Ytre Kjeringnuten 1091 moh

Ytre Kjeringnuten er en ukjent fjelltur for Goturlaget, og er enda et godt tips og en utfordring fra Sauda Seven Summits: Toppen er 1091 moh og i et område vi delvis kjenner, etter goturer til Reinsnuten og omegn. Mesteparten av ruta er ukjent for oss. Toppen ligger i Suldal kommune, men ruta går fra Sauda. Det som er kjent for oss er grusveien fra parkeringsplassen i Maldal og opp til myrene ved Maldalstølen. Her har vi gått både vinter og vår. 

Grusvegen fra Maldal

Veien er en 1,5 km bratt transportetappe der vi raskt kommer opp til 625 moh. Videre er vi kjent med stien over myrene mot Maldalstølen, men ved brua 500 meter innover tar vi til høyre på ukjente stier mot Reinsvatnet.

Myrene ved Maldalstølen, Reinsnuten bak

Stien går langs høyre/vestsiden av fossen som renner fra Reinsvatnet. I dag er elva vannrik i dag, og flere spektakulære fossefall møter oss oppover bakken til vi kommer frem til kulpene vest for Reinsvatnet.

I dag er det overskyet, men vi kjenner ikke et vindpust. Det går derfor noen svettetokter gjennom kroppen i oppoverbakken, selv om vi nå er på senhøsten. Vi har kledd på oss for tykke trøyer, tydeligvis. Oppe vet vatnet er det blankt og himmelen speiler seg i vatnet. Det samme gjør Reinsnuten som vi nå har nord/venstre for oss. 

Vi skuer mot dalførene på sørsiden av vatnet, og vurderer hvor vi skal gå opp mot fjellet. Vi vet ikke om det er sti opp, siden det til nå ikke er noen detaljerte beskrivelser til toppen. Så fortsetter vi i håp om å finne et naturlig punkt å ta av stien. 

Reinsvatnet 862 moh

Det er en perfekt dag å gå tur. Det blikkstille vannet speiler omgivelsene, og senhøstfargene har farget landskapet i gyldne farger med innslag av knallgrønn mose og lav. Før selve modervatnet er det to idylliske småvatn, men når vi kommer til selve Reinsvatnet, følger vi sørsiden en kilomter før vi er ved foten av Indre Kjeringnuten. 

Dalføret vi skal opp er ikke så tydelig, så vi bestemmer oss for å gå opp en bratt men kort gressbakke. Når vi kommer opp er ruta videre lett å planlegge. Snart kommer vi inn på et dyretråkk som vi følger opp til høydene ved Kaldavatnet. I enden av bakken må vi finne beste vei opp den side lille bratta, men det er ingen problem.

Lett terreng opp mot Kaldavatnet

På høyden ser vi nå landskapet speile seg i Kaldavatnet 987 moh, og vi har bare 100 høydemeter igjen til toppen. Nå ser vi også Ytre Kjeringnuten mot sørøst. Mellom oss og toppen er det nåe et kupert område. Nede vet vatnet er det skrenter, så vi velger å følge sauen forbi høydene og etterhvert langs østsiden av vatnet. Videre på hylle mot et tjern 1011 moh. 

Kaldavatnet 987 moh. ytre Kjeringnuten i sikte

Kupert langs vatnet

Toppen er nå så nære at planleggingen foregår uten dyretråkk elle hjorteskit. Vi holde høyre/sør for tjernet og mot en høyde. Der setter vi kurs mot en hylle og er snart oppe ved foten av nuten. Toppen er bratt, men lengst til høyre/vest ser bakken bedre ut, så vi setter kursen dit og tråkker hardt opp de siste 50 høydemetrene til toppunktet. 

Bakken på vestsiden av nuten er bratt men enkel å gå opp

Ingen varde på toppen, men "Sauda Seven Summits" har skiltet der for anledningen

Her er det utsikt langt inn i Suldal, langt ut i fjordene, lent inn mot Etnefjellene og langt nord til Skaulen. Det er heller ikke lang luftlinje til Skorvenuten eller Reinsnuten. 

Suldal i sikte. Tengesdalstølen, Stølsvatna

Kaldavatnet. Etnefjella i horisonten

"Tåkebue" mot Indre Kjeringnuten og Skaulen i horisonten

Men i dag er klokka kort så vi har det travelt med utemiddagen, for nå er det mindre enn 1,5 time til sola går ned. Vi holder godt tempo nedover, men må stadig stoppe for å ta bilder av nydelig kveldslys, med speilende vatn og sola som forsøker trenge seg gjennom skylaget. Sola må til slutt gi opp før den forlater oss.

Allerede ned fra Reinsvatnet begynner lyset å svekke seg og ned ved Maldalstølen har sola gått ned. Ved grusveien har omgivelsene allerede mistet nyansene. Vi kommer ned i siste sekund før mørketiden, og kan bekrefte nok en nydelig oktobertur til fjells.

Mørketiden kommer...

