Dyrskardnuten

Dyrskardnuten 1369 moh

Det er så mange "Dyrskard" i Sauda, Ryfylke og Vestlandet for øvrig, at det kan være greit å vite hvor du er før du starter på tur dit. Navnet er nemlig ikke mer avansert enn at det er skar som dyr kommer over, og da tenke vel Bonden Bjørnar at "Der kan det mogleg også eit einkelt menneskje gå?" Så da gikk han, og det ble en fjelltur av det hele. Dette har skjedd mange steder, tror jeg....

Veien mot Breikvam og Dyrskard

Dette Dyrskardet er på grensen mellom Sauda og Suldal, med utgangspunkt fra Breikvam i Sauda. Vår interesse og kunnskap om toppen kom gjennom utfordringen "Sauda 7 Summits", som vi er med på andre året på rad.  I dag blir det målgang, med siste toppen for året.

Vi har forsøkt oss i retningen på vinterstid i år, men med for lite kjennskap til terrenget snudde vi før rasfaren. I dag er det bart, med sommer på hell i høyfjellet, og vi kan kjøre med bil helt opp til 740 moh. Vi halverer dermed lengden og høyden, så da blir turen mye enklere. Noen enkel tur er det likevel ikke. Det er både bratt og delvis stiløst, og gode beskrivelser finner jeg ikke. Så følg heller med på denne, eller lenken min til UT.no, nederst i innlegget.

Breikvam 740 moh

Én ting vet vi med sikkerhet. Vi skal opp til Dyrskard og finne toppen derfra. Da er det bare å krangle om hvilken vei vi skal gå. Vi forsøker oss i bort til en sti fra Breikvam og på østsiden av dalsøkket. Stien virker tydelig bortover en kilometer og frem til skråningen. Der følger vi fortsatt tydelig sti oppover mot Dyrskardbotnen. 

Mot Dyrskarkdsbotnen

Svartavatnet og Birkelandsheiene i bakgrunnen

Breikvamselva

Dyrskardbotnen er en flate der elva kommer fra flere retninger. På flaten må vi derfor krysse elv to ganger og opp nordsiden av botnen. Der skimter vi dyretråkk eller en lite brukt sti i bakke opp mot ei bratt ur gjennom brattskaret. 

Dyrskardsbotnen 940 moh

Vi krysser elva, med litt hopping og bading og kommer oss opp på vollen der tråkket er. Snart passerer vi 1000 høydemeter, akkurat der elva er vakrest og fjellsida strekker seg over i føydalismen, mens vanlige folk som oss må gå selv... Foran oss har vi nå dagens hardeste bakke.

Ura er bratt og vi tar oss opp til 1150 moh før det flater ut i et gudsforlatt område. Her oppe er det nesten bare gråstein, med unntak av irrgrønn mose i de våteste søkkene. Ellers er det bare gråstein foran oss. 

Det er bratt opp ura

Goldt og steinete opp mot Dyrskardsvatnet

En halvkilometer videre kommer vi til Dyrskardsvatnet. Vi har fått tips om å følge nordsiden / venstre side av vatnet, og går over en kolle som skiller vatnet fra tjernet rett ved siden av. Her er det grov steinur. Noen har plantet småvarder i hist og pist til ingen nytte, for her mister vi synet av de med en gang vi bestemmer oss for å følge de. Men retningen er udiskutabel: I øst ligger ryggen opp mot Dyrskardnuten, bare 200 høydemeter over oss. 

Med sikt mot Dyrskardnuten

Relieff av Moder Natur

Et passende værskifte kommer med gråterrenget, Fra vest kommer legger det seg skyer over fjellene i hastig tempo, men vi har fremdeles klar sikt på bakken. Vi følger vannkanten i grovura, og deretter i vekslende berg og ur oppover Gråbotnane, til toppen av Dyrskard, 1275 moh. 

Dyrskardsvatnet 1167 moh

Gråbotnane og ryggen til Dyrskardsnuten

Nå kan vi bare følge ryggen til topps. Skyene har kommet før oss, og det blir ingen utsikt fra toppen, så vi spretter like godt en minimal sjampanje og feirer suksess i årets utfordring. 

Dyrskard

Dyrskardnuten 1369 moh

Vi har et lite håp om at skyene skal forsvinne, men tåka tetter seg til, så vi tar frem gps-sporet vårt og famler oss ned fra fjellryggen ned til Dyrskardsvatnet. 

