Beglodd på Boknahåve

For 4 år og 2 dager siden gikk jeg denne fine turen ut til nordspissen av Bokn. I et nydelig lys fant jeg mange nydelige motiv ut mot småvatn og Karmsundet. I dag er det atter vår og vi går. Startpunktet denne gangen er i Føresvik, i motsetning til kirka som var utgangspunktet tidligere. 

Fra Føresvik går man gjennom boligfelt og frem til turstiene som er godt opparbeidet med grus og drenering. Her gjennom skogen blir vi beglodd av øyne fra alle kanter, og setter opp tempoet i et paranoid forsøk på å forsvinne. I enden av den brede sti kommer vi til den brede traktorvei, og følger den frem til Søllbrekk. Der vi tar av på noe som endrer seg til skogsstiene oppover bakken. Ned på andre siden blir stien noe våtere, og vi endrer snart kursen i mer nordlig retning.

Vi kommer nå til Sandvatnet, som ligger like idyllisk som sist. 

Kjerreveiene her er opparbeidet møysommelig, som om det skulle ha vært en herregård her. Teoriene dukker opp og vi diskuterer ivrig hvordan det kan ha seg at veien har blitt bygget så omhyggelig. Men den gamle veien strekker seg bare 200 meter og ender opp mot bilvei, så før diskusjonen er ferdig har vi glemt hele greia. Vi følger bygdeveiene litt vest før vi skal ut på sti igjen. Nå endrer landskapet seg til kystlandskap, berg og lyng. Opp bakken får vi utsikt mot viker og berg nordover. Boknafjellet er landemerket vårt i sør.

Boknafjellet i sør

Lammaneset

Vi fortsetter ned i myr og opp på berg frem til vi kommer til stidelet i Lindemyra. Her skal vi gå en litt kortere rute tilbake, men først må vi komme oss ut til "håvet". 

Lindemyra

Turen fortsetter gjennom myr og opp på berg, helt til vi nærmer oss Karmsundet og kan se nesten helt frem. Det er flere tjern ut mot neset, og bergene går på tvers av ruta, så noe kupert blir det til vi kommer til Nordra Boknahovstjørna, dvs det nordlige tjernet til hodet til Bokn. 

Søra Boknahovstjørna

Nordra Boknahovstjørna

Til slutt er det bare å komme over bergene utover på neset, og sette oss i solveggen for en utemiddag, som vi plata i går. Men i dag har kokken glemt gassen, så vi må nøye oss med turbar før vi vender tilbake.

Tilbaketuren går via Lindemyra og videre mot Stoggdalen. Denne ruta er atskillig våtere. Selv etter flere ukers tørke blir vi våte på beina gjennom den lille dalen. 

Deretter kommer vi ut på berg og er snart inne på turstien ved Førsvik igjen. Vi lar oss beglo av trærne igjen, men rømmer snart stedet for en aldri så liten kebab...

Middels / Krevende

Tid: 3-4 timer rundtur i Goturtempo

Distanse: 13 km

Høydeforskjell: 30m, totalt ca. 100m

Terreng: Gruset sti, skogssti, kjerrevei, berg, myrlendt, våte partier, småkupert

Padling i Grønningen

Vi fikk dette tipset av venner og kjente på Torvastad, og måtte ta en befaring på Torvatstad for å se om det var mulig å gå ut med kajakk i Grønningen. Og der fant vi en fin liten havn på Sæbø, inneklemt mellom holmer og skjær i en liten lun vik. Vi forhørte oss om dette var så privat at vi ikke var velkommen til å slippe ut kajakkene, men fikk et positivt inntrykk av eierene, og skjønte at gjestmildheten var stor på Sæbø. Vi våget oss derfor til å parkere mellom naustene og pakket klart kajakkene for en heldagstur fra Grønningsjøen. Hvor langt vi skulle visste vi ikke, men med både kaffemat og middagsmat var vi utstyrt for mange timer på sjøen.

Grønningsjøen

Vi la ut fra den lille vika, der hyggelige folk hjalp oss forbi en sperring så vi hadde sjøen foran oss. På blikkstille vann snoket vi oss ut mellom de første skjærene og siktet nordover. Men havet lokket oss litt mot vest og vikene på Engøy, der villsau hadde fritt beite, og stirret nysgjerrig på fartøyene som kom sigende så stille mot de.

Nå siktet vi mot nord og nærmere land. Her passerte vi trange sund mellom holmer omskjære forbi Sæbøøya, Skjølingstad og Træsvågen. Etter en god time på vatnet fant vi en passende strand for landlov, og hugget oss inn i på Vestdalsøya, hvor kaffekaker og kaffe ble vårt formiddagsmåltid.

Vestdalsøya

Etter å ha landplantet bena og strukket på ryggen gikk vi videre østover og kom nærmere sivilisasjonen, så vi snudde.

Ferden videre gikk i vesterled. Vi siktet mot Sæbøøya og enda lenger sørvest mot de krokete Varholmane. Disse ligger paddeflate ut mot havgapet, med viker, kroker og langgrunne som bare kajakker kan forsere.

Jeg måtte prøve ut hver krok, før vi fant ut at det var på tide med middag. 

Varholmane

Vi lette litt rundt på holmer og skjær, før vi husket at det på Engøya var både fårikål og rasteplass. Det var ingen strand å legge inn her, men vi begynner å bli trent på landgang, så klarte å karre oss opp på berget, og fant en fin rasteplass i bakken ovenfor. Finnbiff var på sin plass, for ikke å provosere villsauen.

Engøy

Etter middagspause begynte dagen å helle mot kveld. Da vi padlet det lille stykket mot Grønningsjøen igjen, observerte vi en fristende skjærgård også sørover. Torvastadsjøen og Vikingstad har nemlig tett med holmer og viker å by på. Det sparer vi til neste gang. Etter nok en fantastisk naturopplevelse til vanns, vil herved Goturen erklære Karmøy som et padleparadis: