Gassledningen

I dag ble det morgentrim langs gassledningen fra Håvik til Kvalavåg. Dette er en rute som er lett å gå og sykle. Det tørre været for tiden gjorde at jeg lett kunne sykle gjennom den ellers våte stien nær gassanlegget på Håvik. Så er det gode stier frem til Grasvatnet, der man fortsetter på en god grusvei helt til Revadalen ved Kvalavåg.

Ved Grasvatnet

På denne ruta er skogen godt i gang med å sperre utsikten for Grasvatnet, så det er ikke mye utsikt der. Derimot er det et fint dalsøkke ved Rotatjørna, spesielt nå tidlig på morgenen.

Rotatjødn

Idag var jeg for sen med fotoapparatet tre ganger, da de stod hjort i lysningene langs veien. På det fjerde derimot kom hjorten med, men ikke bevisst. Da jeg hadde tatt bildet, sprang hjorten ut av fotografiet og inn i skogen. Men den er i bildet under. Kan du se den?

Ser du hjorten?

Enkel

Tid: Med sykkel: 30-45 min t/r   Gå: 2 t

Distanse: 9 km t/r

Terreng: Gode stier, grusvei

Kort tur til topps

Vil du ha utsikt fort (!) er det ikke mer enn 20 minutter til topps på Rambaskår i Kvalavåg på Karmøy.

En slapp søndag var det, da planen om en 3 km tur ble redusert til 1 km, dvs det er bare 900 meter opp fra veien til Rambaskår. Vi gikk opp den fint opparbeidede grusveien / skogsveien, som går fra nordenden av Kvalavåg, og spaserte som om dette var en tur i parken. Veien var preget av mye regn, med renner etter renning, og i det idylliske tjernet var det vann (!)

Etter å ha passert tjernet, må man gjennom en grind, før man brått snur til høyre og bakken mot Rambaskår  ligger foran oss.

Den siste kneika til topps er på vanlig tursti, og blålyngen kommer godt ut, selv på en høstdag.

Flyplassen på Helganes

Opp  på toppen valgte vi beste tilskuerplass mot flyplassen, og så på et enslig privatfly lette og lande tre ganger. Med oss hadde vi hjemmebakte kanelboller, og koste oss meg unaturlig underholdning fra flyplassen.

Så bar det hjem igjen, og hele turen var unnagjort på en drøy time. Så lett at selv mor kan klare det :-) På veien opp de 900 metrene er det til og med benker for de som trenger en "pitstop"

Skogen får bare trær

I dag var jeg og Joachim på en.... litt mindre kjedelig tur, i området langs gassledningen fra Kvalavåg til Håvik. Joachim ville øve mer med pil og bue, mens jeg var på skattejakt for å finne flere cacher.

Vi gikk fra Kvalavågsvegen denne gangen, og til midten av ruta. Her går det en avstikker, en grovt gruset kjerrevei i en halvrunding, ned mot Gåsadalen.

Til å begynne med gikk vi forbi et tjern, og så videre sørover. Dette var en helspikka skogstur, og etterhvert som vi så trærne bare i skog, fikk vi øynene opp og så at trærne var av forskjellig art. Her var det både lerk, gran, furu, bjørk og rogn. Med alle de nye skuddene så vi ikke grønt bare for grønt, men i forskjellige nyanser.

Avstikker fra gassledningen

Midt i halvrundingen, gikk vi inn i selve Gåsadalen, som virket lite berørt av mennesker på noen år, og fikk noe trolsk og knakende over seg. Her så Joachim ikke skogbunnen for bare skogbunn, og brukte alle lyngtuene til blink. Han begynner å bli flink å skyte, og er veldig bevisst på nettopp det.

Videre gikk vi forbi noe mer berørt; et krater der det var tatt ut steinmasse. Her så vi stein bare for stein, og vendte hjemover før vi bare så regnvær for regn...

