Husafjellet

Husafjellet sett fra Kjerkevegen, Aksnes

Det er mange Husafjell i Norge, men denne er en beskjeden og bortglemt topp i Karmøy på fastlandssiden.  Goturlaget har vært en del i området nord for toppen, men aldri på denne. Og det med god grunn. Denne toppene er nemlig ikke så lett tilgjengelig som den ser ut. Vi staker ut en rute fra Aksnes. Der parkerer vi foran privat eiendom på veiskulderen til en anleggsveg, og går noen hundre meter mot T-forbindelsen og under den. 

Jeg har et falskt minne om at vi skal lenger mot Vormedal, men her har marka endret seg etter veibygging, så vi må snu nede på myrene og gå tilbake til undergangen. Vi går over en gjerdeklyver og utforsker venstre og høyre. Dessverre er jeg stabeist og overbeviser laget om at vi skal sørøst i retning fjelltoppen, altså til høyre. Dette fører til våte dyretråkk, bratt busking og kaving gjennom braker opp mot fjellryggen. 

Utsikt mot Kjerkevegen, og Tronefjellet i nord

På ryggen ser vi masta på den sørligste toppen og går gjennom et lite dalsøkk på tørrest mulig måte til masta.

Masta på den sørlige toppen

Utsikt sørover mot Bokn

Veien tilbake følger vi en bedre rute. Da går vi over til ryggen mot det høyeste punktet 122 moh, der det er en tydelig varde, og nedoverbakken ligger bratt mot veien. Det er bratt, og stiløst nedover, men ved hjelp av dyretråkk og fornuftighet kommer vi oss lettere ned fra fjellet på returen.

Husafjellet 122 moh

Husafjellet har et fint utsiktspunkt, men en stygg tur. Dersom du ikke skal samle på topper eller puls, er det lite vits å komme opp hit. Nedenfor er GPS-sporet til den enkleste veien opp, hvis du føler trang til busking....

Middels

Tid: 1 t t/r

Distanse: 2,5 km t/r

Høydeforskjell: 80 m

Terreng: Grusveg, busking, bratt, myrlendt, våte partier, umerket, delvis dyretråkk

Ut.no

Spanne rundløype

Enda en fin dag med godt turvær. Jeg må ut igjen. Denne gangen til fastlands-Karmøy. Spanne ligger på nordsiden av fastlandet og jeg prøvde ut denne runden med Gogutten for fire år siden, men da bommet vi litt på returen langs Helgalandsvatnet. I dag treffer jeg, fordi jeg følger skiltingen.

Det er litt endring i terrenget siden sist. Ny vei med tunnel under området og et utvidet anleggsområde ved kraftstasjonen på Spanne har gått litt utover stiene her. Elles oppleves alt som før.

Jeg følger gamleveien under den nye, og begynner klatringen opp på nordøstsiden av varden. Det er ikke verre en en stigning på 80 høydemeter, men en brå start på turen. Det er gode stier opp til dagens første toppunkt på 146 moh. både i åpent terreng og gjennom tett skog. Uvær har veltet noen trær, men stien er fortsatt der den har vært. Snart er jeg på Spannavarden. Der sitter det etpar fedre og snakker om det å være fedre, så jeg fortsetter videre uten stans.

Det er kupert videre mot Tronefjell. Til sammen 30 høydemeter ned og 40 opp den neste kilometeren, og etter en hhalvtime på tur har jeg kommet til Tronefjell 151 moh. Her er den beste utsikten på turen, og jeg løper litt mellom bergknausene på fjellet, før jeg tar meg en drikkepause.

Tronefjell 

Aksnes, Førresfjorden

Nå er det en lang nedoverbakke mot Vormedalsvatnet. Noe myrlendt og fuktig.ved "Arareil" men tydelige stier, selv om turen så langt har vært umerket.

Mot Vormedalsvatnet

Nesten ned ved Vormedalsvatnet ser jeg skiltet jeg overså sist. Dette viser vei til Spanne, og jeg håper det ikke mener Spannevarden. Jeg tar sjansen. Jeg går i en fin li, der det på kartet står "Dyrabrekkene". Kanskje er det et "brekk"  jeg vandrer i?

