Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
Vi forsøker å late oss i starndkanten av Morvigsanden på en utrolig gammel campingplass. Her venter vi på flo og hiver oss på SUP og bading, når floa kommer. Sånn går nu dagan. Men rett borte på gresset er det et skilt og en liten gangbru som pirrer nysgjerrigheten. I et svakt øyeblikk er vi klare for tur....
Morvigsanden
Byselskapet???
Stien slynger seg opp i bakken forbi en hyttetomt, og videre inn på grusvei. Vi fortsetter forbi en bjeffebikkje og inn i skogen igjen. Til sluttt ender vi på en grusvei og ned til en brygge som virker mer offentlig.
Der blir det bilder av Rhododendron og fjord. Vi kunne selvsagt fortsatt utover fjorden frem til Terje Vigen-stua, men det har vi allerede gjort. Dermed returnerer vi tilbake til latskap og sommerfølelse...
Vi driver egentlig å later oss så godt vi kan på en utrolig gammel campingplass i Grimstad, siste uka i sommerferien vår.
Morvigsanden
Men rastløsheten sitter løst og føttene lengter etter turskoene. På kartet finner vi noen stier i høgget bortenfor et steinkast unna, og der finner vi jammen meg noe som kalles "Demens-stien". Et passende valg selv om vi bare er litt over middels glemske.
Demens-stien
Stistart er fra næringsområdet Østerskogen, med god parkeringsplass. Her passer vi på å ikke glemme nøklene inni bilen og husker på å følge skilting og gulmerking. Etter litt mindre enn en liten veibit, følger vi merkene inn i skogen ut, slakt sørover. Nære målet blir vi villedet inn til utsikten der vi får innsikt i hukommelsen og finner veien tilbake.
Utsikten
Vi blir veiledet videre med gulmerkingen, nå sørover til odden "Brennevinskastet", som om vi ikke har nok problemer med hukommelsen. Der ute ligger TerjeVigen-stua, og minner om gammel lyrikk og moderne arkitektur.
Terje Vigen-stua
Det blir en liten stund med utsikt som vi håper fester seg på netthinnen, men antakeligvis bare på filmrullen. Så later vi som vi ikke finner veien tilbake og følger stien videre i Østerskauen, forbi Saltviga og en snarvei opp til næringsområdet for å erindre stedet vi startet.
Nesten forledet av noen skjønne små pinnsvin dukker et kjent kjøretøy opp og vi ender til slutt opp der vi startet. Der treffer vi ei dame som faktisk har glemt nøkkelen i bilen.....
Været har jaget oss østover. Vi har vært på flukt fra Karmøy, innom Hidra, Farsund og Kragerø. Nå på nasjonaldagen har vi havnet på Tjøme utenfor Tønsberg hvor vi skal nyte godværet med en liten sykkeltur. Vi sykler fra Lindhøy i retning Verdens Ende. Målet er Moutmarka (Mo-utmarka) der det er kystlandskap, og fine stier å sykle på.
Etter å ha funnet rasteplass, kaffe og lefser, returner vi og finner oss en teltplass på Hvasser, i friluftsområdet som kalles "Lilleskagen"
Nedenfor luksushotell, golf og spa ligger et lite friluftsområde ved sjøen på Stabbestad utenfor Kragerø. Her ankommer vi 16.mai og får hele plassen for oss selv. Det er bålpanne, spisebank og teltplass klart for oss, så vi tilbringer middag, natt og frokost her på nasjonalnatten og 17.mai frokosten.
Det har blitt tørrfrost etter det lille snøfallet på nyåret, og med isete skiføre foretrekker flere skøyter på småtjern og vatn. Vi har ikke skøyter med oss, men tar en spasertur rundt Rødstjørna for å få en opplevelse av kontinental vinter...
Sånn billedlig er det jo naturskjønt og fint ute, mens vi venter på mer styresnø og flere soltimer...
For de ukjente: Algarve er sørkysten av Portugal og ligger vest for Gibraltarstredet. Vi deler derfor det samme Atlanterhavet. Navnet kommer fra Arabisk: "Al-Gharb", som naturlig nok betyr "Vesten". (Dette fra før Leiv Eiriksson oppdaget Vinland). Vi liker oss best i Norge, men de siste høstferiene har vi vært rammet av demotiverende vær og korte dager, så i år har vi bestemt oss for en aldri så liten utflukt i spektakulære Algarve. På en uke klarer vi å sondere store deler av Algarve kyst mellom Lagos og Faro.
Benagil til Mesquita
Vår andre fottur er vi jakt etter å se Benagil-grotten ruta kalt "Seven Hanging Valleys" ved Praia da Marinha. Dette er en enkel fottur på stier av sand og stein med noen vakre utsiktspunkter langs ruta. Mens ruta vi gikk i Ponta da Piedada var mer som en skulpturpark, er klippefrormasjonene mindre opprevet her. Grottene har nemlig ikke kollapset her, og ligger under bakken vi går på.
Benagil
Vi passerer først utsiktpunktet til stranda i Benagil, før vi raskt kommer ned til selve Benagil-grottten- Har har taket kollapset og vi kan se rett ned i grotta. Et spektakulært syn å se båter gå inn mot stranda der nede. Enda mer spektakulært er det fra havet....
Benagil-grotten
Lenger øst passerer vi skrentene som stuper 10-40 meter ned i havet. Erosjonen i sedimentene har gitt grove spor, slik at historien bak de er lett synlig for oss. Vi teller dermed "årringene" 30 millioner bak i tid...
Benagil-grotten sett fra øst
Praia da Corredoura
Bortover kanten er det flere mindre grotter og krater som vi passerer før vi kommer til dagens vendepunkt ved Mesquita-stranden.
Godama legger merke til en fisker som har funnet en vågal plass med fiskestanga si, der han står på kanten av stupet for å dra fisken 15 meter gjennom lufta.... Lykke til! (...sannsynligvis har han gjort det før)
Ved Praia da Mesquita (Moskéstranden) og Praia da Marinha (Havstranda) er det en bergformasjon med 2 buer, hvor det er populært å padle eller frese gjennom med båt. Klippen stikker ut som en buegang, med bena godt planta i Atlanteren. Dette er enda et spektakulært skue å oppleve på Algarvekysten. Vi sender opp foggelen og får et overblikk...
Over Praia da Mesquita ser vi en fotosession. Her er det et brudepar som blir fotografert. I vakre omgivelser som er forståelig.
Sånn sett er vi tolerante, finner frem badebuksa og leter etter en strand å avslutte ettermiddagen på....
