Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
Vi driver egentlig å later oss så godt vi kan på en utrolig gammel campingplass i Grimstad, siste uka i sommerferien vår.
Morvigsanden
Men rastløsheten sitter løst og føttene lengter etter turskoene. På kartet finner vi noen stier i høgget bortenfor et steinkast unna, og der finner vi jammen meg noe som kalles "Demens-stien". Et passende valg selv om vi bare er litt over middels glemske.
Demens-stien
Stistart er fra næringsområdet Østerskogen, med god parkeringsplass. Her passer vi på å ikke glemme nøklene inni bilen og husker på å følge skilting og gulmerking. Etter litt mindre enn en liten veibit, følger vi merkene inn i skogen ut, slakt sørover. Nære målet blir vi villedet inn til utsikten der vi får innsikt i hukommelsen og finner veien tilbake.
Utsikten
Vi blir veiledet videre med gulmerkingen, nå sørover til odden "Brennevinskastet", som om vi ikke har nok problemer med hukommelsen. Der ute ligger TerjeVigen-stua, og minner om gammel lyrikk og moderne arkitektur.
Terje Vigen-stua
Det blir en liten stund med utsikt som vi håper fester seg på netthinnen, men antakeligvis bare på filmrullen. Så later vi som vi ikke finner veien tilbake og følger stien videre i Østerskauen, forbi Saltviga og en snarvei opp til næringsområdet for å erindre stedet vi startet.
Nesten forledet av noen skjønne små pinnsvin dukker et kjent kjøretøy opp og vi ender til slutt opp der vi startet. Der treffer vi ei dame som faktisk har glemt nøkkelen i bilen.....
Vi er værflyktninger på Sørlandet, og etter første stopp på Hidra utenfor Flekkefjord, har vi nå funnet Paradisbukta i Farsund, hvor vi overnatter. I dag tar vi oss en liten padletur i nærområdet og oppdager idylliske Eigvåg og omegn.
Teltplassen i Paradisbukta ligger midt i smørøyet og vi padler en liten høyresving, og vips er vi Eigvåg, hvor fritidseiendommene ligger som perler i bibelbeltet...
Bjørnsundet
Eigvåg
Vi koser oss litt rundt i vågen i beskyttet farvann. Etterhvert blir skydekket lettere, og fargene kommer bedre frem. Da padler vi tilbake til Paradisbukta og runder noen holmer der, før vi pakker oss etter værmeldinga igjen og vender nesen østover...
Vi har basecamp i Kirkehamn på Hidra i Flekkefjord kommune, og skal i dag prøve oss på en rundtur med sykkel her på øya. Med oss har vi 20-30 år gamle sykler, og lite grunntrening, samt lite kunnskap om terrenget. Ellers har vi helt ok grad av utdanning.
Vi starter opp den bratteste bakken fra idylliske Kirkehamn. Det går greit et par minutter, men så møter leggen veggen og vi må trille opp dagens første bakke til Valåsen. Det skal vise seg å bli flere av disse.
Over bakketoppen bærer det i nedover mot Kåde, som ikke passer akkurat nå. Videre opp igjen til Åmland, og videre kupert gjennom heia til vi kommer ned til havnivå igjen og lille "søde" Vågen.
Åmland
Våge
Vi fortsetter opp igjen og og ned før vi kommer ned til Eidekanalen og må ta valget om veien videre.
Eidekanalen
Å sykle til fergekaien er ikke aktuelt, så da bestemmer vi oss for å sykle til tettstedet Rasvåg.
På sykkelruta videre fornekter ikke Hidra seg selv. Det er bratt og kupert gjennom hele ruta til vi endelig kommer til Rasvåg.
Rasvåg
I Rasvåg møter vi lokalkjente som kan fortelle oss at Rasvåg var skippernes og redernes landsby, mens Kirkehamn var arbeidernes landsby. Sånn funket hierarkiet i gamle dager, og er nå på full fart tilbake...
