Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Rossafjell. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Rossafjell. Vis alle innlegg

søndag 23. april 2017

Guttetur til Sålefjell


Så var det guttas tur. Værvarselet tidvis generelt, mot normalt, og litt ikke. Men Goturen & søn ville på tur, tross uvitenhet og vanskelighetsgrad. I dag var utgangspunktet stallen rett der oppe. Planen var en rundtur fra Åkramarkene, med Søre Sålefjell midt i leiå.

Kinnetoppen
Kursen gikk først mot Kinnetoppen, der fjellaget allerede var i retur. Det er en god transportetappe på gode grusete stier til Kinnetoppen, og videre til Rossafjellet (97 moh). På veien observerte vi at hekketiden var i gang, og at påskeeggene fortsatt ikke klekket.


Det var oppholdsvær men overskyet, mens vi gikk videre til Øvre Buvassdalen, og lærerikt for far som ikke følger godt nok med i online-spillenes verden. Snart så vi Søre Sålefjell i øst, og feiret med en sjokoladebolle.


Ned mot Buvassdalen, den bratte våte bakken, og opp det steinete bratte berget måtte vi, før vi kom til checkpoint 2, Steinhytta. Her tok vi en rast i bakken, med litt drikke. Vi observerte grillkroken, steinene og tretaket.


Vi gikk videre gjennom de våte myrene langs et vatn som ligger ved foten til Sålefjellet. Med gode fjellsko ble vi ikke våte, Litt glad for det.


Opp bakken til Sålefjellet hadde jeg allerede glemt den første kunnskapen om online-spill, til fordel for ny kunnskap, litt mer teknisk, og desto mer vanskelig. Men min personlige RAM fikk med seg noen detaljer, før vi nådde toppen på 132 moh, og kunne nyte både utsikt og snøbygen som kom sørfra.



Vi ble ikke lenge, før vi tok brattsida ned på nordsiden, videre ned til Revadalen og nå tilbake mot vest. Det var slutt på spill-leksjonene da vi hadde passert de våte myrene i nordvest. Vi gikk over brua i nedre del av Buvassdalen, og siktet mot Vaulen.

Buvassdalen
Nå hadde snøværet gitt seg, og vi tok siste transportetappe ned mot Åkramarkene, og passerte hekketiden i skogen ovenfor.

Tid: 2-3 timer
Distanse: 11 km rundtur
Terreng: Småkupert. flatt, oppgkjørte skiløyper
Vanskelighetsgrad: Middels lang tur



lørdag 30. april 2016

Til Sålefjell via Steinhytta


Det var i grunnen ikke så fint vær i dag, men plutselig lyste solstrålene frem igjen, slik det har gjort nesten hele måneden. Noen temperatur var det ikke, men det er bare bra, så lenge man er i bevegelse. Jeg satset på Søre Sålefjell i dag, men tok en vri, og gjorde turen til en "duathlon" Fra stallen på Åkra-åkrene syklet jeg de gode grusete gangstiene opp til Kinnebu, og forbi. Stien smalner litt mot Rossafjell, men går fint an å sykle. Så da syklet jeg like inn til fjellet, og spaserte derfra.

Jeg oppdaget raskt at det ikke var noe varig govær i dag. Det var truende skyer fra sør, og selv om jeg hadde håp om at de passerte uten konsekvens, holdt jeg god fart på stiene mot Søre Sålefjell. 

Buavassdalen
Det er en kilometer fra Rossafjell til neste checkpoint "Steinhyttå". Dette er en gammel fangsthytte, som er renovert og åpen for alle som vil utforske overnatting i Åkramarka. Åpen i den forstand at det ikke er dør eller glassvindu. Men godt tak og bålplass på utsiden, så det er bare å kose seg.  Den ligger midt i Buvassdalen, og med en riktig gofølelse av villmark. For de som vil ha en rundtur, kan man gå nordover gjennom dalen, og deretter mot Vaulen.

