Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Terrengsykling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Terrengsykling. Vis alle innlegg

søndag 5. juni 2016

Nikkostien med sykkel


Jeg har fått litt dilla på terrengsykling igjen, og prøver meg på nye utfordringer utenfor stuedøra.  Noen teknisk god terrengsyklist er jeg ikke, men gøy kan man ha det likevel. Kveldens rute ble staket ut fra Åkravegen. Veien går forbi skole og boligfelt på asfalt, til grusvei forbi en gård, og til gode stier mot Vaulen. Asfalt og grusvei er enkelt, men utfordringene kommer på stien. Det er gjerne store stein og små bratte trange motbakker.

Videre opp mot Vaulen er det skiltet "Nikkostien". Den er oppgradert med mange plankebroer, men også her møter jeg de sammme utfordringene, så da er det bare å nyte utsikten i kveldssola.

Etter noen hundre meter på Nikkostien, er det en bedre sti som er lettere å sykle, og jeg følger denne ned til Mariaskogen. Dermed er dagens trim unnagjort i det fri, på en effektiv og måte full av kreasjon.

Middels
Tid: 1 time terrengsykling
Distanse: 8 km
Terreng: Asfalt, gårdsvei, skogsti

onsdag 25. mai 2016

Gassledningen


I dag ble det morgentrim langs gassledningen fra Håvik til Kvalavåg. Dette er en rute som er lett å gå og sykle. Det tørre været for tiden gjorde at jeg lett kunne sykle gjennom den ellers våte stien nær gassanlegget på Håvik. Så er det gode stier frem til Grasvatnet, der man fortsetter på en god grusvei helt til Revadalen ved Kvalavåg.

Ved Grasvatnet
På denne ruta er skogen godt i gang med å sperre utsikten for Grasvatnet, så det er ikke mye utsikt der. Derimot er det et fint dalsøkke ved Rotatjørna, spesielt nå tidlig på morgenen.

Rotatjødn
Idag var jeg for sen med fotoapparatet tre ganger, da de stod hjort i lysningene langs veien. På det fjerde derimot kom hjorten med, men ikke bevisst. Da jeg hadde tatt bildet, sprang hjorten ut av fotografiet og inn i skogen. Men den er i bildet under. Kan du se den?

Ser du hjorten?
Enkel
Tid: Med sykkel: 30-45 min t/r   Gå: 2 t
Distanse: 9 km t/r
Terreng: Gode stier, grusvei

torsdag 19. mai 2016

Terrengløype ved Aurei


Jeg går mye tur rundt Aureivatnet som en daglig trim. Disse stiene er nå så gode at med terrengsykkel, god kondis og sykkelferdigheter skal det være mulig å sykle rundt. I fjor prøvde jeg meg på en runde, men i dag tegnet jeg inn en ny rute som er litt enklere.

For en fin runde med medium utfordringer er det best å sykle opp fra Aureiveien eller Veakrossen. Jeg valgte å sykle Aureiveien og forbi vanntanken gjennom en gammel vei, som nå er nyryddet og fungerer som gang og sykkelsti midt i friluften.Denne fulgte jeg videre ned til Brekke, og så opp mot Tistreivatnet.

Fra Brekkedemningen blir det rått parti med gode stier. De fleste stedene er greie å sykle, selv om både andpust og gåsehud forekommer. På de våteste partiene er det plankebroer, så det meste går greit, med unntak av noen drøyt steinete steder. Men for den dyktige er det nok overkommelig. Her kan man uventet komme over f.eks. stålorm.


Jeg følger stien ned til Aureivatnet igjen, og videre ned mot Mariaskogen, Tjøsvoll og Sevland. En frisk runde som trolig gjør meg sprek, om det skal være på den måten...

Middels
Tid: ca. 1 t
Distanse: 10 km
Terreng: Gruset og asfaltert sykkelsti, merket sti


lørdag 27. juni 2015

Extremgoturveko: Terrengsykling


Svandalen in Summer
Mens jentene er på ferie i syden, tar gutta i Goturlaget en ekstemversjon i moderlandet. Vi starter med et kort opphold i Svandalen, Sauda, mest kjent for skitrekket med gratis oppløft. Men nå er det midtsommers, og vi har funnet frem syklene. For å få en skikkelig downhill-opplevelse, med livet som innsats må vi sykle noen hundre høydemetere i motbakke. Men det er en del av pakka. Vi du være med på "extreken" må du tåle....motbakke. (Ikke prøv dette hjemme) Merket også at språket endret seg når man ble "extreme":


Vi hadde en  2 km og 200 høydemeter bakke foran oss. 10% stigning der, altså. Fra Kjerringtveit gøffa vi med spinning oppover 100 meter, før vi var exhausted. Vi chicka og hoppa av dirtbikene, og gøffa på footsteps up the road, man! Inn i mellom var det breathtaking og sykt sweaty med lite tilgang av moist, som ble mer og mer  etterlengta oppover.

