LysefjoRingen: Preikestolen

Det var mange vurderinger om sommertur i år, men grunnet kaldt og vinterlig vær i høyfjellene, valgte vi den nærliggende Lysefjorden som turmål denne sommeren. Det var Ingeborg og meg som la ut på tur, med første mål: Preikestolen. Denne gikk goturlaget i 2006, som en av de første turene med høydeskrekk. Nå var det rogalendingen selv som skulle oppfylle sin plikt, å gå ut på dette spektakulære og vidkjente platået. Preikestolen er jo Norges mest besøkte turmål, med over 100.000 beøkende hvert år, så hun kunne vel ikke være dårligere (!?)

Vi startet sent, siden det tar sin tid å kjøre fra ytre til indre Rogaland, med alle fjordene som hindring.. Det er kostbart å parkere ved Preikestolen fjellstue, og stort sett fullt er det også. Det er for et turisthotell å regne, men bra for turister hvertfall. Vi følte oss mer som kjentmenn og lokale vandrere når vi startet fra Preikestolhytta, og opp den første bratte stigningen fra Revsvatnet (264 moh). På toppen av bakken, 90 meter høyere, - er det fin utsikt til utgangspunktet og fjellstua. Men vi skulle høyere...

Første avsats 350 moh

Rundt oss var det et mangfold av mennesker, med et fargerikt språksus i alle slags dialekter. Som de gode pedagoger vi er, observerte vi motorikken hos alle i køen, og konkluderte med diverse. For oss turvante er dette en lett tur, så Inga skjøt fart, og ville være tilbake før det ble regn. Jeg hang med, - helt til jeg ikke gjorde det lenger, og lot damen vente. Litt skuffet over meg selv der, altså...

Etter den første stigningen gikk vi i skrått terreng, og en bratt bakke til. Denne delen av turen gir en stigning på 70 høydemeter, men over lengre avstand, så føles ikke like bratt. Når vi kom opp bakken lå det en myr foran oss. Stien her er solid utrustet med tømmer, så man går tørrskodd over myra. I det samme krysset vi kommunegrensen Strand / Forsand.

Nå kom vi frem til den beryktede "ura: Neverdalskaret, som det heter på kartet. Det er et skar med store steiner og litt mer knebøy. Her observerte vi motorikken til uerfarne turvandrere, og stakk av fra hele bunsjen, når vi spratt oppover ura, og lo stille for oss selv, litt stolt over å være spreke.. Men stadig Ingeborg fremst..

550 moh er det et stikryss, der man kan velge en krevende runde langs Lysefjorden, og inn til Hengjande, Brattli, Songesand og Lysebotn. Men ikke i dag. Vi fortsatte i overkant av den vakre Neverdalen, og  mot Tjødnane, som er nettopp det. Ved Tjødnane er det et veivalg for de som skal til Preikestolen. Langs hylla eller over toppen.Vi valgte å gå ruta over fjellet, for å kunne se platået ovenfra. Derfra hyllene tilba, så det ble en rundtur. Nedstigningen til platået er litt bratt enkelte partier, men hjelper på høydeskrekken.

Vel fremme på selve platået, som er en normal hustomt stort, kom skyene og dekket til hele utsikten. Etter en halvtime lettet det likevel mer og mer, og opptil 4 foto-sessions med matpause i mellom, ble gjort unna, før vi endelig hadde fått til et skrytebilde.

Skyene som kom og gikk lagde ekstra liv i utsikten, der de passerte både over, under og på oss. Vi klarte ikke måle høydemeterene ned til fjorden.... men vi har jo kart da, så fant ut at vi var 631 meter over Lysefjorden, og nærmest dobbelt så langt til bunns av den..

Ingeborg hadde gjort sin rogalandske plikt, og vi var klar for å vende nesen tilbake, og overnatting på Jørpeland. Tilbake tok vi hyllene. De er 60-200cm brede, og gir vel så stor høydefølelse som selve platået. Over Neverdalen er det lagd broer på de bratteste partiene, og selv her får høydefølelsen prøve seg..

Hyllene

Neverdalen

Tilbake ved Tjødnane, satt vi oss ned, og kokte oss presskaffe, og spiste godt mens sola ennå skinte, før vi endelig tok den raske (t)uren ned igjen, klar for neste utfordring, 1000 meter over fjorden; Kjerag.

Tjødnane

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 5-6 t tur/retur

Distanse: ca. 10 km t/r

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: god merket sti, delvis bratt 

Cacher i området: 3 + omegn

Trolltunga

Denne helgen var vi tre kompiser i et fantastisk naturlandskap i grenseland mellom høst og vinter. Målet var Trolltunga og Preikestolen i Odda, som er to fjellhyller på toppen av stupbratte fjellsider som peker rett ned mot Ringedalsvatnet i Skjeggedal/Tyssedal.

Jeg, Jan Sigve og Fredrik startet opp den bratte stigningen på 400m, opp trappene langs Mågelibanen. Det var 3000 små trappetrinn opp lia, før vi omsider var på toppen.

Trombeskaret 1200 moh

Derfra gikk vi innover på litt flatere kjerrevei, mot Gryteskaret, som var enda en bratt stigning. Været var høstlig, og vått, men fargene praktfulle da vi gikk gjennom Trombeskaret 1200 moh og ned til det lille dalsøkket "Store Floten", hvor det lå en lten hytte som passet til en liten rast. Videre gikk turen i stadig tettere regn og tåke, over Hestaflåene. Vi gikk langs kanten av stupet, med Ringedalsvatnet langt der nede.

