Boresanden til Hellestø

Vi ble invitert på strandtur fra Boresanden under et besøk til stesvigers foresatte av filleonkels grandtante, eller hva det nå heter. Tur ble det i alle fall, mellom vind og vær på Jæren. Vinterlyset ligger lavt over en evig horisont og en uendelig himmel, slik det vanligvis er her på Jæren. 

Figgjo

I nordenden av Boresanden renner Figgjo ut, etter sin lange ferd fra Ålgård og dalstrøka innafor, og det er denne vi må krysse for å fortsette nordover langs strendene. 

Vi går over sanddyner med hardt kjempende gress som holder sandmassene noenlunde i sjakk, men ikke helt. For sanden vil helst innover landet, og passer vi ikke på vegetasjonen vil Jæren ende opp i ørken. 

Turen nordover har et frisk bris av Atlanteren men været er klart og takknemlig med lav vintersol og lange skygger. Derimot skinner turtelduene klart og opplyst i sitt eget velvære, inkl. hund.

Sele

Vi kommer nå til den lille grenda Sele med massiv rullestenstrand (eller fjæra som vi kaller det i nord) hvor det er båtnaust og ei lita havn innafor moloene. 

Selestranda

Lyratangen

Så fortsetter vi nordover på den mer stenete Lyratangen før vi stopper oppe ved den nydelige Hellestøstranda. Her snur vi og speiler oss i ettermiddagssola på vei tilbake.

Middels

Tid: 2 t t/r

Distanse: 7 km t/r

Terreng: flatt, grusveg, sanddyner, rullesteinstrand, tørt

Ut.no

Storm chaser Jæren

Sele

Kanskje ikke så mye benbruk, men like fullt en naturopplevelse å se bølgene herje på Jæren, denne første vinterstormen. Med 25 m/s. i vindkastene, fikk man kjenne naturkreftene på kroppen. Dessverre har bølgene krevd to menneskeliv, som lot seg friste for langt ut på kanten...

Jeg var litt mer på avstand, da jeg besøkte Refsnes strand, der jeg fikk både sand i øynene, og fikk sandblåst klærne mine. Her var det umulig å se noe, da sanda sprutet i øynene mine. Jeg forstod at jeg måtte på en mer stenete strand, og kjørte til Orre, der jeg oppdaget en skikkelig fin "bølge-spotting" plass. Her kunne man stå rett over fjærsteinene og se de enorme bølgene komme rett mot. Man ble helt paralysert av bølgene som bygde seg over hodet, og som ble kvalt av morenesteinene.

Tok også en utflukt til Sele, og fikk det samme mektige inntrykket her, hvor bølgene jobbet hardt for å ødelegge moloen. Fyrtårnet som ellers ligger tydelig utenfor, var nesten ikke til å se.

Nå var planen å dra til Ølberg, der det viste seg å være overfylt av biler, og til Tungeneset rakk jeg ikke før fergene skulle gå, og når de ble innstilt, hadde mørket lagt seg.

Vanskelig å fange dette på film, når saltvannet spruter på linsa:

Jærstrendene på nyåret

Feistein fyr

En nyårsdag med vakkert klart vær og stille luft på Jærstrendene er sjelden kost, og ble godt benyttet i venners lag. Damene kjørte og gikk, og menn fikk være menn på terrengsykkel. Vi syklet fra Sola, via stranda på Hellstø og sørover til Sele.

Naustene på Sele

Der disket mine venner opp med pannekaker, som ble stekt på stormkjøkken. Noen kaker ble det vel også... en vakker tur, med flere inntrykk enn anstrengelser...

Marit, Else Jorunn og Jan Sigve disker opp