Men etter painkilling  "stepping in legs" kom vi oss opp på pedalene og børna innover det mer flate partiet i Djuvsbotn. Der flowa det en stream av H2O, og vi trilla smooth bortover for å inhalere "MotherEarth´s gift to life". Extremt chill, ass!

Vannpause i Djuvsbotn
Da stod bigtime fun igjen: Nedover slopen i Svandalen, i full "dirt-fres" så dekka fikk "mud-kjørt" seg. Det ble litt Glazy drive gjennom etpar snøfonner på toppen, men eller var slopen "dry as Sahara" Nedover var det ikke slimslope som forventa, heller som en Highway, sett med extreme briller. Det gikk hvertfall med "dust behind wheels" nedover slopen, til vi var "in target", finito, og end of the world, thank you!

Hadde også med GoPro, seff:




Tid: 1-2 timer
Distanse: 4 km
Høydeforskjell: 200 meter
Terreng: Grusvei, kjerrevei, bratt
Enkel terrengsykling



fredag 19. september 2014

Skoletur med terrengsykkel


I dag var vi på skoletur til Grasvatnet ved Håvik / Kolstø. Skolen var delt i tre grupper, lett, lang og terrengsykkel. Goturen heiv på mønsterdekkene og kjørte avgårde med 5, 6, og 7.klasse langs gassledningen mot vest.




Tidligere har jeg anmeldt turen som kjedelig, og i utgangspunktet er det lite spennende å se langs ruta. Unntaket er bekken kolstøåna som renner til Grasvatnet, og Grasvatnet i seg selv. Å sykle i området er mye mer spennende, og det var de store gutta lekte seg med i dag. Filmen forteller resten...



Link til UT.no-kart
Røde områder viser trasè og steder some er egnet for "off-pist"
For spasertur, se dette innlegget

Hele veien langs gassledningen er ca. 4 km
Omveien mot Gåsavatnet er en ring på ca. 1 km
Ned til Grasvatnet mot Kolstø ca. 500 m

søndag 10. april 2011

Terrengsykling i Stokkamarka

Fra Gruveveien til lysløypa på sykkel


Denne turen ble mer som et eksperiment. Observesjoner fra tidligere turer har vist at stiene i Stokkamarka ikke er spesielt egnet for terrengsykling, men etter å ha opplevd både lysløypa i Kopervik, og Gruveveien opp mot Sålefjellet, håpte jeg at turen mellom ikke ble alt for lite syklete, og at distansen likevel var moro å gjennomføre på sykkel.

Jeg varmet opp med å sykle fra Kopervik ned Austre Karmøyvei til Sørstokke, hvor Gruveveien er, - en tur på 6 km. Herfra begynte en lettere tur opp Gruveveien, på gruset skogsvei opp til gruvene. Fra gruvene kommer noen utfordringer. Stien går opp en liten stigning, og med mye regn den siste tiden var det mye gjørme i stien. Mesteparten av oppoverbakken tok jeg sykkelen i handa og trillet opp.

Over neste topp fikk jeg utsikt mot Holmavatnet, og da tok jeg meg en rast med en utrolig tørr kjeks.

I den anledning:
- Hvorfor er det slik at det fins tørre kjeks? De fyller jo opp kjeften med smuler, slik at mesteparten av vannrasjonen går med for å slukke tørsten! Kjempeirriterende!!!

Nå syklet jeg ned bakken igjen. Dette var et morsomt parti, som ga et deilig adrenalinkick. Og flere partier mot Holmavatnet hadde jeg det skikkelig gøy på sykkel. Men så kom stidelet nært N-Sålefjell. Og herfra og like inn til lysløypa var det liten vits i å ha med sykkel. I et parti på omlag 3 km stod utfordringene i kø:

Utfordrende sykkelterreng
For det første var det så tett med store steiner og bratte bergklipper, at å holde farten opp på sykkelen var umulig. Det går an å overleve, dersom ikke alt krattet hektet seg i pedal, hjul og kjedet. Stiene er også smale og utgravde, slik at pedalen støter i bakken og gjør at balansen er vanskelig å holde. Det siste problemet i dag var sugende gjørme, på vei til å tørke, som satte seg som lim i dekkene, og plutselig var jeg bom fast.


Glad var jeg når jeg kom til "Grindahuset" og lysløypene i Kopervik, for herfra er det bare å trille mens man traller seg ned skogsveien. Alt i alt. En fin dag på tur, med en smule temperament ;-)