Steinhyttå
Fra Steinhyttå mot Sålefjell er det mer myrlendt, og vanskelig å holde seg tørrskodd. I så fall er det seriøse fjellsko som må til. Jeg vasset og hoppet slik som bukkene bruser og kom meg over myrene. 
Nå gjenstod bare oppoverbakken til toppen. Det er bare 1,5 km fra Steinhytta til toppunktet, og bratt er det ikke før helt på slutten. 

Med Sålefjell og byger  i sikte
Når jeg så toppunktet kastet skyene seg over meg og truet med regn. Jeg snudde derfor fort og gikk raskt tilbake mot Åkra. Skyene passerte slik jeg hadde håpet, og bare noen få dråper fant veien fra kanten av bygene, og jeg ble akkurat våt nok til at jeg var glad for å komme hjem.





Tid: ca. 3 t t/r
Distanse: 10 km t/r
Terreng: Gruset gangvei, sti, delvis myrlendt
Vanskelighetsgrad: Middels

torsdag 12. februar 2015

Marka over åkrene på Åkra


Speilblankt og gyllent lå marka over Åkra i dag, når jeg rasket meg ut på tur før solnedgang. Målet var rundturen rundt Kinnebu, Rossafjell og Vaulen, via Ulvadalen. En rute jeg er godt kjent med, og som jeg inn i mellom bruker som en fin ettermiddagstrim.

Jeg hadde satt av godama hos frisør, og visste at jeg hadde en god time på meg. Men ikke mer enn det. Jeg gikk raskt opp den brede grusete stien fra stallen, forbi speiderplassen, og kom opp til en naturlig rast på Åkra fjellags stolthet: Kinnebu / Kinnetoppen.

Kinnetoppen
Noe rast ble det ikke. Jeg gikk derimot over myrene mot Rossafjell, en av de få toppene på Karmøy som er over 100 moh.


Rossafjell i sikte
Rossafjell måtte bestiges, og i klar luft så jeg hele leden til Vaulen som jeg vandret til etterpå.

Utsikt mot Vaulen
Gjennom Ulvadalen var det mer enn vått i dag, men så fikk jeg våte føtter i belønning, og var mindre enn takknemlig for det.

Ulvadalen
Vaulen
Vaulen lå der, speilblank den også i dag, men foto-stoppene drøyde tiden på turen min, så resten av de gode stiene tilbake gikk raskt. Det ble en travel, men god trim i en fin runde, som anbefales.


Strigvatnet


Lenke til Ut.no
Tid: 1,5 - 2 t
Distanse: 6 km
Terreng: Gode grusveier, sti, delvis vått, småkupert
Vanskelighetsgrad: Lett / Middels

søndag 9. mars 2014

Dagstur på Karmøy



Brekkevasshøgda
I dag bestemte jeg meg for en lengre runde på Karmøy. Planen var å finne en god runde på 4 timer, med utgangspunkt i pumpestasjonen ved Aureivatn. Slik ble dagen:

Jeg ble kjørt til Aureivatn av Godama, og begynte spaseringen gjennom skogen sør for vatnet, som jeg har beskrevet mange ganger tidligere. Det var et nydelig vårlig vær, med en frisk varm vind i fleisen, når jeg gikk sørover mot demningen ved Tistreivatnet. Vannføringen her var høyere enn jeg har sett noen gang.  Selv måtte jeg ikke så mye på do.



Tistreivatnet
Stien sørover fra Tistreivatnet har jeg ikke begått på to år, og jeg gikk uten motvilje gjennom skogen og over Brekkevasshøgda (86 moh). Turen over høyden gikk mye raskere enn jeg trodde. Det var ly for vinden, og vått i bakken. Etter å ha passert "høgda" kom jeg nå til "Jerikodalen", som det heter lokalt. Denne dalen har noen stilige topper som stikke opp i et ellers ganske avrundet og utflatet terreng. Det var tid for fotopause, og en pust i bakken. Jeg hadde gått èn time...

