Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Allmannamyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Allmannamyr. Vis alle innlegg

søndag 11. oktober 2020

Stolpejakt rundt Allmannamyr





Vi fortsetter stolpejakten, etter forrige søndags suksess, men denne gangen starter vi tidligere, og satser på middag ute. Nå er det kartet i Skudeneshavn som gjelder. Her er det lagt ut stolper i det nydelige området rundt Allmannamyr. De er godt spredt så vi må nok regne litt tid på dette. 

Allmannamyr er opparbeidet med gode grusete stier rundt et lite tjern. Her kan man gå inn til camp ved New-Zealand hut, som er er et stort område ryddet rundt en liten steinhytte med historie. 

Fra Allmannamyr er det et også en liten topptur til Nauthidleren, der man får utsikt over hele Skudenes, og havet utenfor. 

Vil man ha en bakketur, kan man gå opp til vanntanken på grusvei og få utsikt sørover mot Beiningen og Boknafjorden. Inne i skogen bak Allmannamyr er det kupert, med gode skogsstier mellom myr og berg og eventuelt lengre turer nordover. 

Mot vest ligger golfbanen; en 9-hullsbane nydelig beliggende mellom berg, lynghei og skog.

Vi bruker etpar timer til å utforske alt dette, og scanner alle stolpene i området, før magen sier middag. Men vi vil heller ta middagen ut mot hatt og tar bilen fatt ut til Syreneset. Der er det fullt på parkeringsplassen, så vi velger en annen løsning...


Enkel
Tid: 30 min - 3 timer
Distanse: 500 m - 5 km
Terreng: Grusvei, gruset sti, skogsti, golfbane, berg, myr, kupert, delvis bratt.


søndag 15. september 2019

Karmøymarsjen


Vi har lenge prøvd å finne en god anledning til å ta denne klassikeren, og selv om jeg hadde min egen versjon av traseen i 2010, vil Goturlaget i dag ta orginalen fra Kopervik til Skudeneshavn. Ruta er 21 km lang, og går i kupert, vått og variert terreng. Dermed kan vi presente Karmøymarsjen i septemberutgave:

For å få dette til i praksis, må en bil stå i Kopervik og en i Skudeneshavn. For busstidene er vanskelig å treffe på en så lang tur. De går sjeldent på søndager. Evt kan man være med på arrangementet og ta de oppsatte bussene.

Vi parkerer den andre bilen ved barnehagen på Eide, og går de lette og fine grusveiene opp til Olavsvang. Det ryker av lyktestolpene, og morgenen lager en stemning av seg selv.


Videre ut i myra sørover, der det er plankebruer. Det er vi takknemlige for. Myra i Storesåtdalen er temmelig våt etter en regnfull start på høsten. Myra her er for såvidt ofte våt...
Vi lar  "foggelen" fly litt, før vi fortsetter på våte stier inn til Melstokkevatn. Godt fottøy er viktig i dag.


Melstokkevatnet
Inne ved Melstokkevatn skinner morgensola vakkert over vatnet. Det har begynt å komme fram høstfarger og et nydelig fargespill møter oss her nede. Over Bolleshaugane er det fargene som gir glans over turen. Himmelen har nå blitt blå, og den speiler seg i selv de minste vanndammene i myrene.





Vi begynner snart oppstigningen til Karmøys tak, 132 moh. Det er dagens topptur, for når vi ser sørover er det bare lave høyder, vatn og myr vi har foran oss.

Utsikt sørover fra Sålefjell


Det går fort ned stiene på andre siden av Sålesfjellet. Nede ved foten krysser vi en dal , og fortsetter opp en våt myr til Øvre Buadalsvatnet. Jeg har ikke lagt merke til det før, men ved neste stikryss er det skiltet til Kinnebu i Åkramarka, så den må prøves ut en gang..



Det er godt vær i dag så humla har tatt seg til rette i lyngen, og koser oss, mens vi passerer og kjenner litt på sommerfølelse, minus temperatur.


