Langfossen opp og videre

Stien opp stupet ved Langfossen hørte jeg første gang om da jeg og gogutta gikk til Sandvasshytta i 2017. Siden har denne stått på ønskelista. Men denne er velkjent på Haugalandet og Etne, og er en gammel krøttersti opp til Langfosstølen 600 moh. Det har nok vært enda lengre ventetid på å komme seg til Simlebu, den innerste hytta i Etnefjellene. Og like høyt skal vi gå opp den stupbratte fjellsida i Åkrafjorden, før det flater mer ut mot dagens høyeste punkt, 870 moh. 

Oppstart nederst i Langfossen

Vi har hatt nattens hvile på Fjorden Glamping rett inn i fjordbotnen, og har planlagt en 2-dagers tur i Etnefjella, på det som er siste/første del av Gullruta. Fjorden Glamping gir oss service og kjører oss fra Rullestad til Langfossen, så vi slipper å gå 7 km på trafikkert vei.

Ruta vi har planlagt er på totalt 18 km, hvorav den mest strevsomme etappen er i dag. For i dag skal vi opp 870 høydemeter og 11,5 km lengde i kupert fjellandskap før vi er fremme ved Simlebu. Og vi starter sent. 

Fordelen med å gå bakketuren opp på formiddagen er at da ligger fossen og lia i skygge. Det er harde bakker oppover, så varmen i kroppen kommer fort. Det meste av turen opp bakken er skogkledd, og ikke så bratt som vi forventet. De gode krøtterstiene gjennom juvene er opptil 1 meter brede og går i kuverter opp de bratteste stupene. 

Enkelte parti kan vi se fossen i fart gjennom skogen, mens andre steder får vi høydefølelsen og ser rett ned i vannkanten og veien som går der. Fra Varahaugjuvet er det mer steinrøys å klatre gjennom, men stien er god også gjennom røysa.

Over tregrensa får vi en fantastisk oversikt. Vi ser nesten helt inn til Fjæra, Folgefonna over toppene og langs fjorden ut til Eikemo. Været er upåklagelig og nå skal det bli deilig med litt sol, etter oppstarten i skygge. 

Etter 2 timer er 650 meter over havet og har gått 1,7 km oppoverbakke i strekk. Nå tar vi oss innover mot Langfosstølen som ligger i en lun dal der elva forholder seg helt rolig før den rasende faller ned til fjorden. Her passer det godt med en hvil i bakken. 

Vi tar oss en lang matpause før vi fortsetter innover Langfossdalen. Ved Langfossstølen slynger elva seg fint gjennom løvskogen, men så møter vi flere fosser oppover dalen. Det er enkelte bratte parti, men stort sett jevn stigning opp til Vaulen, der bakketuren møter Gullruta. På veien møter vi ett og annet multebær som vi sparer til senere. Blåbærlyng lar seg også friste, men vi sparer plassen til multa denne gangen.

Langfossdalen

Det skyer mer til før vi når Vaulen. Vi skal ikke helt opp til vatnet, men passer Vaulafossen før vi tar av i nærmeste stikryss og vender østover. 

Vaulafossen

Elva renner fra til Vaulen, men vi skal østover 

Nå skal vi ikke lengre forsere lange bakker, men lange kilometre . Det er omlag 8 km østover i kupert terreng gjennom høyfjellsdaler og over berg før vi er fremme. Det første dalføret som møter oss er Langeli. Vi er over 800 meters høyde og går litt feil ned mot vatnet, før vi finner ut av det. 

Langeli

Vi fortsetter nå inn i Blomstølskard. Her får vi den første dumpen, noen regndråper og en matbit igjen. Vi har vært på tur i 7 timer allerede, og nærmer oss tilmålt tid. Vi får litt flere høydemeter ved Blomstølsvatnet og på aluminiumsbro over Krosselva. 

Over Krosselva

Nå begynner vi lengte etter hytte, men det er noen kilometer igjen. Klokkene går berserk i bratterreng, så kilomertelleren er ikke til å stole på. Derfor blir vi litt slitne lenge før slutt. Men langs stien finner vi flere multer, så tiden går enda saktere. Vi fortsetter med sammenbitte tenner forbi flere småvatn, før vi ser en markant topp...

Bru over Sagelva

Vi beregner toppen til å være Simlenuten, og leser av kartet at vi skal runde denne før vi er fremme. Den siste kilometeren er den letteste, men føles tyngst, før vi i skumringen enda når hytta, og går rett til sengs. Neste morgen....

