Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Ytre Etnefjella. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ytre Etnefjella. Vis alle innlegg

torsdag 27. juni 2024

Nordfjellet


Vi er på vei hjem fra Kvinnherad, og blir fristet til denne toppen for å komme oss til bens etter en lang slapp nytedag i sola. Bak oss har vi tilbakelagt ferge og Skånevik og er på vei mot Etne, langs Skånevikfjorden. Vi stopper ved bedehuset i Årvika, og finner parkeringsplass sånn ca. og omtrent. Fra bedehuset går vi et par hundre meter mot Etne før vi finner en skyggelagt kjerrevei, med noe utydelig skilt mot Nordfjell.


Det er svært sommerlig og grønt i gresset opp gjennom nedlagt hus og frodig kjerrevei. Fra bilveien er det omlag 250 høydemeter opp langs Ebnaelva og til myrene ovenfor ca. 300 moh. 




Ved myrene går vi over i en myrlendt sti. Det er skiltet innover, met et skilt som henger 4 meter over bakken i 4 meters høyde, slik at vi får kink i nakken lenge før vi er i brattpartiet.. Vi følger inn et småfuktig myrlendt parti, før vi snart svinger bratt opp langs Øikjalia. 



Oppover er det lite eik å se, men blandet skog, som er høyere oppe overmannet av furu. Stiene oppover lia er tørre og fine, med innslag av berg. Langs den bratte ruta oppover ligger enorme steinblokker. Flaks at vi kom hit etter at de falt ned....




Etter hvert kommer vi opp til Nordbrekka, der vi stort sett går på berg mellom småvokst bergfuru hulter til bulter. her får vi god utsikt over Skånevik og horisonten i vest.


Borgundøy og Halsnøy, Skånevikfjorden, Siggjo (Bømlo) og Stord lengst bak

Ebne

Siste del av turen går i delvis bratt stigning opp til utsiktspunktet, der vi får utsikt over Skånevikfjorden, Bjoafjorden, og kan strekke øynene mot Halsnøy, Ulvanosa og horisonten.



Utsiktspunkt ca. 515 moh

Et fjell i vest vekker interessen min, og jeg finner senere ut at denne er Børkjenesnuten, som ruver godt over Etnefjorden. Denne må vi erobre senere en gang. 

Børkjenesnuten

Middels
Tid: 2-3 t. t/r
Distanse: 6 km t/r
Høydeforskjell 450 m (500 m totalt)
Terreng: Kjerrevei, skogsti, berg, jevn stigning, myrlendte partier, bratte partier, fuktige partier

mandag 24. oktober 2022

Logoen opp


Nå har jeg brukt hele høsten på å utforske hvorfor denne turen heter "Logoen opp", uten resultat. Dermed kaster jeg utfordringen til alle lesere: Hva betyr "Logoen" eller "Logoen opp"?


Goturen er ute etter sitt nest siste "TellTur" -mål denne høsten, og det er da vi kommer over denne bakketuren. Etter søk på Internett har jeg funnet ut at dette er som en lokal trim å regne, så da tar vi det som en trimtur. Det er faktisk fint vær i dag, så dette skal likevel bli en Gotur, tenker jeg.


Det er ikke stort annet å si enn at dette er en reinspikka bakketur. Ustikten er den samme hele veien, men bedre og bedre mot registreringspunktet. Det er kjerrevei helt til topps, og det er bratt hele veien. Vi tok ikke tiden på vei opp, men tror det var raskt... 




På registreringspunktet var det en fin benk, og utsikt over det fine bygda og enda finere fjorden. 

Middels
Tid: 1t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 300 m
Terreng: Kjerrevei, bratt, tørt

søndag 23. oktober 2022

Håfjellet i skyene


Vi sikter mot Håfjellet i dag. Det er en av mange topper som ligger i de ytre Etnefjella mellom Skånevik og Etne. Et fjellmassiv som strekker over 16 km med topper fra 500-900 moh. I dette fjellet har vi bare gått langs gamle Postvegen, men i dag sikter vi på det høyeste punktet, Håfjelllet 937 moh. Været ser ikke spesielt lovende ut, med regn i lufta, men vi er optimistiske og tenker at vi får utsikt når det skal lette litt senere på dagen. 


