Søre Tinden

Søre Tinden 1564 moh

Søre Tinden er en av "kongene" i Sauda som strekker seg opp mot 1600 moh. Denne ligger mellom sine "brødre" Inste Tinden og Heimste Tinden samt søskenbarnet "Kyrkjenuten" på andre siden av Berdalen. Inn i et hjørne av Rogaland reiser disse toppene opp til Hordalandske høydemål, og skaper et høydedrag med enorm utsikt. For oss er denne turen en av de mange nye og mer krevende toppene vi har utforsket det siste året. Det er også en del av registreringen "Sauda 7 Summits" som vi deltar i for å utforske mer av Sauda. Denne gangen skal vi forsøke oss på en "vårskitur". 

Pakket for "vårskitur"

Vårskiturer omtales varmt her i Sauda, så vi lurer på hva greien er? Skiene må derfor opp på sekken. Vi studerer pakketeknikker og velger ut en variant. Det er ikke randonéski, men fjellski vi har på ryggen, så de er i overkant lange... men det går.

Stistart fra "bautaen"

Det er flere tips om ruter til toppen, men vi velger oss den vanligste ruta ovenfor Breiborg, der det står en bauta av en foregangsperson for veien til Røldal, - veien vi benytter oss av i dag. 100 meter nedenfor er stistart, tydelig i starten og litt ymse innover, spesielt nå i vårsnøen. Vi pakker skiene på sekken og tråkker av gårde i et sommerlig vårvær, så varmt at vi må brette opp både ermer og bukse. 

Første kneika

Vi går raskt inn i ei bratt kneik som fører oss opp til ca. 900 moh. Allerede nå kan vi se langt ned dalen, men det som vekker oppmerksomheten er det bratte fjellet foran oss. For her må vi opp en "vegg" for å komme oss videre. 

Andre kneika. Vi går inn i den bakerst fonna

Selv om stien på kartet er markert opp et ekstra bratt skar, viser merkingen oss litt østover og opp en noe slakkere helling. Her dekker snøfonnene berg og ur. I mitt første forsøk på å krysse fonna til bens faller jeg gjennom en svak snøbru. Jeg blir stoppet av sekken, heldigvis, for hullet er flere meter dypt...

Svake snøbruer er risikabelt

Dermed blir det litt forsiktig gange over snøfonnene videre. Vi synes det er litt mange barflekker til å ta på skiene enda, så opp mot 1120 moh går vi delvis over fonner, og mest over barmark og berg. På siden kan vi se ryper i drakt som snart er usynlige. Men nå vises de rimelig godt. Likevel føler de seg usynlige og går med listende steg fra oss. Det blir en litt komisk situasjon.... men helt naturlig...

Listende "helt usynlige" ryper

Utsikt sørover

1120 moh ser snømassene massive ut, så vi kler av oss turskoene og lar de ligge til tørk på en stein. Nå blir det skitur (!)

Skiene tar vi på 1120 moh

Første kneika på ski går opp til et tjern 1190 moh. Denne er så bratt at vi må gå i sikksakk oppover. Men det er ikke lang og snart ser vi tjernet. Vi holder god avstand fra utrygg is og fortsetter opp ei lita kneik før høyfjellet åpenbarer seg foran oss.

Forbi tjernet 1190 moh

Nå er det snill stigning og delvis flate partier de neste 2 kilometerene. I oppoverbakkene må vi likevel bruke sikksakk-teknikken, mens ellers er det helt påske med blå himmel og helt vindstille, her oppe 1300 moh. 

Vi følger "GPS-spor" til en lemen

Lett fjellterreng

Noen snille hellinger på vei oppover

Vi følger den brede fjellryggen til ca. 1350 moh, da vi får en ekstra bratt kneik til. På kartet vises Tindatjørna 100 meter lavere, men vi ser ikke mye til det under snøen.. Kneika er ikke høy, men så bratt at vi tar av skiene og følger den lille stien opp til neste platå.

Ei lita kneik opp til 1400 moh

Det er ganske flatt her oppe også, men vi får noen småbakker som er bratte nok til at vi fortsetter bakketeknikken. Nå passerer vi et par tjern og et par småkoller rundt 1400 moh, før vi dreier svakt nordover og får Søre Tinden i synet. 

Topplatået i sikte

Det er en behagelig svak helling mot topplatået, og vinden er fremdeles fraværende. Selve toppen har bratte skrenter rundt seg, men vi ser skispor som vi tenker må være en fin skitur til topps. Men det er bratt og snøen har tint for mye, så vi må legge om planen og følge sommerruta til vestsida av platået.

Her tar vi av skiene og klatrer opp til toppplatået, og vandrer på berg et par hundre meter til varden. På toppen er det utsikt milevis inn i Hordaland, Suldal, Røldal og Sauda. 

Greit å ha 4 føtter av og til

Oppe på platået

Varden i sikte

Nordover mot Odda og Hardanger. Berdalen t.v.

Kyrkjenuten i vest

Medbrakt tørrmat blir fuktet og varmet opp, men for første gang kjennes trekk fra nord, så etter middag går vi ned fra platået og nyter kaffen i fjellskrenten nedenfor. 

Kaffen nytes i solveggen

Nå er det bare å skli tilbake på fine lette hellinger helt ned til der vi har fjellskoene og sommervarmen fortsatt holder seg. Det blir en fin vandring i kveldslyset tilbake til start, og vi er overlykkelige av en perfekt lang dag i overveldende omgivelser, med både fjellstøvler og fjellski.