Krevende

Tid: 5-6 t t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 646 m (660m totalt)

Terreng: Grusveg, fjellsti, dyretråkk, off-piste, myrlendt, berg, bratte partier, våte partier, utsikt

Ut.no

Snøfattig på Maldalstølen

Det er en snøfattig vinter vi har fått denne gang. Skiløypene har forsvunnet i løpet av februar, På fjellene går de tøffeste, men her truer rasfare på grunn av skiftende nedbør, vind og temperatur. Trusselen om at vinteren forsvinner fra vårt skiparadis tynger sinnet. Men fjellet tiner ikke bort, som er en god trøst. 

I dag tar vi derfor  humøret og bena fatt og rusler opp til Maldalstølen. Dette er et turmål vi besøker vinterstid på ski hvert år, så å gå til bens virker unaturlig på denne årstida. Vi holder oss unna myrene og skogen på nordsiden, og følger heller grusvegen på sørsiden av elva. Her er det bare et par snøflekker oppe i bakken, og det er ikke før vi kommer 600 moh at snødekket dominerer. Det passer i grunnen bra, for på myrene nedenfor stølen kunne det vært vått i dag, men for oss er det bare å labbe over snødekket frem til brua, og videre opp mot stølen langs elva og opp småpakkene.

Da blir det kaffe og sjokolade og tilfredshet over å ha kommet oss ut, tross vårsnøen.

Enkel/Middels

Tid: ca. 1,5 t t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: 240 m

Terreng: Grusveg, bratt, myr, småkupert

Ut.no

Reinsnuten i blest

Vi er med på turkonkurransen "Telltur". Da er det en selvfølge at topptur til Reinsnuten i Sauda hører med. Sist gikk vi på beinhard skare, og første gangen i september. Men nå er det hverken fint vær, så vi går i grunnen på trass. På Ut.no står denne turen som middels krevende, men da tøffer de seg litt mye, eller er for vant til tøffere turer. Det er nemlig mye motbakker, hele veien er på sti,  og den er delvis myrlendt.

Parkering er øverst i Maldalen, der det er plass til mange biler. Vi starter med utsikt for både regn og mye vind, som gi dårlig utsikt, men det kjennes ikke så godt før vi kommer opp til Maldalsstølen. Da skjønner vi alvoret, men tenker vi kanskje skal få le i fjellskaret lenger oppe.

Maldalsstølen 680 moh

Fargene er intenst høstlige i dag, så fotoapparatet må frem i mye større grad enn forventet på en gråværsdag. Opp i skaret blir våre teorier til skamme, for her er vinden verst i dag. Den trange passasjen ser ut til å gi fart i vindkastene, men det er ikke verre enn at vi må tette til jakka, få på lue og hette og holde tempo oppe.

Da blir det bedre den siste stigningen da vi er ute av skaret og går opp mot toppen fra ca. 1000 moh. Den siste stigningen er likevel ikke gratis, men snart er vi der i blesten på toppen, og kan glede oss til å gå ned igjen, for i dag var det ikke utsikt her oppe...

Les mer om Reinsnuten

Krevende

Tid: 3-4 t t/r

Distanse: 10 km t/r

Høydeforskjell: 720 m (876 totalt)

Terreng: Skogsti, fjellsti, myrlendt, skog, berg, jevn stigning

Ut.no

Skiparadis Sauda: Maldal

I Sauda ligger vår basecamp Gohytta. Selv om hytta er plassert i turistdalen Svandalen, har vi mål om å ta en skitur året i de omliggende dalene rundt Sauda. Dette året har jeg tatt med filmkamera og drone på tur, og forsøkt å dokumentere skiparadis med lyd og bilde. 

Middels

Tid: 2-3timer rundtur

Distanse: 9 km rundtur

Høydeforskjell: 240 m

Terreng: Delvis skispor, skog, myr, jevn stigning, bratte partier, delvis skiltet

Norgeskart

Reinsnuten på skare

Vi pendler mellom vår og vinter og har nå etablert helgen på basecamp Gohytta i Sauda. Her er det fortsatt vinteraktiviteter som er dominerende. Det er fortsatt brukelig snøunderlag etter det enorme snøfallet i februar. På andre siden av fjorden ligger den høytliggende Maldalen med den ruvende Reinsnuten midt i blinken. Her har vi vært noen turer, men aldri på ski helt til topps. Dagen i dag er meldt solrik og vindstille, så det er en perfekt dag til topptur. Når det i tillegg finnes en TellTur post der oppe, er vi ikke vanskelige å be.

Vi kommer oss sånn passe tidlig ut og starter på en tydelig løype fra parkeringsplassen øverst i Maldal (440 moh). Tidligere har vi brukt å gå inn i skogen nord for Maldalselva, men på andre siden er det tydelige brede snøscooterspor oppover hytteveien som går til fjells. Vi lar oss friste, med tanke på at vi tidlig har Reinsnuten i sikte. Det er derfor vanskelig å gå feil.

