Private Kiggjafjellet

Kiggjafjellet ligger i Aksdal og er omringet og isolert mellom gardsdrift i alle retninger. Så langt jeg har observert er det ingen naturlig parkeringsplasser, offisielle stier eller innsalg av denne toppen. Derimot er det fine åkre som strekker seg opp til berget, så den ligger der som et fint bildemotiv og frister til oppdagelse når vi kjører forbi.

Vårt oppdrag er å registrere oss i "fjelltoppjakten" som er appen vi nå bruker for å finne nye utflukter og turmuligheter. Vi kjører snikete opp i Helgelandsvegen og rett mot et gårdstun oppe ved foten av fjellet. Der blir vi sjenerte og tar ikke sjansen på noe, før vi møter odelsgutten på gården. Han kan fortelle at det ikke finnes noe sti, parkering eller metoder for å komme seg til topps. Men han ser i nåde til oss og lar oss parkere ved huset sitt, så lenge vi ikke stresser dyrene.

Veien er opp er full av hindringer, så her er ikke turgåere spesielt velkommen. Men med tillatelse fra gårdsgutten har vi god samvittighet, og åpner grinder og porter og lukker de omhyggelig etterpå. Etterhvert kommer vi opp på høyde med toppen, men her er det gjerde med piggtråd, så da ser turen ut til å gå i dass.

Alvanuten

Valhest, Siggjo t.v.

Men lengre oppe på høyden finner vi dagens eneste gjerdeklyver og klyver gjerdet før vi går bort på berg og lyng til toppunktet. På toppen ser vi etpar mils omkrets på Huagalandet og Tysvær, og like nord til Bømlo. Denne turen anbefaler jeg ikke, når både dyr og bønder lar seg forstyrre. Odelsgutten skal likevel bli odlet for sin vennlighet og hjelpsomhet i dag. Ikke gjør dette hjemme!

Mot Stakkastad

Enkel

Helgaland rundt

Vi fant et nydelig ettermiddagslys, tok det med oss til Fosen og gikk en tur vi aldri før har gått, selv om ruta er like over sundet fra Goturen hovedvarter har ikke tipsene om turmål på Fosen flommet inn. Men i dag får vi tips fra Friluftsrådet. Helgeland er et variert kystvei-landskap med småvatn, lynghei, sjø og kulturlandskap. Vi lar oss friste og setter i gang ekspedisjonen.

Vi parkerer ved Fosen bygdehus, hvor vi følger kjerrevei vestover. Etter noen hundre meter kom vi til nyere traktorveg og Steinsvatnet. Vi sikter nordover og går på vestsiden av vatnet på tydelige stier. 

Nordover fra Steinsvatnet

Stiene er ikke så godt merket, men tydelige. Vi følger lynghei, og berg opp til høyeste punkt (58 moh) ved Lysvatnet, hvor vi går litt feil inn mot Helgaberg, men forstå fort at vi er på feil kurs, og går litt tilbake og følger vestsida av vatnet opp til marka nord for Øvre Helgavatnet. 

Lysvatnet

Her ser vi skogen i sørvest, som vi forstår at vi nå skal gjennom. Stien gjennom skogen er enda mer tydelig med plankebruer over bekkene, og retningen er ikke til å ta feil av. Her er det en gammel ferdselsveg mellom Bratthelgaland og Leirvåg. Ruta vår går sørover.

Vi fortsetter sørover til terrenget åpner seg ved Bratthelgaland, som har er beskrivende navn. Både utmark, innmark og jorde er bratt her. 

Bratthelgaland

På vei inn i kultiveringen møter vi noe ursau, som sikkert er norsk, for de driver inn i kratt og braker og eter det de får snusen av. Når Godama tripper forbi, blir de svært tiltrukket og snuser på steder hun vil ha i fred. Dermed finner jeg frem hornet mitt og gjaller de min vei, til de gir seg etter at grinda lukkes. 

Nå kommer vi inn på god gammel norsk landevei, med asfalt fra oljealderen. Vi går nå inn i et mer moderne kultivert område mellom noen småbruk som ligger bratt ned mot Karmsunet. Der seiler skipene forbi, og på andre siden ser vi næringsliv, industri og bebyggelse. Vi er rett på andre siden av Kopervik. 

Karmsundet

Det er nylam på beitene, og fotografen lar seg alltid sjarmere av slike ulldotter som spretter ukontrollert i bratta, mens mødrene breker de inn, slik kvinnfolk gjør. Kveldssola begynner å nærme seg bristepunktet, og vi må hjem før mørket kommer.

Ved Helgalandsvika er det ei lita brygge og et naust. Herfra går vi østover på sti mot Nedre Helgalandsvatnet og kommer etter noen hundre meter til Salomohidleren; to kampesteiner som er stablet skjevt og danner i smal og høy grotte. Denne er godt skiltet.

Siste del av ruta er 2,5 km rett øst over lyngen og småberg tilbake til Steinsvatnet og samme sti tilbake til bygdehuset. Dette er en tur i variert og vakkert kystvei-terreng, som vi godt kan vende tilbake til.