Rambaskår

Rambaskår 78 moh

I forbindelse med en biltur med egocaching og 5 cacher i nærområdet, tok jeg kortturen opp til Rambaskår ved Kvalavåg. Det er en liten topp på 78 moh, men som alle topper på Karmøy, er det nok til å se langt.

Herfra ser man langt ut i havet, flyplassen, Nord-Karmøy og Haugesund. Hvis man timer godt med Avinor, og vil få med seg litt fly-spotting, kan man sitte å se fly lande og avta, med en kopp hjemmelagd kaffe som ikke koster 48 kr.

Utsikt mot vest

Jeg var her først og sist i 2002, i forbindelse med en skoletur, og husker at turen opp var våt, i myr, bekk og gress. Men siden den gang har det skjedd mye.  Nå var det en gruset sti helt opp til det bratteste partiet av toppen, så turen opp gikk på under 20 minutter. Etter en masse leting etter cachen, blåste vinden meg ned igjen.

I dag tok jeg feil sti, fordi den nye så for imponerende ut, slik at jeg trodde det var en gårdsvei. Jeg fulgte myr, bekk, og gjørmesti et stykke, før jeg fant ut at retning, beliggenhet og sannsynlighet måtte være at grusstien faktisk var dagens sti til toppen.

Her starter turen, til info

Gruset sti til toppen

Her var det gruset for barnevogn, nesten helt til toppen, og langs stien var det benker, for de som trenger å ta en pust i bakken. Vel nede fant jeg ut at det ikke var noe skilting til Rambaskår, så jeg tegnet en veiviser i grusen , slik at andre ikke skal ta feil sti, slik jeg gjorde...

Ny sti til Rambaskår

En kjedelig tur

En oppskrytt, men likevel kjedelig tur full av motargumenter, er turen fra Håvik til Kvalavåg, langs gassledningen. I 1976 begynte arbeidet på gassledningen som er lagt helt til Kårstø. På Karmøy ble den lagt under bakken, og i den forbindelse ble det lagd en anleggsvei. Denne går nå rett over gassledningen, med tydelige skilt av sikringssonen. De er gule, for de som lurte.

Turen er beskrevet i turistforeningens turtips om 100 turer på Haugalandet, men kunne like godt ha vært beskrevet slik:


"Man kan starte ved det overveldende industrielle gassanlegget på Håvik, og gå i et anleggsområde på 4 km, med utsikt til  anlegg, gule skilter hele veien, og benker til å sette seg ned på. Her kan man nyte utsikten av de gule skiltene, grusveien, og skogen som ble beplantet av idioter i turistforeningen i gamle dager. Ikke vær redd, det er godt skiltet med advarsler om gass hele veien, så bare ikke tenn bål, eller kos deg på noen som helst måte, da du er i et anleggsområde. Det er svært lite spennende å se på turen, med unntak av det vakre Grasvatnet og Rotavatnet, som er besudlet av anleggsområdet du går i. Går du om kvelden er det fare for at du får et irriterende motlys fra vest, som skinner opp de godt markerte gule skiltene hele veien. Når du kommer til Kvalavåg, er det godt skiltet med adgang forbudt, inn på jordlappene. Det er ingen fare, for det er også avmerket med piggtrå og strømgjerde, slik at du ikke tar feil, og går over de vakre jordlappene, men heller følger den gråe anleggsveien, helt til du har asfalt under beina. Turen passer best til terrengsykkel eller; aller helst hybridsykkel, så du kommer deg fort gjennom strekningen raskest mulig. God tur :-)"

Grasvatnet

Men noen lyspunkter var det likevel. Fredrik gikk i sikksakk hele det første kvarteret, før vi kom til gassanlegget, og vi var oppmuntret av en bekk som rant pent i et dalsøkke, og en av to poster fra "Geocaching" og kaffe i Fredriks bil, når vi var framme ved bilen hans.

Kostøåna