Det er ikke mulig å ta rundtur på Hidra, så vi sykler tilbake til Eidekanalen og runder av med hovedveien over siste høyde og tilbake til Kirkehamn, der regnet møter oss, slik at vi sørger for å bli våte før vi kommer til basecamp. Det er nå på tide med middag på primusen. Det er grått og kaldt denne vårdagen, så vi finner ly inne i et åpent grillhus eller glasshus ved gjestehavna, og tilbringer middagen der.
Men senere blir det finere vær og kajakkene skal også brukes, har vi bestemt...
I Lillesand ligger en beskyttet båtlei som er populært for båtfolket. Leia er beskyttet av Justøya fra Skagerak i sørøst, og regnes som det "stilleste vannet" i hele landet. I dette området ordner vi oss basecamp for å utforske området til lands og vanns.
Øyhopping i Blindleia
Det har vært vindfullt siden vi kom til Lillesand denne våren. Det overrasker oss, for Lillesand og Blindleia regnes som selv garantien på stille vann. Men vi har lært mer siden vi kom hit, og den lokale campingverten har allerede fortalt om den typiske "sørvesten" som kommer i mai. Men i dag ser det bedre ut. Vi legger ut fra stranda i Tingsaker tidlig på formiddagen og er klar for å padle sørvestover.
Lillesand
Vi nyter det stille vannet helt til vi kommer til Lillesand havn. For her går båtene i kryss og tvers, og bølgedemperene bidrar med dobbelt så urolig sjø. Med kryssende bølger danser vi oss forbi havna og sikter mot Guttebukta, hvor vi tar en pause fra bølgingen.
Herfra ser vi over til Skauerøya og Gullholmen. Vi har planlagt en rolig dag, og krysser leia til Gullholmen, hvor vi setter oss ned og tar en aldri så liten liten en. Det er deilig vær så dagen skal nytes til fulle. Over på andre siden ser vi Skauerøya, hvor det finnes stier rundtomkring. Her er det nemlig et friluftsområde for de som kan svømme...
Skauerøya
Vi har en god pause før vi padler noen få tak over til Skauerøya, og lander der for en liten spasertur. Det er gode stier her og vi runder vestsiden av øya. Bare et par private fritidsboliger ligger her, forskanset av gjerder slik private gjør.
Sørover går vi retning Skagen, og observerer et mer livlig hav utenfor Blindleia. Vi fortsetter videre østover gjennom blandet skog.
Gjennom skogen kommer vi til noen gamle åkerlapper som er ute av drift. Men det er tydelig at det har vært mye aktivitet her.
Det går kjerrevei videre inn til våningshuset, som bærer preg av storhetstid, men som i dag driftes av Lillesand kommune. Ved stranda er det brygger og frihavn for allmennheten.
Vi runder tilbake til kajakkene og fortsetter vår døsige padling. Til å begynne med holder vi oss langs land på Skauerøya og friluftshavnene her.
Men så sikter vi oss mot Slåttholmen, som også er et friluftsområde. Det er gode brygger på holmen, men vi runder innsiden og finner ei lita grunne der vi parkerer. For nå er det tid for middag.
Slåttholmen
Etter en god pause på Slåttholmen padler vi videre inn i Blindleia og kommer til den største øya; Justøya. Her spankulerte vi tidligere, og kjenner øya fra innsiden. Nå padler vi inn i Krossviga og under brua.
Innover smalner sundet og på stille vann kommer vi til Espeviga, hvor vi nyter vannet, kvelden og idyllen.
På vår retur i vakkert kveldslys svinger vi innom Steinholmen, hvor vi tar oss en liten pause på en fin strand som ligger på nordvestsiden.
Etter en liten pause tar vi siste etappe tilbake til Tingsaker, hvor basecamp venter oss. Og slik kan man somle seg gjennom en hel dag og bekrefte at dette har vært en Gotur, slik gåturer skal være...
Mågeholmen
Blindleia er et paradis for båtfolket, men vi padlet her i mai, og slapp unna den verste båttrafikken.
Middels
Distanse: 12 km
Farvann: Innaskjærs, rolige forhold, holmer, øyer, sund, mye båttrafikk i høysesong
