Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Vikse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vikse. Vis alle innlegg

søndag 16. oktober 2022

Krokane


For to år siden oppdaget vi en perle på Haugalandskysten. Der ute har Svein Magne Vikse og turlaget opprettholdt gode turstier på Vikse i årevis. Han oppdaterer på Internett via Facebook, og er opptatt av at oss turgåere skal få den beste opplevelsen. Turstiene er godt skiltet, og i bakken er det nesten umulig å bli våte. I dag tar vi turen ut til Krokane, som er en gammel husmannsplass i bølgeskvulpet ut mot "Slettå". De siste dagene har det regnet mye. Vi er derfor spente på hvor godt stiene holder seg. 

PS! Ikke gå over gjerdet om du skal til Smørsund/Krokane

Fra parkering, kalt Fantahytta (det har stått en hytte her en gang) følger vi tydelig skiltet sti inn til gjerdeklyveren på den første myra. Vi misforstår skiltingen litt og går over gjerdeklyveren. Når vi går videre ser vi et dypt sår i veien. Bonden holder på med drenering eller lignende, og i det bløte terrenget er det vanskelig å komme forbi. Da kommer selveste Svein Magne Vikse i egen person, og driver og flytter på merkepinner. Han hjelper turgåere til å unngå sårene i veien. Vi spør om vi er på villspor, så han viser oss beste vei videre, og etter 37 meter er vi på rett vei igjen. Det er først senere vi skjønner at vi har møtt skaperen...

Stien går delvis på traktorveg

Fortsettelsen er enkel, delvis på skogssti, delvis på traktorveg. Det ser ut til at bonden har utvidet virket sitt litt lenger inn i marka, så helt velkjent blir ikke starten på turen. Men så kjenner vi oss igjen med den fargerike og tydelige skiltingen. Sist gikk vi mot Smørsund, men nå sikter vi mot Digranesvarden og videre utover mot havet. 



Ruta her går gjennom myrlendt terreng og langs nordsiden av Straumsvollsvatnet, deretter nord for Mørkavatnet. Det er godt tilrettelagt med broer, og steinbelagte stier. Noen vanndammer ser vi jo, men det skulle bare mangle etter alt regnet som har falt.

Mørkavatnet 5 moh

Etter litt kupert terreng kommer vi opp til Digranesvarden og får utsikt mot Krokane og Smørsund. 

Digranesvarden 57 moh
Utsikt mot Smørsund og Krokane

Vi går ned fra fjellet og over noen myrer. Det er godt skiltet hele veien, og stien er god å gå på. Vi fortsetter videre over noen små svaberg, så over en myr til. Her er det laget noen flotte bruer langs et berg. Det er lett å gå på Vikse... 





Rett før vi kommer til Krokane får vi besøk av kongen som overvåker besøket. Kongeørna svever lavt over oss, så jeg angrer på at zoomlinsa ligger hjemme. 

Kongen kommer




Vi fortsetter litt brattere ned til vikene og finner husmannsplassen som var her for snart 200 år siden. Der finner vi fortellingen om den sagnomsuste Smørsundkjerringa. Hun var vel som en trollkjerring å regne, men vel omtalt og populær mens hun levde. 




Igjen finnes nå bare noen hustufter på Krokane. Krokane er to viker formet av to nes som stikker ut i hver sin retning mot nordøst og sørvest. Tradisjonelt har det ikke vært lett å komme seg ut til Krokane. Den vanligste måten var båt. Derfor lå det kanskje ikke så upraktisk til i gamle dager. Nå er det gode stier, så enkleste vei er der vi går.

Krokane


Det har begynt å skinne opp, så et nydelig lys følger oss på tilbakeveien. En regnbue faller ned over Ryvarden lenger nord, og ønsker oss velkommen. Vi har nemlig flere planer i dag....

Flokehyttene neste...

Middels
Tid: ca 3 timer t/r
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 57 m (ca. 200 m totalt)
Terreng: Kjerrevei, skogsstiene, plankebruer, myrlendt, tørre stier, våte partier

søndag 3. mai 2020

Smørsund


Det var turforslag fra "Telltur" som lokket oss til Sveio i dag. Med kald nordavind kjørte vi til Haugatjønna ved Viksefjorden i Sveio og labbet avgårde fra "Fantahytta" gjennom jordbruksland til naturen møtte oss ved Straumsvollvatnet. Allerede ut i naturen fikk vi gå på nydelig opparbeidete stier.


Her er det passende med en heder for ettermæle. Jeg kjenner ikke Svein Magne Vikse, men fikk høre om han mens vi gikk denne turen. Den engasjerte turgåeren har gått rundt disse stiene og jobbet med  hvert et hinder for turgåerne. Her har han engasjert seg for å forbedre stiene, og sette opp gode veivisere, et arbeid som han må ha brukt årevis og utallige arbeidstimer på. Sjekk ut turstier i Vikseområdet på Facebook.

