Kvannenuten 974 moh

I dag blir Goturen med på sin første fellestur siden begrepet ble oppfunnet. Det er Saudaguiden Ronny som har spandert tur på oss fordi Godama er så flink å legge ut "Story" og framsnakker "Sauda Seven Summits" for hver tur vi tar utfordringen. Dermed blir det tidlig morgen på oss, for første gang siden begrepet ble oppfunnet. For ellers liker vi lange og sene frokoster med egg, bacon og en kaffeskive på toppen. Såpass voksne har vi blitt. 

Frosten sniker seg inn om natta

Turen i dag starter vi fra Gohytteveggen til turstart ved skitrekket i Svandalen der vi møter Ronny og turfølget. Målet er Kvannenuten, den andre av tre "Kvanner" i årets utfordring. Toppen ligger på grensen til Etne, midt i Indre Etnefjella. 

Det bygges stadig nye anleggsveger i fjell og daler rundt Sauda, både lovlige og kriminelle. Også i dagens rute skal vi gå en del på anleggsvei, men for å få mer frihetsfølelse, velger Ronny å ta ruta gjennom skogen nede ved Vondajuvet. (Navnet trenger ingen nærmere forklaring) Ronny leder oss gjennom i løvskog opp til Heimra Kvelven. Det var denne stien vi endte ned på i den tåkete høstturen vår i 2013. I dag er det klarvær og vi skal får se fjellområdet i solskinn. Ved Heimra Kvelven vi går inn på anleggsveien som tar oss 100 høydemeter opp til  minikraftverket . 

Anleggsveien er ikke så mye å si om, annet enn at den nå har turveg-bredde, og er en rask transportetappe opp til Nore Kvelven 550 moh, der vi kommer inn på fjellsti. Jeg har stadig spørsmål om skirutene til den lokale eksperten, og selv om han beklager grunneierens uforholdsmessige utfrysning av turgåere her oppe, begynner jeg å lage planer om en vintertur oppover i dette området, for allmennretten kan umulig plage noen i Saudafjellene.

Allmennheten på tur

Ved Nore Kvelven

Vi går nå på tydelige gode stier med Ravnafjell på venstre side.  Etterhvert hilser vi på høyspenten, og må krysse Svandalselva. Videre går vi opp en liten skrent til Klypekleiva 690 moh. Der deler stien seg til mer og mindre brukt og vi tar av til høyre/nordover mot Svandalsvatnet. 

Klypå 650 moh

Stikryset ved Klypekleiva

Det er nå naturen viser seg vill og vakker, der elva skinner i knallblå farger i formiddagslyset mot det gylne underlaget av gress på vei inn i vinterhvilen. 

Kvannenuten i sikte

Vi krysser elva i skaret 765 moh

Rett før Svandalsvatnet 765 moh skrår vi til høyre/øst for en bratt haug og finner an gammel demning ved en skrent. Denne er enkel å krysse og nå tar vi kurs for østsiden av Svandalsvatnet og inn til myrlendte "Tobakkskleivene". Dette gammeldagse navnet har ikke gått gjennom sensuren til Helsedirektoratet eller Kartverket, men Ronny har fortalt at grunnen til navnet trolig kommer av at stedet er lunt i omgivelsene, og en god plass å ta seg en pipe....

Svandalsvatnet 765 moh

Vi har nå bratteste bakken foran oss. Tobakkskleiva har en bekk som renner bratt nedover, men på siden er det en gressbakke som har vokst over steinura, og vi klatrer opp den. Med litt andpust og med heftig lårbruk kommer vi oss opp 100 drøye høydemeter på under 15 minutter, og kan vende nordvest mot toppen i mer behagelig terreng.

Vi går bratt opp gressbakken på venstre side av bekkeløpet

I jevn stigning opp de siste høydemetrene går vi i lettere terreng, med blanding av gressbakker og berg. Vi passerer små fine tjern som speiler seg i glansen av blå himmel. Frosten har kommet til 900 meter denne natta, så isen ligger tynt på de minste tjernene.

Lenger oppe blir det gradvis mer utsikt. Vi ser nå Bakkavatnet, Svandalsgryvlene og Bordheia som vi besøkte i fjor. 

Jevn fin stigning mot toppunktet

Bakkavatnet i sikte, Bordheia (bak t.v.) Svandalsgryvlene (bak t.h.)

Vi når toppen etter 2,5 timer på tur. Da har vi hatt et godt tempo og noen pustepauser. Været er helt perfekt. Det er vindstille og verdens klareste luft. I nordvest ser vi Løkjelsvatnet og helt nord til Ulvanosi og Englafjell i Kvinnherad. I sørvest ser vi til Lysenuten i Vindafjord. 

Løkjelsvatnet bakerst, Ulvanosi og Englafjell i horisonten t.h.

Ronny er fornøyd

Det er bratt ned mot Fiskedalstjørna

Det blir en god pause i finværet, før retur til perfekt middagstid. På veien tilbake velger vi å følge den lettvinte anleggsveien helt ned til skitrekket, men afterskibaren er stengt.

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 10 km t/R

Høydeforskjell: 630 m

Terreng: Gruset turveg, skogsti, fjellsti, berg, myrlendt, bratte partier, utsikt

Ut.no

Botnanutane 2026

Gradvis, men i sakte tempo, blir det mer snø i skiløypene våre rundt basecamp Gohytta i Svandalen. Stabil vinter ser det ikke ut til å bli i år heller, så når snøen ligger så fint som i dag må vi benytte muligheten. 

