Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Bodø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bodø. Vis alle innlegg

mandag 22. juli 2024

Eidetinden 1020 moh

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Kjerringøy


Del 5 : Eidetinden


Eidetinden fant vi som turmål når jeg fikk i gave en luksusovernatting og gourmetmiddag på Kjerringøy bryggehotell. Vi klarer ikke å ta oss luksus uten å ha fortjent det først, så da måtte vi finne en skikkelig utfordring, og denne toppen kom opp. Eidetinden er en markant topp på Kjerringøy, som jeg første gang la merke til på en seiltur til Kjerringøy og Karlsøyvær i 2020  

Fra Karlsøyvær 2020. Eidetinden er den høyeste t.h. i fjellmassivet

Den gangen tenkte jeg at denne toppen kun er for klatrere eller for 20 åringer med adrenalinbehov, men nå er jeg blitt stor gutt, og forstår at alt ikke er slik det tilsynelatende ser ut... Vi har studert beskrivelser, inntegningene og GPS-spor, og vurderer turen som trygg men krevende.


Etter en lat dag fylt med mat og god drikke legger vi ut på jakt etter enda en midnattsoljakt, og starter kl.18.30. Tiden betyr ikke så mye her, for det er godt lys hele dagen, og litt svalere temperatur om natten. Vi ser et par biler ved parkeringsplassen på Låter, og tenker at det kanskje er folksomt opp til tinden i dag. Men nå går vi alene, opp gjennom løv, og nydelig furuskog de første 300 høydemetrene til Låtevatnan. Stien er stort sett enkel å gå på på fine stier oppover.



Vi ser Eidetinden helt til topps fra de første metrene, men legger også merke til Seta, som reiser seg som en nissehatt til høyre / sørsiden av Låterskaret. 



Oppe ved Låtervatnan treffer vi en familie, men forsøker å unngå de. Og lykkes. Vi har forlengst vendt frykten opp mot fjellene, og lurer på hvor vår hjelp skal komme fra. Men vi finner den langt inne i motivasjonen og trår til oppover mot veggen som står bastant og høyreist foran oss. Vi går til venstre / nord og begynner på selve utfordringen.

Seta

Eidetinden

Stien er ikke spesielt vanskelig de første hundre metrene, men bratter seg gradvis opp mot 50% stigning. Dette merkes. Utsikten nedover er den samme de neste 600 høydemetrene, men høydefølelsen kjennes når vi klyver over de bratteste kneikene.



Strandåtindan / Seta



Stien er enkel å finne, men på ett parti ser stien ut til å gå oppover et bratt svaberg. Noe som ser risikabelt ut. Vi finner derfor en vei gjennom ura til høyre /vest, og balanserer oss over store steiner til vi er tilbake på stien igjen, og fortsetter trygt oppover. Dette hadde vi ikke trengt å gjøre, finner vi ut på vei ned igjen. Stien går ikke opp svaberget men til høyre for det. Dette så vi ikke nedenfra....


Vi bruker nesten 2 timer på veggen opp til topplatået. Da er den en enkel spasertur på noen få hundre meter bort til toppunktet 1020 moh. Her er det bare å trekke pusten, og ta inn over seg hele panoramautsikten, som strekker synet milevis i alle retninger:


Strandåtindan / Seta

Utsikt mot Folda / Husbyviktinden

Opplitindan

Eidetinden 1020 moh

Etter en lang fotostopp er det klart for vandringen ned igjen. Det er hardt å gå ned slike bratte sider, men på 70% av tiden vi brukte opp kom vi ned igjen til start, og kunne klappe oss selv på skuldrene, for i morgen blir det hviledag og luksusdøgn på Kjerringøy Bryggehotell....

søndag 21. juli 2024

Kvarven 610 moh

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Kjerringøy


Det er ikke lett å finne plass å campe på Kjerringøy. Vi velger derfor å fricampe, og det er ikke vanskelig å finne. Vi ser en haug med bobiler på vei mot Kjerringøy handelssted, og etter en sjekk på campingplassen, der det er helt fullt, rigger vi basecamp på en gressmo ved Fjærkjerringa. Her får vi oppleve fallvindene fra fjellet om nettene, og sover med med vidåpne ører. 