Ved Brekkevashøgda
Jerikodalen
Etter å ha tatt bilder av fjell, gikk jeg videre mot Vaulen, før jeg vendte mot øst og nedre Buadalsvatnet. Herfra er det skiltet mot S.Sålefjell og "Steinhytta" øverst i dalen. Men det er også en sti som går parallelt med stien mot Sålefjell, og denne vekket nysgjerrigheten min.


Bellom Buavatna
Jeg fulgte den nordøstover, og langs en fin steingard. På nordsiden fikk jeg fin utsikt over nedre Buavassdalen, og noen idylliske tjern. Men jeg skjønte snart at stien ikke ledet mot Søre Sålefjell. Derimot ledet den meg mot Nordre Sålefjell (den nesthøyeste på Karmøy)



Stien ble ganske utydelig oppover mot fjellet og jeg mange ganger i tvil om jeg i det hele tatt gikk på en sti.. Ikke så nøye. Jeg var i kjente trakter, og satte kursen mot fjelltoppen. Til topps kom jeg og fikk nyte en nydelig utsikt over det hele, og nedenfor...

Tjernet ved N.Sålefjell
Oskreivatnet, sett fra Nordre Sålefjell
Stidele ved Melstokkevatn
Nå skjønte jeg at turen minst ville ta 4 timer. Jeg hadde begitt meg ut på en god omvei. Selv om hukommelsen ikke husket hvor langt det var fra N.Sålefjell fil Melstokkevatn, kjentes det som om bena var overrasket av lengden. Jeg fulgte sørsiden av Oskreivatnet (63 moh) og over noen heier og myrområder til jeg kom til Melstokkevatnet og stien til "Sålefjellsmarsjen".

Her ble det tid til dagens andre pause. Tiden rant fra meg og jeg mått ta et valg.. Skulle jeg bestige S.Sålefjell, eller bare finne raskeste vei tilbake...?

Søre Sålefjell
Snarveien ved Revadalen
Jeg fulgte "Sålefjellsmarsjen" lengs foten av N.Sålefjell rundet Ørnareirstjødn og kom snart til foten av S.Sålefjell. Her hadde jeg valget å gå tilbake til Nedre Buavassdalen, eller fortsette til Steinhytta ved sørendan av vatnet.

Vestre Sålefjellsvatn
Jeg valgte det siste og fant en snarvei fra "Lion`s stien" mot Sålefjellsvatnet. Deretter gikk jeg mot Steinhytta, langs det idylliske vatnet.


Steinhytta, Buadalen
Nå nærmet klokka seg 4 timer og jeg gikk raskt opp mot Rossafjell, mens jeg stadig så på GPS og klokke og stadig satte opp farten. Likevel skjønte jeg at det ikke ble noen "runding" i dag, så jeg avtalte henting ved stallen på Åkrehamn. De siste gikk i god fart nedover de gode grusete stiene via Kinnetoppen og speiderplassen.

Rossafjellet
Kinnetoppen, fjellagshytte
Hadde jeg hatt en time mer på meg ville jeg gått til via Ulvadalen, Vaulen, Nikkostien og Aureivatnet tilbake til utgangspunktet, og hadde da fått en hel rundtur.

Trykk på kartet for zoom
Tid: ca.4 t
Distanse: ca.13 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, kupert

søndag 16. februar 2014

Korttur til Rossafjell


Det ble en kort tur med motivasjon i vafler, til Rossafjell og Kinnetoppen denne søndagen. På tur var Joachim, Ingeborg og meg selv, da de andre var opptatt med andre ting. Denne turen har vi tatt mange ganger før og beskrives bedre her.

Det er veldig fint vær denne dagen, og vatnet speilet himmelen. Selv små pytter speilet blåfargen i dag. Så selv om det var en riktig kort tur, var det mange motiver som dukket opp, rett foran linsa!


Rossafjell

Kinnetoppen

Gode grusete stier fra Åkrehamn