Simlebu

Krevende

Tid: 2 dager

Distanse: 18 km

Høydeforskjell: Totalt 1000 m

Terreng: Bratt, skogsstiene, krøttersti, fjellhyller, fjellsti, våte partier

Norgeskart

"Telltur" på Åkra

Vaulen

Vi hadde jo akkurat vært her, men så ble lista over "Telltur"-mål offentliggjort rett etterpå. Da var det bare å tråkke opp i marka igjen. Innbitt over at vi glapp registreringene forrige tur, satte vi som mål å klare 3 "Telltur"-mål i en og samme runde.

Så var det dette med værvarsel. Yr spådde lettere vær utover ettermiddagen. Erfaringen skulle bli at spådommer kommer til skamme i dag. Vi startet i sur og våt vintervind fra Myrdalvegen og opp de brede og gode stiene til Vaulen. Det er sjeldent vi ser bølger i vatnet her, men nå ville jeg fortøyd sekken godt om jeg skulle bruke den som flåte, eller noe.

Det er for øvrig ingen grunn til å stoppe, så vi kjører godt tempo opp til første Telltur-mål: Nordre Sålefjell. Det var atskillig bedre vær da vi var her for 2 uker siden, så i dag blir det ingen stans. Istedet spinner vi to Pokestop, som vi nominerte forrige tur, og som nå var godkjent. Alt man kan gjøre på tur, for tiden!

Buadal

Nordre Sålefjell

Nå fortsetter vi gjennom våte myrer ned til Ørnareirsvatnet for å komme videre til neste post. Vi passerer Søre Sålefjell med letthet, for der oppe har vi vært mange ganger.

Ørnareirsvatn

Det som gleder meg på vestsida av fjellene er at vatna endelig har fått navn. For her har Norgeskart sviktet. I flere år har jeg lurt på hva disse vatna heter. Løsningen har tilsynelatende ligget rett foran nesa mi. Disse heter logisk nok Østre og Vestre Sålefjellsvatn. Puh! Var godt å få det i bloggen...

Det er godt å få sagt det: Vi følger Vestre Sålefjellsvatn gjennom svært våte myrer. Her har jeg også stusset mange ganger på hvorfor disse stiene er de dårligst opparbeidete stiene i hele Åkramarke. Stien her er jo et naturlig veivalg fra Åkrehamn til Søre Sålefjell, så at det ikke er lagt mer arbeid i dette partiet undrer jeg meg over. NB! Jeg klager ikke, for mitt bidrag i Karmøyheiene er vel 2-3 steiner jeg har kastet ned i myra for å gå litt mer tørrskodd der og da....

Vi vasser oss ned mot Nedre Buadalsvatn hvor ei lita steinhytte ligger, populært kalt "Steinhytta" Her sjekker vi inn neste "Telltur"-mål og har bare resten igjen. Men nå er vi sultne, så Goturens baker byr på medbrakt kanelflette.

Steinhytta

Vi kan ikke sitte lenge. Vi er gjennomvåte og kalde, og har ikke råd til noe som ligner feil symptomer. Så vi fortsetter snart videre mot dagens siste mål: Kinnebu.

Kinnebu

Vi passerer Rossafjell før vi når fjellagshytta, som ligger der som et symbol på en fantastisk frivillig innsats fra Åkra fjellag. Dette ivrige fjellaget har forbedret stiene i Åkramarka betydelig over mange år, og foruten om disse tider, holder de åpent hver søndag, og en del helligdager. Hytta blir siste innsjekking for "Telltur" i dag. Forfrosne går vi ned de siste 2 kilometerne tilbake til Myrdalsvegen.

Middels

Tid: ca. 3-4 timers rundtur

Distanse: ca. 10 km

Høydeforskjell: 100m (totalt 200 m)
Terreng: Småkupert, grusete stier, myrlent, våte partier 

Tørke i Åkramarka

"Aureimyra"

Sommeren har gitt Karmøy en rekordlang tørkeperiode helt fra april til august. Dette har gått ut over drikkevannskildene i marka. Denne uka har vi fått sett resultatene på to turer i Åkramarka. Det er da vi forstår alvoret av vanninghsforbud og grillforbud som ble praktisert i sommer:

Tistreivatnet har sunket 2 meter

Vaulen

Vaulen