Stien leder meg videre forbi en knaus, gjennom en granlund, over  leden går i riktig retning. Ned i søkket på andre siden ligger en myr, men her er det gode plankebroer, så det ser ut til at jeg skal komme med tørrskodd videre.

Det er gode stier resten av veien. På min venstre og vestre side ligger Helgalandsvatnet og en fin gård. På min høyre og østre side, en myr og Tronefjellet.

Helgalandsvatnet

Resten av turen veksler det mellom skog og myr, og jeg ender opp ved foten av Spannevarden der det egentlig er full stopp på grunn av et stort inngjerdet anleggsområde, men der stien tar nye veier, opp til et skiltet stikryss, med veiviser til begge fjellene jeg allerede har vært på. Nå er det bare å finne veien tilbake til parkeringsplassen. Det er en tydelig sti langs sikringsgjerdet og gjennom anleggsområdet, med avslutning på asfalt...

Middels
Tid: 1,5 t
Distanse: 5 km
Terreng: Umerket sti, delvis skiltet, delvis myrlendt

Topptur på Spanne

Vi har besteget Sålefjell, - det høyeste punktet på selve Karmøy, mange ganger, men ikke det høyeste i kommunen. Det gjorde vi heller ikke i dag, men vi er på god vei.

Spannavarden (146 moh)

I kveld ble det i alle fall en dobbel topptur i stigende mørke og synkende sikt, da vi startet fra kraftstasjonen på Spanne og gikk en tur vi aldri har gått før, og ikke så veldig mange før oss heller. Vi parkerte rett før den nye veien som går i tunnel rett gjennom toppene vi gikk oppå, og vasset oss opp på tydelig sti mot Spannavarden på 146 moh. Det er bedre og bedre utsikt for hver høydemeter, og må være en enda vakrere tur på dagtid...

Haugesund & Karmøy skyline

Oppe på Spannavarden så vi et hav av lys i nord, som Fredrik navnga Haugesund. I vest så vi en spredt lysmasse, som jeg navnga Karmøy, og i sør så vi silhuetten av Tronefjellet, kveldens høyeste punkt.

Tronefjell by night

Vi hadde med oss hodelykt, og søkte en stund etter cachen som er lagt lavt i terrenget her, men måtte gi oss, for at vi etterpå skulle sikre oss tittelen; "en gotur", og ikke "ett søk". Vi gikk derfor videre gjennom granskog, et par dalsøkk, før vi endelig så Tronefjellet foran oss, med bar bakke i øst og tett granskog i vest, helt til vi var oppe på 151 moh og så berg med en bratt fjellside mot Helglandsvatnet.

Minnetavle

Stien fra Tronefjell var tydeligere enn vi hadde forventet, men den var likevel våt, med noen store vannhull å snuble i, noe som Fredrik prøvde ut. jeg forsket mer på å skli på gjørme, som jeg har mest erfaring med. Stien gikk langt nedover til en myr, hvor vi ble enige om at vi var på Kjerkeveien, eller Presteveien, som Fredrik døpte den til, på tross av min historiske vitenhet. Her stod vi nemlig på minnesmerket etter friluft - slaget mellom Norheim og Spanne (!)

Det var ikke mange hundre meterene gjennom oversvømte plankebroer, før vi havnet midt i et anleggsområde, med veldig store hjullastere. Vi skjønte at vi nå holdt på å krysse T-forbindelsen igjen. Dermed passet det seg å teste ut hastighet. Fredrik sprang for å bevise sin makshastighet, og jeg løp når jeg ble redd for å være alene, til jeg hentet en sliten kortdistanseløper, og vi kunne konsentrere oss om veien hjem igen.

Tracker med toppfart 19,6 km/t

Dermed gikk vi strake Spannavegen på asfalt. Ved en tilfeldighet snublet jeg over en cache på Solbakken, før vi moret oss med å skremmelyse på biler som kjørte forbi, med hodelyktene våre. Til slutt til nådde vi bilen, etter 2 timer på nocture.

Denne ruta er med i det lokale fjellagets turarrangement "3-fjellstur" søndag 25.9.2011, der det også er tatt med en topp som ikke er på kartet "Helgelandsfjellet". Denne turen må være en enda bedre gotur på dagtid, da toppene er ganske snaue, og gir god utsikt over Haugalandet. Frister til gjentakelse, og anbefales for familier med godt fottøy ;-)