Middels

Tid: ca 2 t rundtur

Distanse: ca. 7 km rundtur

Høydeforskjell: 50 m (320 totalt)

Terreng: kjerreveg, traktorveg, skogsstiene, landevei, kupert, delvis skiltet, umerket

Ut.no

Trodla-Tysdal

Det er sjeldent vi er i forbifarten i Hjelmeland, men vi har gode minner fra goturen i fjor, med vakre Viglesdalen og turen til Skomakarnibbå. Så i vår ferdsel fra Stavanger til Sauda finner vi et turmål på vei gjennom Ryfylke. Det er et turmål vi fikk for flere år siden av den dyktige landskapsfotografen Trygve Berget. En isolert gard innerst i et langstrukket vatn i hjertet av Hjelmeland kommune.

Gården Trodla-Tysdal regnes som Rogalands mest isolerte gård, men har hatt bosetning helt fra steinalderen. Gården drives i dag av bygutten Kjell Tysdal (tidl.Mikkelsen) og fikk oppmerksomhet av NRK i deres første sesong av "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Han driver gården og har i tillegg etablert turiststasjon etter DNT-standard. Når vi ringte om overnatting var det fullbooket, så for oss blir turen inn en dagstur.

Vi vurderte å padle fra Årdal i Hjelmeland og inn Øvre Tysdalsvatn, men slo det fra oss uten grunnlag. Dermed ble valget å gå den 7 km lange turen fra Kleivane i Vormedal og gjennom kulturlandskapet ned til Trodla Tysdal. Noe vi ikke angrer på.

Oppstart er i Kleivane i Vormedal, en halv times kjøring fra Hjelmeland sentrum. Der er det god parkeringsplass og godt skiltet til flere turmål. (PS! Parkeringen er noe lenger inne enn turbeskrivelsen på Ut.no)

Kleivane

Vi følger en god gårdsvei en kilometer innover i dalen, før en liten avstikker følger oss et par hundre meter til en annen skogsvei. Foreløpig er terrenget forholdsvis flatt, så det er lettgått.

Kløvabrekka i sikte

Vi fortsetter flatt innover skogsveien noen hundre meter til, før vi krysser en bekk og går inn i tett granskog gjennom en god allé.

Men nå bakker det seg til. Turen over Kløvabrekka har ikke mer enn 130 meter stigning, men nok til at vi blir andpusten. Opp bakkene er det gode, men litt steinete stier. Så åpenbarer dagens første idyll seg. Vi passerer Kløvatjørna som naturlig nok hører til den fraflytta gården Kløv. Tjernet speiler terrenget, og selv om ikke septemberfargene er i full prakt enda, blir dette et nydelig motiv for fotografen.

Kløvabrekka

Kløvtjernet

Reinsholten

Fra Kløv er det en kort bakke opp til toppunktet på 425 moh. Og det blir vi bevisstgjort med et godt informasjonsskilt.

I jevn nedoverbakke, delvis bratt, går vi ned til Helgaland, som er for en støl å regne, med beitende sauer mellom turistene. I natt er det nemlig uteligger-natta, der det gjelder å sove i telt eller under åpen himmel. Uten grunnlag har vi valgt å ikke sove ute. Men vi passerer et par uteliggere her nede på Helgeland.

Helgaland

Svandalsbekken kommer ned fossen fra Djupadalsvatnet, og etter å ha roet seg på Helgeland fosser den videre gjennom Øya, som er en bratt dal ned til Øvre Tysdalsvatn. Denne lia blir dagens bratteste, og vi begynner å tenke på at vi skal samme vei tilbake. For turmålet er dagens laveste punkt 67 moh. Nede i bratta passerer vi det vakre brudesløret Øyafossen, På returen ser vi bruden skinne i kobberfarger, og det er for rene "gullfossen" å regne. Jeg døper dermed fossen "Gullbrura", og Godama står brud.

Vi fortsetter ned i bratt terreng før stien flater noe ut, og vi krysser over bekken på en gyngete bru.

Herfra og ned er det tydelige spor etter et nylig ras over stien. Øyahidleren er en av de største kampesteinene jeg har sett, og vi går under denne, før vi må ta en omvei rundt noen blokker som sperrer stien. Rett nedenfor er "Dommedagssteinane" hvor det nok er et eller annet sag om at de faller og dommedagen kommer. Det blir sikker mange dommedager fremover i denne dalen...

Øyahidleren

Dommedagssteinane

I siste helling ned til Trodla-Tysdal ser vi tydelig Nonsfjellet stikke opp med seine karakteristiske pigger på andre siden av vatnet, og snart ser vi elvesletta der den gamle gården ligger. Ned til dalen er det fin drifteveg, bygget gjennom ura. Vi har nå brukt drøye 2,5 timer på goturen.

Før vi kommer til gards bestemmer vi oss for å stoppe, og ta dagens rast med enkel matpakke. Her har vi fin utsikt inn dalen, ned til gården og utover det langstrakte vatnet. "Foggelen" blir sendt opp og gir oss enda bedre oversikt. Langs stranda nede på sletta har flere uteliggere etablert seg. Noen har kommet hit med kajakk, og vi tenker litt på den grunnløse avgjørelsen om å ikke padle.

Trodla-Tysdal

Før ettermiddagen blir kveld tar vi vendereis, og klatrer de 400 høydemetrene opp til Kløvabrekka. I gevinst får vi kveldslys gjennom hele returen. Tempoet er høyt, tross motbakkene, og vi returner på drøye 2 timer tilbake til parkeringsplassen i Kleivane.

Middels

Tid: 4-5 timer t/r
Distanse: ca.14 km t/r

Høydeforskjell: 350 meter

Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, delvis bratt

Turbeskrivelse Ut.no