Oppstart er i Hålandsheia 325 moh, der det er god parkering og skilting til øst og vest. Regnet ligger i lufta når vi går i fuktige stier oppover skogen. Det er myrlendt et stykke før vi kommer inn i en skog. Der er det en bratt oppoverbakke, deretter jevn stigning gjennom Stølsdalen opp mot neste myr.



Den neste myra er lang og fuktig. Vi sikker mot høyden på andre siden og kommer dit etter litt vassing gjennom myra. Nå går vi opp i skog igjen. Der er skogbunnen gjørmete, men ellers god sti opp til enda en liten myr som ligger i et dalsøkke. 

Mange småmyrer opp til 600 moh

Vi går herfra over en høyde og så ned til Nesestølen, som ligger på en myrlendt slette ca. 600 moh.  Fremdeles er det et tett skylag rundt oss når vi fortsetter opp bakkene. Her er det berg under bena, så det går lettere opp til neste dalsøkk 700 moh. Der blir vi misledet av stien, som tydelig vender mot venstre / sørvest, før den brått ikke er der lenger. På en flate der oppe leter vi litt rundt før vi finner stien. I skyene burde vi vært mer observante her, men vi finner tilbake til stien, og går snart ned til neste store myr.

Nesestølen 600 moh

Skyene ligger tett og det er ikke lett å orientere seg her oppe. Men vi skimter et skilt på andre siden av myra, og den viser oss vei til topps. Nå er vi kommet til foten av Håfjellet og har en bratt bakke foran oss. 

Foten av Håfjellet

140 meter høyere kommer vi til et skar der fjellbekken deler seg. Vi holder her mot venstre og passerer to tjern. Området har spesielle fjellformasjoner og med disse idylliske tjernene skapes det motiver overalt. 



Men det er tettskyet her oppe fremdeles så det er bare å gå på og opp den siste lille stigninga, nå på berg opp til toppunktet. Der oppe ser vi svært lite, og snur snart for en matbit.


Håfjellet 937 moh

På veien ned igjen letter skylaget på enkelte punkter, og himmelske utsikter åpenbarer seg i skyhullene. Det er da vi bestemmer oss for å ta denne turen i et bedre vær ved en annen anledning...

Middels/Krevende
Tid: 5t t/r
Distanse: 10 km t/r
Høydeforskjell: 610 m
Terreng: Skogssti, myrlendt, fjellsti, berg, bratte partier, fuktig

fredag 21. oktober 2022

Hegelihaugen


I dag gjør vi oss klar for en bakketur vi er kjent med. I 2020 hadde vi en koronatur over gamle postvegen fra Etne til Skånevik, mens vi i dag halverer og skal snu på "TellTur"-punktet Hegelihaugen 678 moh. Dette gir oss en bratt jevn stigning på 615 meter og 3,5 km fra parkeringen ved Silla i Etne. Stiene er gode og tørre, så det er kun høydemetrene som utfordrer.




I dag lukter det ikke så mye Gotur av turen. Her holder vi høyest mulig tempo opp de eviglange bakkene, først over beitet og så i skog helt til det flater litt mer ut øverst i Sillalia 500 moh. Stigningen herfra er jevnere, og på noen hundre meter passerer vi stikryss merket til de omliggende toppene. Det er derfor ikke umulig at vi får flere turer opp bakkene i fremtiden...

Tursti til Veten 631 moh


Bakken slakker litt ut fra 500 moh

Tursti til Stødlehetta 774 moh

Ved 600 moh flater det enda mer ut, og vi er snart ved vannskillet, der vi sist gikk ned til Skånevik. I dag sikter vi på toppen til venstre / syd for skaret, og må opp 50 høydemeter før vi når utsiktspunktet mot Skånevik. Der ser vi rett ned til Skånevik, og mimrer over Ulvanosa som vi forserte i sommer, der den ligger på andre siden av fjorden.

Varleitet 633 moh

Hegelihaugen fra Varleitet

Utsiktspunkt mot Skånevik, og Ulvanosa på andre siden

Hegelihaugen 678 moh

På returen møter vi noen trimmere som er på vei opp, og en av de kan fortelle at vi er heldige i dag, siden det er oppholdsvær. De fine tørre stiene fungerer visst som elver når det regner hardt...

Middels
Tid: 3-4 t t/r
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 615 m
Terreng: Turveg, fjellsti, berg, bratt, tørt