Det er bratt opp disse bakkene, og på skareføre tenker jeg fort at jeg vil ned en annen vei. Skiene lager lite spor i skaren, så godama anstrenger seg noe mer på smørefritt, mens jeg i stor grad klarer å holde skiene bent oppover, med kortfellene.

Høydemetrene forsvinner fort når det er bratt, og det tar ikke lang tid før vi passer Storamyr og er klar for neste brattbakke. Veivalget ser bra ut. Vi holder stø kurs mot det ruvende fjellet foran oss, og med mye energi og vilje er vi snart oppe ved Maldalsstølene (650 moh).

Vi har hatt lange diskusjoner om veivalget opp til topps. Valget står mellom å runde toppen via Reinsvatnet og til østsiden av fjellet for å gå i litt videre terreng, i stedet for å gå den korteste og trangeste ruta opp Maldalsskaret. Det er jo skare... Langt oppe i lia ser vi to skiløpere som vender mot Reinsvatnet, og vi blir ikke enige om smarteste vei. 

Ved Maldalsstølene 650 moh, Reinsnuten i midten

Vi bestemmer oss for å gå opp lia og se an ruta derfra. Dermed går vi dagens tredje lange bratte oppoverbakke opp til 850 moh og ved utgangen av skaret. 

Veien videre  ser ikke veldig vanskelig ut, selv om Maldalsskaret er bratt. Men det er på tide med energi-inntak, så vi finner frem til vårens første lyng i fjellsida, og finner en lun plass for kaffe og annet medbrakt. Vi har nå ca 300 høydemeter til toppen.

Maldalsskaret

Så er det bare å ta for seg dagens fjerde bakke opp skaret på skare. I snøen er det tydelige merker etter ski, men alt har nå blitt til skare, så det er ikke feste hverken i fiskeben eller sidelengs. Her er også skaren så hard at kortfellene ikke får feste. Men vi karrer oss oppover til aksla på 985 moh og ser fjellryggen foran oss i sin helhet.

Det er et vakkert men skremmende syn. Foran oss ligger skaren og glinser. Noe som tyder på at den er både hard og glatt. Det finnes ikke et fnugg av styresnø, og vi må stå der og manne oss opp til å kvinnelig mot. Så bestemmer vi oss for å prøve alle teknikker vi kan for å karre oss oppover isen.

Isen oppover er så hard at skiene knapt setter merke i isen. Vi konkluderer med at dette ikke lenger er skiføre men stegjern-føre. Nå gruer jeg meg til nedkjøringen. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å svinge, ploge eller stoppe på dette harde underlaget. Likevel har vi kommet så langt opp, at det nå er en skam å snu. Vi får bare beklage til fjellvettreglene og slippe inn ekspedisjons-innstillingen. Dette er vårt "Mount Everest" i dag...

Så ser vi masta. Motiverende. Men nå er det ikke hard skare lenger. De siste 200 metrene til toppen er det hålkeføre. Vi gir oss ikke nå. Bena plantes hardt i isen med det lille vi har av stålkanter og vi kommer oss fremover. Etter noen minutter står vi der ved varden. Mestringsfølelsen tar overtak. Vi rakk målet. Nå får vi bare håpe at vi overlever nedoverkjøringen....

1167 moh

Det er en fin dag, men på toppen får vi vind i alle retninger, så bestemmer oss for å kjøre nedover med en gang. Med skjelvende ankler og legger, tar vi utfordringen. Stavene får ikke tak i isen, så vi starter i sakte tempo og slakt i sikksakk nedover. Plutselig ser jeg godama suse nedover, tilsynelatende med full kontroll, mens jeg fortsatt skjelver langt oppe i bakken. Men omsider klarer jeg å skli nedover til aksla jeg også. Det verste er over...

Selv om skiene svarer litt bedre nedover skaret, er bena slitne etter å ha vært overanstrengt mot toppen. Vi kjører nedover skaret i idiotisk stil, og med streng kontroll over fart og svinger. Men nedover går det og snart er vi tilbake til lyngen fra tidligere. Her setter vi oss ned for en velfortjent hurtigmiddag, og kjenner på at dagen i dag har vært en bragd.

Dagen er likevel ikke ferdig. Vi har 400 høydemeter på skare ned til bilen. Men vi tar det med fatning, og kjører forsiktig ned til Maldalsstølen, fortsetter videre til Storamyr, og så syrer bena seg skikkelig. De siste 100 høydemetrene har vi ikke saft igjen i låra, og i kjent idiotisk stil ploger vi oss frem til der asfalten begynner. Det er godt å få av seg skiene, men vi merker at vi er både stolte over å ha klart utfordringen, og glade for å ha rukket målet. 

Maldal 440 moh

Krevende

Tid på skare: 4-6 t t/r

Distanse: 10 km t/r

Høydeforskjell: 730 m

Terreng: Snøscooter-løyper til Maldalsstølen, Off-piste resten