Skyene har lagt seg tykt her også, og slipper regnet ned foran fjellsidene, så det blir en våt tur helt ned til 900 moh før sikten åpenbarer seg og vi kan se Breikvam.

Breikvam 740 moh

Krevende

Tid: 4-5 t t/r

Distanse: 11 km t/r

Høydeforskjell: 630 m

Terreng: umerket fjellski, ur, berg, bratte partier, stort sett tørre stier, bekker, utsiktspunkt

Ut.no

Monsterbakken

Minst én gang i året må vi opp denne bakken. Det er en nesten uavbrutt oppoverbakke på 400 høydemeter. Turløypene opp Svandalen fra Kjerringtveit til Botnanutene har blitt rene tradisjonen for oss. Det er nå gode oppkjørte løyper helt fra basecamp til topps, så vi kan bare klage på gangsperre og andpust.

I dag er forholdene perfekte. Løypene er uberørte og sola har akkurat varmet opp snøen til styresnø. Været er helt påske, og vi nyter turen fra første sekund. Men en jobb må gjøres:

Etter monsterbakken opp til Dyrskar runder vi Botnanutane og leter etter le for vinden. 

Omsider finner vi en plass, og setter oss ned for matbit, kvikklunsj og appelsin. Men først må Godama redde termosen som glipper ut av hendene mine og glir nedover bakken.

Vi runder resten av løypene rundt Botnanutane. En hard oppoverbakke forvandles til en kjekk utforbakke, så vi stuper ned med gode linjevalg og balanserte svinger på ytterskiene.

Middels

Tid: 3-4 timer i goturtempo

Distanse: 8 km

Høydeforskjell: 400 meter

Terreng: Oppkjørte skiløyper, bratt, kupert, skog, snaufjell

Folketomt rundt Botnanutane

Vi besøker Svandalen og det skal vise seg å bli det siste i år. Etter dette får vi ikke lov mer. Virus truer både hytteliv og friluftsliv og forbyr oss å dra på tur utenfor vår egen kommune resten av vinteren.

Men ute er i dag vinteren fullkommen med mye snø, og nå er det sol fra himmelen. Vi kler på oss skiene og starter bakketuren fra 350 moh. På vei opp bakkene er det god informasjon hvor høyt over havet vi er, så tellingen er i gang:

Familiebakken 350 moh

Opp mot bakkene er det nytråkkede skiløyper. Men utenom det vanlige er det i dag helt folketomt. På en dag som dette skulle det vært et yrende liv i bakken...

Det skarpe føret betyr ikke mye for kortfelleskiene mine, men for resten av Goturlaget betyr det litt bakglatt på smørefrie ski. Vi klatrer opp den første bratte bakken og passerer snart 400 høydemeter.

400 moh

Det slakker litt ut opp mot 450 moh og vi går inn i Askegjuvet som blir mer og mer trang oppover. Etterhvert krysser vi like godt juvet, men får et praktfullt vintermotiv mens vi går over brua.

Askegjuvet 450 moh

500 moh ligger Skarvet på toppen av den bratteste bakken mot Djuvsbotn. Her oppe er det bygget en hel hytteby. Den er nærmest folketom i dag, men en og annen hytte-eier rydder av taket.

Skarvet 500 moh

Vi går forbi hyttefeltet og passerer 550 moh like før vi når Djuvsbotn. Det er nydelig i alle retninger.

550 moh

Djuvsbotn ligger 600 moh. Her oppe er det også skitrekk, men bakkene er helt uberørte. Her har vinden fått herje noen dager, slik at det oppleves som villmark. Vi har flere bakker igjen...

Djuvsbotn 600 moh

Midtveis mot Dyrskar passerer vi 650 høydemeter og får vindens kunstverk i nærsyn, der den har laget formasjoner av løs og fast snø.

650 moh Kadlarehaugen

700 meter over havet ser vi den øverste kanten vi skal over i dag. Dyrskar ligger mellom to daler, men vi fortsetter noen få meter til toppunktet på 728 moh. Nå skal vi nyte litt nedkjøring og begynne rundingen av Botnanutane.

Dyrskar 700 moh

Botnaskaret 728 moh

På andre siden finner vi oss en rasteplass og nyter uberørt snø i alle retninger. Litt kupert fortsetter løypa på rundt 700 moh før vi tar nedkjøringen tilbake igjen.

Når vi kommer tilbake får vi høre at det blir totalforbud mot å dra på hytta, så resten av vinteren tilbringer vi lokalt...
.

Middels

Tid: ca 2-3 t t/r

Distanse: 10 km

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Oppkjørte løyper, bratt