et lite stykke gjennom myr, men også her er arbeidet med stiene forbedret, så vi går tørrskodd den siste kilometeren før vi skal ut på Burmaveien. Der følger vi den gamle traseen til Karmøymarsjen, og oppdager ikke at det har kommet en ny, før vi ser merking innafor Holmavatnet. Vi, derimot følger Burmaveien vestover, og tar av på anleggsvei inn langs Holmavatnet. Det er 2,5 km på grusvei, og er den kjedelige delen av turen. Men så er det mark igjen.

Nå går vi opp i heiene langs Mjåvatn og følger vatnet inn til parkeringen ved demningen.

Mjåvatn

Det er kort avstand til Røyningsbu fra Mjåvatnveien, men naturen er variert, fra berg, myr til skog og traktorvei, før vi snart er inne ved Røyningsbu for en liten rast.

Røyningsvatnet

Fra Røyningsbu er vi i velbrukte trakter. Stiene her er normalt fint opparbeidet med plankebruer over hver våte flekk. I dag oppleves stien våtere enn vi er vant med. Kan hende regnfallet har blitt for mye (?). Men det er siste rest av turen, og vi går i høyt tempo ned til friluftsområdet Allmannamyr i Skudeneshavn.

New Zealand hut, Allmannamyr

Krevende

Tid: 8 timer i goturtempo

Distanse: 21 km

Terreng: grusvei, sti, kupert, våte partier, berg, bratte partier

Snorteland - Øvre Buavassdalen

"Husmannskvinnen"

Jeg passerte Snorteland med bil, for ikke lenge siden, og så disse turskiltene til Øvre Buavassdalen og Reiarsvatnet, og tenkte ikke annet enn at stiene må utprøves. I dag var vi to i Goturlaget, og klare for tur.

Skiltet fra fv 511

Det er en liten parkeringsplass nær veien ved Snorteland, men vi skal også få vite at det er andre muligheter. Det er en fin kjerrevei opp til den  fine husmannsplassen som er i besittelse av familien Hillesland. I dag traff vi på eieren, en svært hyggelig og gjestmild kar, som slo gresset på plassen og koste seg på hytta oppe i bakken.

Han kunne fortelle at han ønsket at folk brukte plassen, at de gjerne fikk parkere helt oppe med småbruket om de ville, bare de ikke parkerte i selve veien. Han stelte plassen med stort engasjement, med langbukser i dag. Det er stor sannsynlighet for flått. Jeg derimot, har leggene bare.

Hilleslands husmannsplass

Vi går videre oppover i heiene, i et fredelig område der Godama hadde vært på speiderleir,  i sin speideralder. Nå, etpar år senere har hun fortsatt speiderfoten i god behold. I dag opererer vi begge som "Stifinnere" og prøver å lete oss frem til Buavassdalen. Det virker nokså urørt, med lite tegn til strømmaster, kultivering eller regulering. Stien er likevel hardtråkket og tydelig, helt opp til heimre Mjåvatn (det på Austresiå).

Ved Mjåvatn blir vi likevel usikker på stivalget. Den beste stien går ned til vatnet og en fangsthytte, men der stopper den. Så vi må opp bakken igjen og ta til høyre. Det er satt opp varder for å vise vei, men noen av disse er delvis forbivokst av gress, så vi bommer litt. Men til slutt er vi trygg på å ha funnet stien, og vandrer med friskt mot i frisk bris.

heimre Mjåvatn

I enden av Mjåvatnet finner vi en lun plass, der vinden ikke tar tak. Vi setter oss ned, og sluker en pakke "gifflar"

Nå fortsetter vi videre og ser snart det vestre Mjåvatnet. Dette skal vi følge helt inn til øvre Buavassdalen. Forvirret av alle preposisjonene kommer vi nå til en steingard og villfarer oss til venstre på stien. Stifinner-kløktene må frem, og etter litt leting i hist og pist, finner vi den riktige løsningen. Den er å følge steingarden ned mot vatnet, så må man myse etter varder, og stien er tydelig igjen.

Vestre Mjåvatn

Vi følger vatnet helt inn til Buavassdalen, der vi blir møtt velkommen av braker, før vi endelig er fremme.

Stiklevatn, øvre Buavassdalen

Det er for kaldt å raste her, så vi snur like godt og vender tilbake, i medvind. På veien hjem får vi sola i ryggen, og vatnene skinner i blått, mens vinden lager sin egen moro med bølger som skvulper.

Dette er en tur i virkelig villmark, trolig lite brukt, men desto mer fredelig. Bruk gjerne en dag ute her. Anbefales!

Middels
Tid: 1,5 - 2 t t/r
Distanse: 7 km t/r
Terreng: Kjerrevei, vardemerket sti, noe myrlendt enkelte plasser