Rundemanen og Blåmanen

Ii det store fjellmassivet øst for Bergen sentrum ligger Rundemanen (568 moh) og Blåmanen (554 moh)  tett ved siden av hverandre. Toppene har vært offer for forsvar, radio og teleutbygging. Med unntak av masta er det ingenting som fortsatt er i drift. I alle fall ikke offentlig. Veien opp er enkel, på brede gamle militære veier, og etpar hundre meter på sti mellom toppene. For oss er dette siste etappe av vårt 12-årige prosjekt: 7-fjellsturen, som de fleste bergensere vet er en dagsetappe på 35 km. Men ikke si det til de andre.

Vi planlegger en tur opp i motvinden på Rundemanen i dag, og skal ta med oss lillebror Blåmanen på vei tilbake. Siden vi har vært på baby-fremvisning og brukt opp det meste av dagen og regnet, tar vi Fløibanen til topps, og starter med et lett utgangspunkt. 

Veiene inn til til toppene går i jevn stigning og slynger seg uten anstrengelse hele den brede veien inn til Brushytten, som ligger ved foten av Blåmanen. Da er vi allerede 405 moh.

Brushytten og Blåmansvatnet 405 moh

Fra Brushytten blir veien opp langs fjellveggen brattere og smalere, men asfaltert og med betryggende høye gjerder. 

Storediket og Sandviksfjellet

Mot Store Tindevatnet slakker det ut, og fremme ved vatnet tar vi av til venstre / nord og følger den gamle anleggsveien inn til Rundemanen. 

Ved Store Tindevatnet 520 moh

De siste metrene til varden er på svaberg, og vi følger også svaberget videre til masta, som ser ut som den er 100 år gammel, men bare er 35. 

Rundemanen 568 moh

Bunkersene på undersiden av toppen er gammelt radio / telesenter som ikke lenger er i bruk. Men byggingen her oppe har satt sine sår i fjellet, så omgivelsene er ikke så vakre. Da må man løfte blikket og se ned til byen og omegnet. Vest for toppen ligger en nesten like høy høyde. Der ligger gamle Bergen Radio, som også er lagt ned for lenge siden, men som er verneverdet og holdt i stand for museumet. Slikt skjer jo ofte med stygge bygg.

Bergen Radio

Mot sør ser vi Blåmanen, og vinden blåser oss nedover til Tindevatnet og opp neste mål. Opp den første slakke bakken kan vi se kanonstillinger som ikke lenger er i bruk. Når vi når høyden er den markante varden på andre siden av et dalsøkk, så vi durer avgårde.

Blåmanen 554 moh

Ned fra Blåmanen tar vi den utslitte vegen på andre siden ned igjen. Der er det bare store stein igjen, som vitner om veg, og det er jo synd for denne vegen kunne vært bra for hjulbente som ville til topps. Den har nemlig svak helling ned til Blåmanvegen. 

Ulriken i sikte

Etter dette er det bare å trippe ned til brushytten og de brede fine turvegene tilbake til Fløyen. Så lett synes vi nå det er at vi bestemmer oss for ikke å ta banen tilbake, men går like godt ned til byen langs fjellet på fine turveger her også. 

Blåmansveien

Vi samtaler litt om turvegene her i byfjellene, og skjønner at det bergensere kaller fjelltur er noe helt annet enn vi er vant til. Men så er vi litt glad for at det er tilrettelagt, for her i byen kan alle få seg en skikkelig fjelltur, uavhengig av om bena fungerer...

Krevende

Tid: 3 - 4 t. rundtur 

Distanse: 12 km

Høydeforskjell: 500 m (850 m totalt)

Terreng: Grusveg, asfalt, svaberg, fjellsti, turveg, jevn stigning, tørt

Ut.no

Vinteraften i Bergen

Bergen by night, med Løvstakken i midten, Skomakerdiket opplyst rett der nede

Jeg er tilbake til studier i Bergen og trenger luft etter en lang studiedag. Det er fortsatt mørkt om ettermiddagen, og jeg satser på ekspedisjon rundt Fløyfjellet. Jeg er ikke veldig kjent der oppe i baken over den særegne banen som går fra sentrum, men noen stier har jeg da gått, så helt stril er jeg ikke.

Godt opptråkket i Fløyfjellet

Forrige gang jeg gikk tur i Bergen gikk jeg de lange bakkene opp til restauranten. Dette sparer jeg meg for i dag og tar banen opp, slik at jeg fort kommer meg vekk fra bylarmen og livsfarlig forurensing. 

Jeg er tydeligvis ikke kjent med vinterkulturen i byen, for når jeg setter meg i Rødhette for en fredelig tur i ensomme natten, strømmer det inn familier av alle slag, godt utstyrt med kjelker ski og akebrett. Det kommer til å myldre på toppen...

Jeg kommer meg i gang fra kafèen der opp og går en sti oppover med mål om å nå Brushytten, ved foten av Blåmanen. Et langt stykke er det godt tråkket skikløpe, hardt nok til at fotbente kunne gå tur, og godt nok preparert til både skiløpere og kjelkekjelkere. Jeg så til og med en syklist på stien.

Et stykke oppe var det ikke lenger belyst, og jeg vandret en kilometer videre inn mot Blåmanen. Jeg endte opp ved Brushytten, og der snudde jeg. Hadde jeg vært mer kjent med forholdene videre, kunne jeg fortsatt, men jeg la min konsentrasjon i å prøve å fotografere i nattemørket.