Del 4 : Kvarven


Etter å ha rigget oss til og spist middag er klokka allerede kveld, men det betyr ikke noe i nord: I dag blir det en lettere tur til Kvarven, som visstnok skal ha en fantastisk utsikt mot tindene nord på halvøya. Vi kjører tilbake til den fulle campingplassen. Stistart er bare 100 meter bortenfor med parkeringsplass / fricamp til 3 biler, omtrent. 

Stistart ved Alsos

Klokka er nesten 22.00 når vi starter oppstigningen gjennom løvskogen. Det er god sti i jevn stigning og bare noen hundre meter oppe i lia begynner kveldslyset å leke med lange skygger og myke farger. 

Kvarven i sikte

Vi kommer til Hestmoen (300 moh) på en halvtime, og får den første utsikten mot Vestfjorden / Folda og helt til Lofotveggen. 

Hestmoen 300 moh




Men vi er bare halvveis opp. Videre fortsetter vi gjennom løvskog og over noen småmyrer til vi kommer opp i mer fjellterreng 400 moh.  Mot Bodø ser vi nå den karakteristiske Steigtinden bryte seg gjennom horisonten.


Nydelig terreng opp mot Kvarven




Nå får vi virkelig god sikt mot det høye fjellpartiet på Kjerringøy, med den høyeste Eidetinden, som vi planlegger å bestige i morgen. Foran bøller Strandåtinen og Opplitinden seg, men strekker ikke lenger enn opp mot 900 moh, mens Eidetinden passerer 1000...


I sør ser vi ned til Fjærkjerringa, der vi har strandet vest for fjellmassivet. Men det er enda et lite stykke til topps. Vi rasker på og satser på solnedgang også på denne toppen.




Vel fremme får vi et nytt magisk lys når sola gradvis går ned bak Lofotveggen. Horisonten er 8 mil unna, men bryter horisonten i en kunstnerisk strek, der sola forsøker å holde seg oppe, men til slutt legger seg bak Vestvågøya og tar seg en hvil. Om ikke lenge står den opp fra de døde.




Vi blir stående å skue oss rundt på det fantastiske landskapet i Salten og de omliggende tinder og fjell som er utallige her oppe. Men en dag må vi vende nesen under dyna, så vi begynner allerede å planlegge tindebestigningen i morgen...

Eidetinden t.h. er planen for i morgen

Mot Kjerringøy og Karlsøyvær

Mot Bodø / Salten

Sjunkhatten / Salten m.m.




Middels / Enkel
Tid: 2 t t/r + fotostopp ca. 1 time
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 580 m
Terreng: Skogsti, løvskog, myrlendt, berg, jevn stigning, våte partier

lørdag 20. juli 2024

Bliksvær

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Valnesfjord


Vi har forflyttet oss til Valnesfjord, der min bror og svigerinne har formert seg, og dyrket gitarer, jordbær og båter. Så når de spør oss hva de kan tilby, er det selvsagt sjøen som de mestrer best. Dermed planlegges det en tur til Bliksvær i Bodø kommune. 

For å komme dit trenger vi en dag med padling, eller et par timer med motorbåt. Kapteinen tilbyr skyss, og så drar vi hele gjengen til sjøs.

Del 3 : Bliksvær


Vi krysser over med en motorbåt og skuer blått hav som gjenspeiler den blå himmelen med glitrende lys fra solstrålen som treffer bølgene. Mot sør ser vi fjellformasjonene til Sandhornøya og Gildeskål i horisonten. Mot nord er det Landegode som dominerer utsikten.


Fremme på Bliksvær er det tett med båter, og vi finner ut at vi har havnet midt opp i Bliksværdagan, og det er et yrende liv i grenda på øya. Vi prøver å være anonyme, men merker at mange forstår at vi ikke er en del av samfunnet. Så vi spaserer rett frem, nikker og hilser og tar bilder av alt annet.  Det er en fin liten spasertur gjennom bygda frem til kapellet som ligger i veiens ende. 

Havna på Bliksvær






Mariakapellet ble bygget av privatpersoner i 1999, for at innbyggerne skulle kunne begraves i vigsla jord på Bliksvær. 



Bliksvær er verdt et besøk. Dette er et typisk norsk fiskebondesamfunn som ikke fungerer lenger, men som holdes i stand pga at boligene brukes som feriesteder, og vegetasjonen holdes nede av entusiastene.

Enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse: 4 km t/r
Terreng: Landevei