Over skyene til Hustveitsåta

Det er senhøst og få soltimer da vi beregner en tur mellom oppgang og nedgang til Hustveitsåta. Men med noen optimistiske timer til grunn finner vi ut at vi skal rekke en dagstur til Hustveitsåta, der vi har vært flere ganger før. Ved basecamp Gohytta er det tett tåke, men vi håper på at den letter utover dagen. I tillegg tror vi kanskje at skyene ligger lavt og at vi kan kjøre over de om vi parkerer i Djuvsbotn, - 250 meter ovenpå.

Ved parkeringsplassen ser vi antydning til at skyene er tynne i håret, men vi er fortsatt under de, så haster i gang med å sanke høydemeter. Vi skal helt opp mot 1200 meter i dag, så har 600 meter å gå på.

Idet vi har fått på oss skoene, lysner hele botnen opp, og skyene forsvinner på noen få minutter. Vi er i skyggenes dal denne morgenen, men at skyene har lettet er vi lettet over. Da er det bare å ta fatt på vandringen. Stien er godt merket og går langs Svandalselva og bekkene ovenfor opp til Sømløkjenskaret (som noen kaller "Aksla"). 

Så langt holder vi oss over skyene, men i ryggen bølger den mot oss og hever seg 100 høydemeter i det vi kommer oss 200 meter høyere. Vi holder oss over skyene hele veien opp til enden av Svandalen og krysser nå over skaret til neste dal.

Sømløkjenskaret 806 moh og Tjuvanutane

Forbi skaret ser vi nå ned til Øvra Svartavatnet, der skyene ennå ikke har fosset inn. Men utover Saudafjorden er det et hav av skydekke. Nå er vi ute av skyggesiden og skal i prinsippet ha sol nesten til topps. 

Øvra Svartavatnet

Vi forsetter litt videre og kommer i overkant av Øvrastølsvatnet. Der har skyene klart å flomme inn til vatnet, og bølger frem og tilbake. Fremdeles holder vi oss over skydekket og har begynt å få sol i fleisen.

Det er et nydelig stille vær her over skyene. Vi kommer oss raskt opp gjennom skaret og opp til Storavatnet 857 moh. Her krysser vi bekken i et idyllisk øyeblikk, og motivet fanges...

Det er en god strekning igjen til toppen. Nå over svaberg og opp små kneiker. Utsikten mot vest blir stadig bedre, og skyhavet stadig større. Mot vest er toppene lavere så skyene dekker fjellet helt ut til horisonten. 

I skyggepartiene nærme toppunktet er bakken frossen, og i det spesielle lyset vi får i dag, kommer nye farger frem, og tjern og vanndammer får de klareste blåfarger. 

Toppkollen, som kjennetegner såta og er synlig i mils avstand

Vi når i dag toppen på 2,5 drøye timer, og er faktisk overrasket over å ha brukt så lang tid. Vi har dermed ikke all verdens tid ned igjen. Når vi tenker etter var vi overrasket over lengden sist også... Men vi rekker en god hjemmelaget hurtigmat før vi vender nesen tilbake. Der oppe kan vi skue helt til de høye toppene i Kvinnherad: Englafjell og Ulvanosa er de eneste som vises nordover. 

Hustveitsåta 1187 moh

Englafjell og Ulvanosa i Kvinnherad

Vi er litt spente på om skyene trekker seg oppover, og ser at skylaget er faretruende høyt når vi starter nedover. Vi må nok regne med å gå i skyene på vei hjem, tenker vi.

Nedover leker skyene seg i kveldslyset og bølger frem og tilbake i dalsøkkene. Men dagen vår reddes og vi holder oss over all skyene som trekker inn.

De gode nyhetene gjør at vi bestemmer oss for å gå over Tjuvanutane på returen. Det er en liten klyvetur opp fra Sømløkjenskaret. Vi kommer oss fort opp til den lille toppen, men velger å korte av tindevandringen når vi ser skydekket rett nedenfor. 

Opp mot Tjuvanutane fra Sømløkjenskaret

Tjuvanutane 858 moh

Vi korter dermed av og går rett mot skitrekket og ned langs mastene på god sti ned til Djuvsbotn. Det er bare det siste kvarteret vi kommer inn i skylaget, og har dermed opplevd nesten alle soltimene dagen ga oss, under blå himmel.