Brushytten

Blåmansvatnet og Ulriken

Månen viste seg fra svart stjernehimmel og i snøen glitret det av månelyset. I sør kunne jeg se masta til Ulriken. Den rikket seg ikke. Etter noen forsøk med min amatørkunnskap i nattefotografering, vendte jeg tilbake.

En liten omvei på returen ble det, siden jeg er glad i å gå på tur, så jeg gikk ned til Skomakerdiket, som er opplyste og folkevennlig. Her er det også akebakke for de akende.

Tid: ca. 1 t t/r

Distanse 4 km t/r

Terreng: Grusvei / skiløype, oppoverbakke

Vanskelighetsgrad: Enkel

Flokken på Fløyen

Jeg er på besøk i Bergen for å studere, og lange studiedager trenger luft! Selv om Ulriken var mest fristende, var hverken utstyr eller tid på plass til det. Dermed ble valget Fløyen. Det er bare 10 min spasertur fra hotellet jeg bor på , og så begynner oppoverbakken.

Jeg hadde utstyrt meg med ny korttursekk, vann, kamerautstyr og sikkelige tursko. Men det skulle jeg ikke gjort. For rundt meg sprang det flokker av joggere. De hadde hverken sekk eller tursko, men joggesko, joggedrakter og personlig trener i Smart-telefonen.

Og hva blir jeg midt i dette? En malplassert latsabb, som ikke tenker på kondisen i det hele tatt, men går sakte skritt i dvaskt tempo oppover, lav forbrenning, med pustepes i nakken, og ølvom på hofta, - teknisk skjorte eller ikke! Fyttigrisen.

Men så roet jeg meg ned, og tempoet, - om mulig. For i hodet mitt lot jeg som om jeg var i den frie naturen, på disse nydelige stiene. Oppover og oppover, som jeg pleier, med blikket rettet opp mot høydepunktet. Og så til slutt var jeg der oppe ved kaféen, turistene og utsikten over denne vakre byen.

Fløyen

Akkurat da kom solnedgangen. Og gjennom trærne skinte et mykt lys. Jeg satte meg på en benk mellom trærne og spiste og drakk litt (vann), slik at turen ble tur, før jeg gikk ned igjen. Jeg fulgte nedover etter solnedgangen som lot seg skinne på veien. Flokken var borte, og stillheten lot seg såvidt forstyrre av en bylarm som snart skulle legge seg.

Fløibanen

Nedover er det alltid lett, og jeg kom helskinnet tilbake. Ikke så mye slankere, men litt svett, og med gammel myrlukt av skoene. Så ble det en gotur likevel....

---

Kart og vinterlig turbeskrivelse av Fløien

Advent på Fløyen

Det er første dag i advent, og vi er på ferie i Bergen. Selvsagt må vi på tur (!) I vårt stille sinn har vi mål om 7-fjellsturen (35 km) en gang, men vi får ta ett fjell om gangen, som en start. Første fjelltur faller på Fløyen.

De fleste velger Fløibanen opp til Fløyfjellet. Men det er også fine stier opp til en av Bergens syv fjell. I forbindelse med vårt adventsbesøk i Bergen, valgte vi stiene opp til Fløyen, og en annen vei ned igjen. Snøen har dalt ned et par dager, og Bergen viste seg fra en vakker side, denne første dagen i advent. Goturlaget har med seg gjesteartist og innvåner Gerd Irene på tur.

Trappene fra Lille Øvregt.

Det er en kald og klar formiddag i Bergen da vi parkerer i "bygarasjen" og vandrer mot Fløibanen. I Lille Øvregaten går vi bratt opp mot Bispengsgaten, videre opp Blekebakken, og så trappene opp mot Fjellien. Herfra kommer vi ut av sentrumsområdet, og slynger oss oppover fjellet. Snøen dekker underlaget og har lagt seg på bartrær og løvtrær, som ruver over hodene våre, og danner et eventyrlig omriss av hele turen.

Bispensgaten

Trappene fra Blekebakken

Det er en slakk motbakke hele veien, med utallige slynger og stideler. Mulighetene er mange på Fløyfjellet, og man kan velge retningen selv. Opp kommer man stort sett.

Stiene opp Fløyfjellet

Utsynet over sentrumsområdet blir også bedre og bedre. Opp mot 300 moh ser vi snart 3 av de 7 fjell på andre siden; Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Løvstakken i sørvest. 300 moh er det en naturbarnehage med omliggende eventyrskoger, hekser og troll, for å skremme barna. Herfra går vi rett østover mot restauranten på toppen av Fløibanen. Toppunktet for dagens runde er på omlag 330 moh. Vi lar oss friste av vafler og kaffe med ekstrempriser.

Sikt mot Løvstakken

Etter full mage og tomme lommebøker går vi en liten omvei til Skomakerdiket, en liten oppdemmet dam fra gammelt av. Den ligger idyllisk til, og er lett å runde selv med en lang oppoverbakke i hælen.

Skomakerdiket

Fra Skomakerdiket, velger vi ruta ned til "Knatten". Den mest brukte ruta fra denne siden, går ned til Skansen, så det var godt å komme seg bort fra køgangen og ned de fine slyngene østover istedet. Nå ser vi den voldsomme Ulriken rage 300 meter høyere. Ved Knatten ser vi ned til Svartediket, som ligger i bunnen av Ulriken, og herfra er det bare nedoverbakke. Vi går til slutt gjennom en labyrint av veier, i nabolaget ved Starefossen, og helt ned til sentrum.

Stiene mot Knatten

Ved Starefossen

Trykk for zoom

Tid: ca. 3 t t rundtur

Distanse: ca. 10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, trapper, asfalt, bratt