Stien videre går i variert terreng. Over berg, i småmyrer og i tett granskog, før vi kommer ned mot Stiklemyrene. De har jeg fryktet i dag. Det er nemlig det våteste partiet på hele Karmøymarsjen vi nå skal gjennom. 2 km med myr kan bli veldig vått.


Men her har det skjedd forandringer. Stiene er oppgradert med hundrevis av meter med plankebroer, så all honnør til turlagene her. Det som vi fryktet skulle bli rene vassingen, blir den mest tørrskodde delen av hele turen, så partiet blir gått i rekordfart.



I enden av myrene, ved en demning ligger "Kristians plass". Her tar vi oss tid til middagspause. Vi er omtrent halvveis i marsjen, så den plassen passer godt til formålet. Ved plassen er det enda et stikryss med nye opplysninger. Jeg regner meg som velkjent i Karmøymarka, og det er alltid spennende med stier jeg ikke har oppdaget. Denne går til Liknes på vestsida av Karmøy, og må prøves en gang...



Etter middagspause fortsetter vi et lite stykke gjennom myr, men også her er arbeidet med stiene forbedret, så vi går tørrskodd den siste kilometeren før vi skal ut på Burmaveien. Der følger vi den gamle traseen til Karmøymarsjen, og oppdager ikke at det har kommet en ny, før vi ser merking innafor Holmavatnet. Vi, derimot følger Burmaveien vestover, og tar av på anleggsvei inn langs Holmavatnet. Det er 2,5 km på grusvei, og er den kjedelige delen av turen. Men så er det mark igjen.


Nå går vi opp i heiene langs Mjåvatn og følger vatnet inn til parkeringen ved demningen.

Mjåvatn

Det er kort avstand til Røyningsbu fra Mjåvatnveien, men naturen er variert, fra berg, myr til skog og traktorvei, før vi snart er inne ved Røyningsbu for en liten rast.

Røyningsvatnet
Fra Røyningsbu er vi i velbrukte trakter. Stiene her er normalt fint opparbeidet med plankebruer over hver våte flekk. I dag oppleves stien våtere enn vi er vant med. Kan hende regnfallet har blitt for mye (?). Men det er siste rest av turen, og vi går i høyt tempo ned til friluftsområdet Allmannamyr i Skudeneshavn.






New Zealand hut, Allmannamyr
Krevende
Tid: 8 timer i goturtempo
Distanse: 21 km
Terreng: grusvei, sti, kupert, våte partier, berg, bratte partier

søndag 15. mai 2016

Nonsvarden - Røyningsbu

Ilsvatnet
Jeg får ingen pins på pinsedagens pinsedag, men nærmere tungetale tror jeg ikke at jeg kommer i år. Det er nemlig tegn til at folk holder hviledagen hellig, selv i marka, selv om det skal vise seg at det blir et lite pinsetreff i myrene.

Turen i dag går fra Nonsvarden, ikke langt fra Vik i Skudenes. Det er frisk bris, men oppholdsvær for de turvante. Ruta gikk jeg mye da jeg bodde i Skudeneshavn, og helt fra stistart var det engang en idyllisk opplevelse. Nå er mye av skogen enten blåst ned eller hugget ned, så området ved Storaborg er ganske rotete. Når den klagingen er over, så går resten av turen i en av Karmøys vakreste områder: Skudemarka.

Jeg har godt tempo, og passerer nonchalant både Litlavatnet og Ilsvatnet. Har nemlig nok bilder av de vatnene. Oppe på myrene mot Røyningsvatnet blir jeg overrasket av en joggende pinsevenn, som spør om veivalg. Jeg formoder han om å ta den smale sti, men det later til å være ren tungetale for han, for litt senere ser jeg han joggende i motsatt retning av hva jeg forklarte.

Selv går jeg i jevnt tempo helt til Røynigsvatnet. For å klare dette, må jeg andektig gå "Presteveien" 50 meter mot Hillesland, for så å ta av til venstre over etpar heier. Inn på traktorveien som fører inn til Røyningsbu, og etter en god time på tur, kan jeg hvile meg i salighet på hytta. Det er hviledag.

