LysefjoRingen: Kjerag

Bukkesprang over Kjeragbolten

Vi startet tidlig fra Jørpeland, for å nå turist-bilferga fra Forsand til Lysebotn. En blikkstille, vakker og morgenkald tur med god informasjon innover, som inkluderte både Fantahåla, Preikestolen, Hengjandefossen, Songesand, Flørlitrappene og Kjerag. Preikestolen så liten ut her nede fra fjordnivået, og vi var stolte over å ha vært nettopp der oppe i går. Når vi passerte Flørli, kunne vi la oss imponere over de 4444 trinnene opp hele den stupbratte fjellsiden. Planen var å gå disse stegene i morgen. Ved Kjerag så vi en liten prikk der oppe, 1000 meter over oss: Kjeragbolten, som var dagens turmål. Det var et mektig skue å få se nede fra foten av alle disse stupbratte fjellsidene. Plutselig kastet noen basehoppere seg utfor fjellsidene, og landet rett på neset foran oss, med fallskjerm, heldigvis... Vi gledet oss til tur...

Kjerag og bolten, sett fra Lysefjorden

I 2007 var jeg to ganger på vei til Kjerag, og nådde frem èn av gangene. Det var goturlagets andre høydeskrekk-utfordring. I dag skulle jeg og Ingeborg på tur, vår andre dag i Lysefjorden, og til kongen av nettopp den. Vi var tidligere ute enn i går, og hadde hele dagen på oss. Turen til Kjerag er hardere og tar lengre tid enn til Preikestolen. Men parkeringsavgiften er like høy...

Øygardstølen 650 moh

Vi startet i ett-tida fra Øygardsstølen, som ligger 650 moh. Herfra er det 3 tunge bakker opp mot Kjerag-fjellet. Vi gikk med lette skritt, og høy motivasjon. Noen sprang forbi oss, og vi sprang forbi noen. Den første bakken har en stigning på 175 høydemeter, med stølen liggende fjernere der nede, for hvert steg. Det er et glatt og bratt berg, men fjellaget har satt opp kjettinger for å gjøre turen sikrere.  Den store motivasjonen når man kommer over toppen, er at det er en bakke til....

Glatte berg opp den første bakken

I skaret er det et lite myrterreng og noen plankebroer, 80 bratte meter ned og 100 bratte meter opp igjen til en flatere høyde, der man ser den bratteste stigningen i fronten. I det andre skaret er det 40 meter ned, der vi passerte en bekk, som rant ned i stupet lenger nede. 

Vi var snart igang med 160 høydemeter bratt opp igjen. Nå med et fantastisk skue ned til Lysebotn og Lysefjorden. Her tok vi oss tid til en drikke - og fotopause midt i bakken, før vi fortsatte videre over Kjeragfjellet. 

Kjerag - platået

Fra toppen går turen i slakt terreng helt frem til platået og den velkjente bolten. Det er en 3 km lang tur, unnagjort på 40-50 minutter. Vel inne ved varden, kan du velge å gå til basehopper - favoritten Nesatindene (984 moh), eller til Kjeragbolten litt lenger sørvest. Vi gikk skaret ned mot bolten. I år var ikke snøen tint, så det ble en liten brevandring. Det er ikke en bratt sti, men en opplevelse å gå ned denne kløften, med bolten i sikte.

Et "realt" måltid

Nede ved bolten tok vi oss en middagspause fra "Real" - et fullverdig måltid, og litt for mye for to (les: èn) slanke sjeler. Vi vurderte og tittet stadig vekk bort på bolten for å finne ut om motet var oppe til å gå ut på den lille steinen. Vi brukte i grunnen "ansvar og omsorg"- unnskyldningen for å la være.  Derimot gjorde vi både "verdens sterkeste kvinne-løftet" (under) og bukkespranget (øverst), som de første i verden (!)

Verdens sterkeste kvinne

Etter en fotosession ved bolten, vandret vi til de nesten 1000 meter høye stupene ved Nesatindene, og gikk ut på det spektakulære uthenget, som gjør Preikestolen til en lillebror. 

1000 meter ned

Nesatindene

Med store øyeblikk festet til netthinnen vandret vi hjem, mens regndråpene begynne å leke med oss. Tilbake ved første (og siste) bakke, gikk vi varsomt ned de glatte bergene, og kom trygt i havn, etter å ha kjørt 27 hårnålsvinger nedover mot Lysebotn, og til DNT-hytta, med et deilig måltid servert på individuelle fat...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 5-6 t tur/retur

Distanse: ca. 10 km t/r

Vanskelighetsgrad: krevende

Terreng: god merket sti, delvis bratt 

Cacher i området: 2

På kanten av Kjerag

For karene med høydeskrekk var dette andre utfordring, etter Preikestolen i fjor. Å koordinere turen var et arbeid i seg selv, da Fredrik kom hele veien fra Karmøy til Mekjarvik, og vi dro sammen den lange veien inn gjennom Sirdalen, og over på den relativt nye veien, mot Lysebotn. Etpar helger tidligere hadde jeg prøvd meg på turen sammen med to andre venner, men tidsnød tvang oss ned igjen, etter andre stigning.

Nå bestemte vi oss for turen med god tidsmargin, og gikk i lystig lag den lange bakken opp mot første høyden, med en stigning på 200 høydemetre (625 moh), og nydelig utsikt ned mot Lysebotn. Litt mindre motiverende var det å se søkket foran oss, og toppen (690 moh) bakenfor, som også skulle klatres, og deretter bakken bak der (1000 moh)...

Vannpause i Litledalen

I den siste virkelige stigningen opp mot 1000 moh tok vi en velfortjent pause, og spiste både mat og utsikt, til vi var mette av begge deler..

Fredrik på en av høydene

Så klatret opp de siste høydemeterene. Nå så vi ut over et stort flatt parti, og lurte på hvor bolten og stupet var.  Det var bare å traske i vei.

Men hvor er bolten?

Også i år ble vi forbigått av uante aldre og fottøy, og tenkte med undring på alle basehopperne som gjerne tar denne turen flere ganger daglig, etter å ha hevet seg utfor veggen. Heseblesende alt det der... Vi tok oss heller tid til å beundre fjellformasjonene, der været hadde preget fjellet med pane kryptiske streker og tegn.... i tiden.

En lang tråkk ble det før en sprekk i fjellet endelig ga oss håp. Er dette Kjerag-bolten. Vi måtte i alle fall ikke gå glipp av den (!) og stod opp på den med et relativt dypt søkk etter egen evne...

Men folk gikk tydeligvis videre, og etter enda et tråkk inenfor gitt tidsramme, kom vi til et større skår i fjellet. Når vi gikk ned i skaret, så vi bolten langt der nede, og forstod at målet snart var nådd. Vel nede ved Kjerag-bolten samlet vi mot til å gå ut på stenen, men ikke nok,  motet strakk seg bare til ut på kanten for å se den imponerende utsikten 1000 meter ned mot fjorden.

Inspeksjon av bolten

Nå hadde vi sett det, og roet oss med kaffe og niste, før vi begynte på en annen sti som så ut til å gå nærmere kanten av Nesatindane, der hvor basehopperene har base.

Det var et like imponerende skue der oppe på kanten, og Fredrik måtte prøve seg ut på en preikestol her også, mens fotografen så viktigheten av å fotografere. Deretter gikk turen hjem, full av nntrykk, nok til ett år frem i tid, og med en stiolt visshet: "Vi har vært der!"

Fredrik på kanten

En flott tur i det fantasiske høstværet vi fikk. Med god tid til pauser, inntrykk og tull og tøys, brukte vi 6 timer på denne turen.