"back to the shadows"

Krevende

Tid: 6t t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 835 m (1100 m totalt)

Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellsti, berg, kupert, bratte partier

Ut.no

Hustveitsåta fra Jonegarden

Jonegarden

Goturlaget var på Hustveitsåta første gang i 2014.  Tanken var å gå dit en annen gang fra Jonegarden. Så gikk det 8 år da, og nå står vi her på Jonegarden, klare for en lang dag på tur. Jonegarden ligger på Hustveit og har har noen bygninger som er 200 år gamle og mer. Gården er en del av Ryfylkemuseet, og åkrene rundt garden er vernet fordi de ikke er utsatt for hverken maskiner eller kunstgjødsel. 

Det driter vi litt i, for vi har en lang dag foran oss. Turen fra Jonegarden er 8 km hver vei, og stigningen er på over 1000 meter, så det er bare å sette i gang. Fra parkeringsplassen vandrer vi stille forbi Jonegarden og opp en bratt skogsvei til en fager dal som heter Fagradal. Det er effektive høydemeter får vi fortsetter gjennom løvskog opp til 400 moh. der det er en løe / gapahuk med navneskiltet Eikelauvet. Her oppe fosser Hustveitelva nydelig nedover.

Eikelauvet

Hustveitelva

Vi fortsetter bratt og sørpete videre opp til Vårstølen gjennom skog og myr, før vi kommer til en bru som tar oss over elva ved Vårstølvatnet. Her oppe åpner landskapet seg, og vi ser rett bort på en skjeggete foss som kalles Gofaskjegget, og ser ikke verre ut heller.

Vårstøl

Gofaskjegget

Nå vender vi nordover og gradvis bratt opp Øykjakleiva. Mye tyder på at det en gang var en del eik her opp i lia, skal man vurdere ut fra navnene. Men vi ser ikke en eneste eik, bare bjørk. Etter kleiva flater det litt ut, - inn mot Stølsvatnet, og vi går langs en naturlig elvekanal og over ei bru som er navngitt "Stokkjen".

Stokkjen

Nå er det ikke lange biten inn til Hustveitstølen. Det er en gammel støl som ligger et par steinkast fra Stølsvatnet. Men det tar litt tid innover. Godama finner blåbær overalt.  Med litt bærplukking og litt sørpevassing somler vi oss inn til stølen.  

Lenger opp i lia ligger Jonestølen, som er driftet av Friluftsrådet Vest, med åpne dører og gratis overnatting. Vi stopper derimot her nede på Hustveitstølen der vi finner noen tufter å sitte på for å steike oss et par burgere og medbrakt tilbehør. 

Hustveitstølen

Jonestølen

Etter middagspause fortsetter vi videre opp bakkene mot Øvrastølsvatnet. Den ivrige elva fosser ned fra vatnet med et 150 meters fall, og bruselyden følger etter eoss helt opp til vatnet. 

Stølsvatnet

Det store vatnet fanger en del vind. Men vi går i le ved foten til Bjørnaskornuten og frem til en ny bratt bakke som kalles Øvrastølsheia. Midt i bakken finner vi et stikryss, og kjenner osss igjen, for her er det like langt til Svandalen som til topps. Vi har 2,5 km igjen.

Øvrastølsvatnet. Hustveitsåta t.v.

Stien fortsetter på en hylle ca. 150 meter over vatnet, så kommer vi inn i en kløft hvor enda elv fosser nedover i like mye fall. Her går vi på smale stier opp siste delen av kløfta og opp mot Storavatnet 857 moh. 

Ved Storavatnet

Siste delen av turen kjennes ganske drøy. Det er ikke så bratt oppp mot Hustveistsåta, og det er fine stier og svaberg på veien opp, så vi har ikke noe å klage på. Noen små bratte partier skremmer ingen, men det tar litt tid den siste biten. Selv uten stopp bruker vi en time opp til toppen.

Varden 1187 moh ligger på en kolle på toppen av fjellet. Det finnes ikke le for vinden, og i dag blåser det friskt, så vi tar det obligatoriske bildet og skynder oss ned igjen. 

Toppunktet ligger på en kolle på toppen av fjellet

Hustveitsåta 1187 moh

16 km og 1000 høydemeter merkes. I tillegg er det svært fuktig i stiene etter alt sommerregnet i år. Når vi kommer tilbake til parkeringsplassen er vi godt slitne, men full av inntrykk, for denne ruta til Hustveitsåta var veldig fin og i variert landskap. For en roligere tur, anbefales gratis overnatting på Jonestølen.

Meget krevende

Tid: 8-9t t/r

Distanse: 16 km t/r

Høydeforskjell: 1000 m

Terreng: Kjerrevei, skogssti, fjellsti, våte partier, jevn stigning, bratte partier