Fra Røyningsbu tar jeg en annen rute tilbake til Skudenes. Nå går jeg selveste Karmøymarsjen ned til Allmannamyr, passerer Ilsvatn fra en idyllisk vinkel, og så ned bakkene i Kodledalen. Godt skiltet og merket ned til den populære rasteplassen som kalles "New Zealand hut". Derfra er det gode grusete gangveier ned til idrettsplassen i Skudeneshavn, hvor man passerer det vakre vatnet på Almannamyr.

Men det er ikke nok. På vei gjennom marka via Allmannamyr igjen, finner jeg på å gå opp til Raunfjell. I grunnen bare en vanntank på en topp, men også en fin rasteplass med utsikt over Skudeneshavn osv.

Raunfjell
Dette blir avslutningen på min eGotur. Nå vender jeg tilbake, gjennom delvis nedhugget skog til Nonsvarden, og lager "pulled pork" som har gogjort seg mens jeg var på tur. Det er nemlig slik at på pinsefestens dag ble også grisespisende goturhedninger inkludert i kristenheten!

Middels
Tid: 2,5 - 3 t
Distanse: 9 km
Terreng: Merket sti, delvis myrlendt, gruset gangsti, kjerrevei, småkupert

lørdag 18. april 2015

Småturer i Skudeneshavn


Det er en ganske så sen lørdags kveld, når jeg tar på turskoene for å utforske siste oppdatering av småturer i Skudeneshavn. Det er stadig fornyelser og oppgraderinger av Skudenes fjellag, så noe spennende blir det vel å se...

Storaborg 


Storaborg ligger ved Nonsvarden i Skudeneshavn, og er etpar hundre meter innafor byggefeltet. Stien innover er for tiden uryddig, men i stadig bedring, med utviklingspotensiale. Det er et tydelig og høyreist berg i forhold til omliggende landskap, og ble brukt som bygdeborg i folkevandringstiden. Nå, 2500 år senere står fjellet fortsatt fast, og en kan like godt ta turen opp for å skue over fjorden etter fiendskap og tollobligasjoner. Rik blir man uansett ikke.

På toppen er det nemlig god utsikt til alt, unntatt nordvesten, der både Nauthidleren og Syreglåna sperrer utsikten. Ellers bra. Det er tydelig skogssti opp til toppen, og så er det bare å kose seg i vidsynet.

Skude fyr og sørover
Geiitungen fyr og vestover
Hilleslandsvatnet og nordøst

Kringsjå

Kringsjå
Et annet utsiktspunkt en kan besøke om man er lat, er Kringsjå ved Allmannamyr. Dette er også en tur på ca. 10 minutter, og jeg tok veien opp for å få utsikt til Allmannamyr. 

Tydelig skiltet fra Allmannamyr


Fra Kringsjå kan en gå langs fjellsiden mot Nauthidleren, eller mot New Zeeland hut. Begge stiene er like korte. I dag prøvde jeg begge, og stiene var i god stand..

Udlabergsdalen

Fra New Zeeland hut kan man like god ta turen gjennom trollskogen i Udlabergsdalen. Det er god sti gjennom dalen, som snoker seg på baksiden av Nauthidleren. Turen tar bare kvarteret, men med god fantasi kan den ta deg inn i evigheten, med vedvarende mareritt. 


Stemmen
Det første man møter er noen usannsynlige inngjerdinger i stein, før stien leder opp til en gammeldags gråstein-demning, med det slående navnet "Stemmen". Videre på god sti langs myra, før man når den undersolte og fuktige skogen i Udlabergdalen. 

Tell alderen


Udlabergdalen
Her vokser mose og lav like raskt som trærne, stammene får en naturlig død og lager formasjoner som gir fantasien mersmak. Selv fant jeg Pinnedyr-monsteret her inne, og gikk raskt videre.



Pinnedyrmonsterets hevn


Jeg fulgte stien langs baksiden av Nauthidleren, og opp mot selveste berget. Her har fjellaget pusset opp og lagt om stien, slik at det er lettere å komme tørrskodd gjennom rundløypa. Jeg holdt av mot høyre, og kom snart ned til Allmannamyr igjen, fornøyd med dagens småturer i kveldssol...