Ringedalen sett fra Hestaflåene

Nå var vi stadig nærmere hytta, men la ikke merke til den, hverken i syn eller andre sanser. Det begynte å bli kveld, og vi så bare 50m foran oss, da frykten kom for at vi kanskje var på feil sti. Til slutt besluttet vi oss for å gå "manngard, med 10m avstand. Etter litt leting, kom det et vinddrag som blåste vekk noen skyer, slik at jeg fikk øye på hytta. Etter 13km gange på 6 timer, og en stigning på 800m, var vi omsider fremme på Reinaskorsbu, en liten turisthytte som ligger på 1185 moh. Der ble det fårikål, før kvelden tok oss, og vi sovnet av og drømte om kuling og snøstorm i ytterveggene. (som faktisk ikke var en drøm engang)

Reinaskorsbu

Neste morgen gikk vi et kvarter sørøstover til den lille Preikestolen (ikke den i Lysefjorden altså!) Det var en liten uthengning 300 meter over vatnet, der Jan Sigve testet ut den sterke høydenerven, og satte seg på en liten hylle.

Preikestolen

Jeg tenkte mest på kjærlighet og fant naturens hjerte langt her oppe. Snøen hadde falt denne natten, og det var et pent hvitt dekke over fjellandskapet.

Loving on the edge

Tilbake på hytta hentet vi sekkene, og gikk det lille stykket nordvest til  Trolltunga, der vi testet ut adrenalin og andre søtsaker. Tunga stikker langt ut fra fjellveggen, og geipet sektakulært utover i høstlufta.

Trolltunga

I delvis regn, delvis snøvær brukte vi de slitne bena, og labbet stolt nedover igjen. Denne gangen valgte vi turstien ned Mågeli, som var en skogsopplevelse i sterke høstfarger. En nydelig tur, med sterke inntrykk, både værmessig og naturskjønt...

Les om dagsturen til Trolltunga - sommerstid i 2013

Preikestolen med høydeskrekk

 

Preikestolen er et av Norges mest besøkte turistmål, og er nok mer en køopplevelse om sommeren. Det er ikke anbefalt å gå hit om vinteren, så sent i oktober var litt på.....kanten (høhøh). Men selv sent i oktober var det nok folk i området, skulle det vise seg.

Vi startet med liv og lyst i tordenvær, fra Tau, og klarte på merkelig vis å overse skiltingen mot Jørpeland og Preikestolen. Men når tordenværet ga seg, fant vi vei. Å misse på skiltingen var kanskje litt på....kanten.

Første stigning fra Preikestolhytta

Fremme ved Preikestolhytta hadde det verste regnværet gitt seg, og vi begynte å snakke igjen. Vi var klar for bestigning, og tuslet opp de første bakkene. Vi var stadig begeistret over de godt opparbeidete stiene, men kunne fastslå at tempoet ikke var på høyden, av den grunn... Her passerte polakker, eldre, mennesker uten gangsyn og militære, mens vi i vår bedagelighet vandret pratende, slik helgeturer skal gjøres.

Det nærmeste vi kunne komme "slit" på denne turen var "Neverdalskaret", - ei ur vi måtte klatre opp mot Lammatoknuten, som i denne sammenheng like godt kunne vært navngitt "Kammalotsnuten" og sti-dele like godt kunne hett "stidèle. Interessante diskusjoner ble det hvertfall...

Etter at 14 mennesker av ymse kvalitet hadde passert oss, var vi oppe ved Tjødnane, som det fortreffelig heter. er var det dags for sjokolade kaffe, etter sedvanen.

Mot Lysefjorden fra Tjødnane

Fra Tjødnane er det et nytt stidèle der man kan velge stien over fjellet, eller på klippene rundt fjellet. Høydeangsten slo oss, og vi tenkte at en fjellhylle var skumlere enn en fjelltopp, på tross av at det var nettopp en hylle vi var på vei til. Over toppen bar det uansett.

Vi følte vi gikk opp i et "Ringenes Herre" - landskap, da vi over toppen fikk åpenbaringen av Lysefjorden lang som den var. Videre så vi stupbratte fjell nærme seg, og vi tok en oppvarming på en minihylle.

Snart var vi overhengende over overhenget, og kunne se rett ned på selveste Preikestolen, og  fjorden 600 meter nedenfor. Et fantastisk skue, og vi var glad vi fikk det fra nettopp denne vinkelen.

Preikestolen og mann

Nå var det bare å ta beina i stålkontroll, klatre nedover mot hylla, og ut på selve platået. Stien på hylla inn til Preikestolen var imponerende i seg selv, og i hodet mitt filmet jeg "Cliffhanger". Det er en grunn til at dette er Norges mest populære turmål...

Nå var det tid for å ta vågestegene ut på platået. Vel, "steg" var vel å ta litt hardt i. Vi krøp ut mot kanten, og selv da svimlet det så mye i hodet, at man følte man gled utenfor. Flere krypeteknikker ble tatt i bruk, uten hell, men Fredrik kunne konstantere at han var modigst.

Fredrik på Preikestolen, i motvind

Før vendereis langs hyllene langt der oppe, fant vi en plass å sette oss, grille pølser vi ikke likte og fortelle vitser om dumme bikkjer.  Første høydeskrekkprøvelse var bestått..

Hyllene