I dag kommer vi oss gjennom nykjørte spor helt rundt Botnanutane, som er vår faste langrunde her i Svandalen. Vinterlandskapet bærer preg av uvær og fuktig innslag, og snøen ligger med store furer og renner. I Djuvsbotn er det en god miks med skispor og naturens egne element. En tur opp her er aldri helt lik....

På vår faste kaffeplass plassere vi kaffen, og fortetter hjemover etterpå...

På hjemveien har en spissmus våget seg opp av bakken, så da kjenner jeg litt på naturfotograferingen:

Les mer om Botnanutane

Bordheia 1125 moh

Bordheia ligger i høydedraget over Svandalen og Nordstøldalen og er en topp som kom opp på ønskelista vår igjen, spesielt etter publiseringen av "Sauda 7 Summits" i år. Det er få soltimer igjen på denne årstiden, så vi bør være ferdig tidlig på ettermiddagen. Men denne turen skal vi gå mye på grusvei og kjerrevei, så soltimene bekymrer oss ikke så mye. Derimot har vi ikke gps-spor å følge og må derfor lage veien frem selv, spesielt de siste 2 kilometrene..

Vi skal i dag klatre omtrent 1000 høydemeter og gå 7 km hver vei, så det blir en av de mer krevende turene sånn rent lengde og høydemessig. Men siden det meste av turen er på vei, er ikke turen spesielt vanskelig. Vi starter fra Lyngmyr tidlig på formiddagen og vandrer grusveien opp til "Bedringens vei" som er det veien til Saudastødl kalles. Det er 1 km fra Lyngmyr. 

Oppover mot Saudastødl er veien brattere, men ganske ny og tilpasset bil, så da er heller ikke den neste kilometeren spesielt hard. Snart er vi oppe på Saudastødl, og det er først nå vi kjenner på naturfølelsen. 

Saudastødl 500 moh

Fra Saudastødl går vi brattere opp mot Vekabotnane 620 moh, men her er det flere flatere parti mellom brekkene. Det kommer et vintergufs fra fjellene så vi skjønner hva som er i ferd med å skje. Nå skal vi inn i dalbunnen der sola er i ferd med å forsvinne. 

Vekabotnane og Rundehaugen bak t.h.

650 moh

Det er to brattbakker før vi er inne ved Vekabotnen. Innerst i dalbunnen ligger den lengste bratta foran oss, men veien er fortsatt bra og slynger seg oppover. Fossene er i ferd med å fryse til og i kulpene ligger det et tynt islag, mens snøflekkene er pent strødd over det gylne landskapet.

God oversikt over Sauda 750 moh

Når vi kommer oppe på kanten 930 moh blir stigningen lettere, og vi ser store varder vestover. Her her ikke frosten sluppet taket i sollyset, dammene har fryst til is, men fremdeles er det liv i bekkene. Etterhvert flater veien ut og det er lett å gå. Kaldgufsen gir seg og sola slipper til mellom skyene...

910 moh Vekabotnane nedenfor og Saudafjorden

Vi følger vardene helt ukritisk vestover og havner til slutt på toppen av Uraskard ved Eggjane, der vi blir litt mistenksomme. For nedover skal vi ikke. 

Eggjedn (Eggene) 970 moh

Urdaskar

En titt på kartet viser at vi nå er 2 km nord for toppen. Da er det bare å gå sørover opp bakkene i lett fjellterreng. Men vi holder oss ikke høyt nok oppe og havner i et bratt skar som ser litt tungvint ut å gå gjennom, så vi vender litt tilbake og kommer oss høyere opp mot Rundenuten, hvor vi nå forstår at vi har gått for langt vest. Nede i bakken lenger øst ser vi nemlig folk på rett kurs. Vi går nå rett sørover og forsøker å finne varder å følge Det tar ikke lang tid før vi er oppe på høyden og ser toppunktet lenger fremme. Terrenget er nå lett og oversiktlig at vi tar bare den mest logiske veien og kommer til et par småtjern 1055 moh.

Lett terreng sørover

Bordheia i sikte 1060 moh

småtjern 1055 moh

Vi følger gressbakken midt i bildet

Fra tjernet er terrenget mer krevende. Her er det trange skar med ur og bratte koller, så vi må finne en god vei. Midt i synet ser vi en gressbakke og tenker at det kan være lurt å gå opp denne. Med litt klyving over en liten skrent kommer vi opp mellom noen småkoller. I øst kan vi nå se Veka Grøvlenuten og litt av Saudafjorden.

Østover mot Veka-Grøvlenuten. Rundenuten t.h.

Innover er det noen vannpytter, småskar og svaberg i sørlig retning. Innimellom ser vi fotspor og noe som kan tolkes som varder, men vi holder kartkurs og treffer blink.

Bordheia 1125 moh

På veien ned igjen finner vi en strakere vei til Eggjane. GPS-sporet nedenfor følger denne ruta... Også denne gang er vi heldige og lukker bildøra akkurat når lyset forsvinner. Vi har nå lært oss at det kan være lurt å stå opp tidlig når man skal på tur....

Nordover mot Svandalsgryvlenuten

Krevende

Tid: 4-5 t t/r

Distanse: 14 km t/r

Høydeforskjell: 960 m

Terreng: Grusveg, kjerreveg, off-piste, gressbakker, ur, berg, bratte partier, ulendt i siste del

Ut.no