Krevende

Tid: 6-8t t/r

Distanse: ca.12 km t/r

Høydeforskjell: 815m (850 m totalt)

Terreng: Fjellsti, berg, lynghei, (snøfonner) bratte partier, flate partier, våte partier

Ut.no
GPS-spor viser kombinert fottur/skitur

Grønafjellet vs. Midtfjellet

Vi ser på værmeldingen at det skal bli tidenes høstdag værmessig, og planlegger årets siste langtur på Stord for denne gang. Området vi skal gå i ligger i Fitjar kommune, der de driver og ødelegger naturen til fordel for landbasert vindkraft. Vi har på de forrige turene observert propeller i nesten alle kroker vi har gått i kommunen, så her kan man trygt si at hele villmarken er skadelidende av utbyggingen. 

Dagens første mål går i Grønafjellet. Dette området er planlagt utbygget i nær fremtid, så dette er kanskje eneste sjansen vi får til å gå her mens det er villmark. Etter toppunktet Tindaslottet skal vi ned i et dalsøkk før vi går inn i vindmølleparken på det ruinerte Midtfjellet for å hente noen poeng til "TellTur"-konkurransen. Ned fra fjellet skal vi følge gamle Kyrkjevegen til Vistvik. Det blir derfor en tur av kontraster, fra idyll og villmark til industri og anleggsveger. 

Vi starter fra parkeringsplassen i Vistvik (Grønestølen). Der er det en god grusveg bratt opp langs Vistvikelva før vi tar av til skogs ca. 200 moh. 

Skogen er tett og stien svært bløt, så vi nærmest vasser frem til det første berget, hvor vi får litt fastland under bena. Det går slakt oppover med flere søkk og myrer hele veien til toppen. Bak oss får vi utsikt mot nord og Austevoll, mens det kanskje er fargene i marka som opptar oss mest.

Gradvis får vi mer berg under bena, og siste delen er det nesten bare fjell. Godt kamuflert mot toppunktet ser vi nesten ikke Tindeslottet før vi kommer rett på det. 

Tindeslottet kamuflert i røysa.

Tindeslottet er en nødbu med overnattingsmuligheter og kokemuligheter. Den ser ut til å være åpen for alle, så vi tar en gløtt inn i steinbua, men bestemmer oss for å sette oss utenfor og ta dagens første kaffe. 

Tindeslottet 596 moh

Tindane

Vi har planlagt mange kilometer i dag, så det er bare å fortsette videre. Nå går vi over store deler av Grønafjell mot Mosvatnet. Grønafjellet regnes som indrefilèten i Fitjar, og vi kan skjønne det, der vi går i småkupert terreng med innslag av småvatn og tjern. Terrenget er lettgått og tørt, sola har stukket frem og Grønafjellet får vist seg i sin beste prakt.

Nå vender vi nedover mot Mosvatnet. Her skal vi komme inn på stien som er navngitt "Stord på langs". Denne stien går fra Heio i Stord til Sandvikvåg i Fitjar (25 km). Vi kommer ned på stien i liene over Mosvatnet og skal følge denne ned til Svartavatnet.

Turen i dag har så langt kun vært bratt i starten, ellers har vi gått i slakt eller flatt småkupert terreng. Dette fortsetter hele veien til Svartavatnet. Fra Tindeslottet har turen også vært tørrskodd, og med det fine været er dagen så langt bare en eneste fryd.

Utsikt mot Kvernavatnet og Midtfjellet

Utsikt mot padde

Svartavatnet 389 moh

Fra Svartvatnet tar vi en kort avstikker på 500 meter. Vi har bestemt oss for middagspause ved Kvernavatnet. Der er det nemlig en fin gapahuk, med vanntilførsel og solvegg. Stiene ned dit er overraskende gode. Steinbelagte på de våteste partiene, og ellers en fin og slakk bakke nedover. Nå blir det middag...

Kvernavatnet 361 moh

Med ryggen mot vindmøllene

Dagens siste mål er en lang omvei. Vi skal bare plukke noen "TellTur" på veien hjem, men det gir oss en omvei på 6 km. Vi skal opp i det ruinerte området Midfjellet og nå toppen Handfjellsåta. Opp fra Kvernavatnet går vi i delvis myrlendt område, og opp på berget forbi Midtfjellsåta. Hefra er det anleggsvei 4 km til Handfjellsåta.

Ved Midtfjellsåta 500 moh

Når vi etter en times gange på vei når foten av fjellet er det bratt oppstigning på en lite nedtråkket sti opp til topps. Selve toppturen er rask, og vi får mye utsikt, og stort sett over vindmøller....

Bakken

Handfjellsåta 465 moh

Utsikt mot Austevoll og Tysnes

Midtfjellet vindmøllepark

Nei, dette gidder vi ikke, tenker vi, og skynder oss ned igjen for å finne Kyrkjevegen ned til Vistvik. Det er bare et par hundre meter ned til stien, så går vi ned i skyggenes dal. 

Skyggenes dal

Stien ned er utydelig og dårlig merket. Vi må stoppe opp en del, gå litt manngard og tenke fornuftig før endelig finner en sammenhengende sti ned i skyggeskogen. Nederst møter vi et hogstfelt som vi må karre oss fram i, og nå begynner vi å bli glade for at dagen snart er slutt.

Hogstfelt ved Hovland

Når vi endelig kommer ned ser vi dagens siste lys treffe løvtrærne i Vistvik, og med det er dagen komplett. Vi har hatt nok en nydelig høstdag ute i et vakkert fjellområde, truet for fremtiden....

Hovland

Krevende

Tid: 8 timer i Goturtempo

Distanse 16 km

Høydeforskjell: Totalt 800 m

Terreng: Grusveg, skogsstiene, fjellsti, berg, myrlendt, flatt, bratte partier, fuktige partier