Straumsvollvatnet 4 moh
Det som imponerte oss i starten var tydelige og informative skilt, som aldri lot oss komme i tvil hvor vi var. Det var tydelig at det fantes mange stier i området, men vi fulgte leden til Smørsund, som også var merket med "T" for "Telltur". Etter nokså flate og lette stier og traktorveier, ble det mer kupert når vi gikk over berget ved Kvednalaupet, som skiller Straumsvollvatnet fra Mørkevatnet. For et par tusen år siden var nok disse vatna to fine viker knyttet til Smørsund og Slettå utenfor. Men nå lå de der med sine beskjedene 4 og 2 moh, med denne eggen i mellom.

Mørkavatnet 2 moh
Vi kom over berget og ned til kulturhistorie i selve bekkefaret hvor navnet Kvedn ble bundet sammen med Laup. For her lå det kvernsteiner i et bekkefar, og informasjonen viste at de trolig stammet fra 1600-tallet.

Kvednalaupet

Flere kilometer med steinbelagte stier
Vi fortsetter videre og går over berg og myr til vi når utsikten mot Smørsund. Myrene er nøysomt steinbelagt og med plankebroer på de våteste partene, så her er det ingen problem å gå tørrskodd.


På høyden ser vi viker og små øyer med brusende Slettå utenfor.

Smørsund
Skiltene og de gode stiene har fått oss til å bli nysgjerrig på mer. Vi går litt tilbake og følger skilting til Stemmen. Stemmen (demningen) ligger i enden av Mørkavatnet, og her nede står det et nyttig informasjonsskilt som forteller oss om 100 år gammel historie, da sildefisket hadde oppgang, og nedfrysing var i tiden. For Mørkavatnet har vært demmet opp for å bryte is til eksport av sild. Her var det laget renner og kverner for bruk til transport av silda lenger sør.


Vi går tilbake til neste stikryss og lar oss lokke videre, for her er det mulighet for rundtur tilbake til Vikse. Vi velger å gå via Digranes og opp til Varden. Man kan også gå videre til Krokane, men vi sparer det til neste gang vi kommer hit. Med tau til hjelp klatrer vi opp Stigura, som er en liten klatretur gjennom kampesteinsur opp til høyden, med god hjelp av tau og fine trinn.

Stigura


På Varden får vi fantastisk utsikt, og kan se Ryvarden og Bømlo i det fjerne. Det er et nydelig lys hav og himmel gir oss, og vi tenker at turen her er vel så fin som turen ut til fyret, kanskje aller mest for det fredelige og uberørte, men også med tanke på den nydelige traséen som er laget med god arbeidsinnsats.


Ryvarden fyr
I bakkene ned fra Varden er det rom for hvile. En naturlig TV-sofa ligger der med en deilig knekk, i lat vinkel, så man kan ta seg en hvil for bena. Men vi mangler TV og går videre.


Vi runder Mørkavatnet igjen som ligger idyllisk til i vårglans, og vender snart tilbake til jordbrukslandet, der motivet aldri har lignet mer på Rogaland enn nå. Imponert over de flotte stiene og det nydelige turområdet, vender vi fornøyd og full av inntrykk tilbake til Fantahytta.

Mørkavatnet
Ikonisk Rogaland
Haugatjønna (parkering)

Middels
Tid: 2-3 t rundtur
Distanse: ca. 5 km rundtur
Høydeforskjell: 59 m
Terreng: Skiltet, steinbelagte stier, traktorveg, småkupert, bratte partier

søndag 14. mai 2017

Sykling i Sveio


En flau vind og oppholdsvær fristet til sykkeltur i Sveio. En rolig sykkeltur på landevei i 2 timer er ikke dumt, som en oppvarming til sommergoturer. Turen starter litt klønete på delvis sykkelsti fra Sveio, og sørover til Børkjeland, Vikse og mot Mølstervåg. Videre nordover forbi Eltravåg og runding ved fergeleiet Buavåg. Deretter gjennom Øspedalen og tilbake til Sveio. En fin tur, med innslag av kystlandskap, innlandsvatn og kulturlandskap.



Godama fikk en påminnelse av det lokalet uttrykket "kyss meg i Eltravåg", og var i grunnen fornøyd med det. 



Tilbake i kulturlandskapet gjennom Øspedalen var det tunge motbakker og raske nedoverbakker, akkurat nok til at lårene fikk årets førte sykkeltrening.



Buavåg



Tid: ca. 2 tDistanse: ca. 30 km rundturVanskelighetsgrad: enkelTerreng: småkupert, asfalt, landevei